Hvordan ser et demokratisk klasserom ut? 

 

for å legge til rette for dybdelæring?

Når det er snakk om dybdelæring, kan man si at dette er det samme som arbeid på tvers av fag innen det samme temaet. (dybdelæring)
Elever skal få lov til å ta del i oppgavegivningen, samt hvilke strategier som skal/kan bli brukt, og hvilke sluttprodukt som skal utformes (presentasjon, digitalt, rollespill, plakat, osv...) 
Dette vil hjelpe elever til å bli mer motiverte for oppgaven/prosjektet, og på denne måten ta vare på de ulike elevforutsetningene i en klasse. 
Læreren skal være klar over at elevene har en medbestemmelsesrett. 
Lærer kan legge til rette for diskusjoner gjerne på tvers av fag. 
Legge opp til sosiokulturell og konstruktivistisk læringsteori/strategi, og styre unna behaviorismen. 
Være bevisst på hvordan man legger opp lekser, og bevisst gjøre elevene på hvorfor de skal gjøre nettopp disse leksene, og hva målet med leksene er. 
Det burde bli tatt hensyn til at elevene skal få lov til å selv legge til rette for når de vil gjøre de ulike gjøremålene i løpet av en uke (lekseplan). 
Å tydeliggjøre læringsmål underveis i læringen. Samt og sette læringsmål for ulike oppgaver/innleveringer sammen med elevene.

7) Hvordan ser et demokratisk klasserom ut? 

 

Vi må forholde oss til at elevene stiller med ulike referanserammer, sammenligninger og assosiasjoner fra media og andre arenaer. Dette må struktureres via begrepslæring, ulik modellering og forskjellige teorier, slik at vi stimulerer til og gir erfaring med aktivt medborgerskap og demokratisk deltakelse. Gjennom skolen skal elevene lære å leve sammen i et demokrati og tilegne seg kunnskap som de kan bruke i samfunnet som samfunnsdeltakere og medborgere (Stray, J. H., 2011, s. 45). Et av læreplanmålene elevene skal nå etter 7. trinn er å: ”formulere eit samfunnsfagleg spørsmål, foreslå moglege forklaringar og belyse spørsmålet gjennom ei undersøking” (Utdanningsdirektoratet, 2013). Her holder det med andre ord ikke at elevene kun leser læreverk og besvarer spørsmål som kunnskapskilde. Skolen skal være en arena hvor mening skapes, utvikles og videreføres (Stray, 2011, s. 45). Undervisningen skal støtte elevenes utforskning og åpne opp for demokratisk betydningsfulle situasjoner, i den forstand at elevene får erfaringer som lærer dem å håndtere muligheter og utfordringer som de vil møte senere i livet (Stray, 2011, s. 56). 

 

Vi må gi elevene et bredt spekter av kompetanser som inkluderer læring om demokratiet, læring for demokratisk deltakelse og læring gjennom å praktisere demokratisk deltagelse. Her vil læring om demokratiet støtte statusformen for demokratisk medborgerskap ved å bygge opp kunnskap om blant annet historikk, organisering og internasjonale forhold. Dette er kunnskaper som legger grunnlaget for deltakelsesaspektet og den andre medborgerskapsformen; rolle. Elevene skal kunne delta aktivt i undervisningen og utvikle ferdigheter i kritisk tenkning og kommunikasjon, for å kunne lære gjennom aktiv og reell demokratisk deltakelse (Stray, s. 107-109).  
 

Et av prinsippene fra opplæringsloven sier at «Elevane får delta i demokratiske prosessar og kan slik utvikle demokratisk sinnelag og forståing for at aktiv og engasjert deltaking er viktig i eit mangfaldig samfunn» (Utdanningsdirektoratet, 2006). Det betyr at en som lærer må legge til rette for at en kan bringe demokratiet og aktuelle samfunnsdebatter inn i skolen. Som et resultat av dette kan skolen være en arena hvor mening skapes, utvikles og videreføres, noe som er i tråd med hva Stray mener vil gi elevene erfaringer som lærer dem å håndtere muligheter og utfordringer som elevene vil møte senere i livet (Stray, 2011, s. 56). Det er viktig å tenke på at: ”All kunnskap vi får, får vi på bekostning av den kunnskapen vi kunne fått hvis vi ikke hadde fått den vi fikk. Valg av tilnærming både opplyser og blinder oss, og for å forstå noe nytt og ukjent, bruker vi ofte kjente bilder på nye områder” (Rønning, R. & Lesjø, J. H., 1996, s. 13). På dette viset unngår vi å snevre inn kunnskapskildene og kompetansen elevene skal tilegne seg, og legger til rette for et bredt spekter av innfallsvinkler og teori. Da vil det også være mye enklere å sikre stimuli, rom for opplevelser, egen refleksjon, dialoger og diskusjoner i læringsfellesskapet. 
 
Eksempel på opplegg for å sikre et personsentrert klasserom (Stray, 2011, s. 142): gjennomføre videokonferanser med aktører med god kompetanse sammen med elevene, forskningsopplegg, elevstyrt undervisning, fordypningsdag, institusjonsbesøk, og ikke minst legge opp til klassediskusjoner og gruppediskusjoner for å sikre at elevene er aktive aktører i egen læringsprosess. Det er viktig å legge til rette for et åpent klasseromsklima, la elevene få sette ord på egen forståelse, lytte til andres og argumentere og reformulere egen oppfatning rundt ulike saker. Elevene er ikke bare en del av en klasse, men også et enkeltindivid som skal blomstre og bli trygg i kunnskapen om, for og gjennom arbeid med demokratiet og medborgerskapsrollen. Hovedformålet med opplæringa er at elevene skal bli selvstendige individ som har respekt for andre mennesker, ulikheter og samfunnet en er en del av (Utdanningsdirektoratet, 2013). Viktigheten av sikre at elevene får erfaringer som lærer dem å håndtere muligheter og utfordringer senere i livet er derfor stor. Inkludering i alle prosessene blir derfor sentralt.

Hvordan ser et demokratisk klasserom ut? 

 

 

Oppgave 6  

Hvordan kan du som lærer utforme klasseregler der du bygger på demokratiske verdier og tradisjoner? Hvordan vil du gå frem? 

 

-       For eksempel ved leselekse, kan elevene få være med å bestemme på hvordan den skal gjennomføres. Om dette er lesebingo, lese inn på ipad eller for en voksen osv. 

-       Elevene kan også få mulighet til å velge lekse; lærer kan gi flere forskjellige typer lekser/oppgaver og elevene kan få velge selv hva de vil. 

-       Ukelekse i stedet for lekse som går fra dag til dag kan være med på å gjøre leksene demokratiske fordi da kan eleven selv bestemme når han eller hun har lyst til å gøre det. 

-       Elevene kan også i samarbeid med lærer bestemme leksene og for eksempel hvordan de skal se ut. 

-       Etter gjennomgang av tema og lekse, kan elevene for eksempel få komme med egne meninger om mengden lekser.

-       Elevene kunne fått velge mellom lekser som skal gjøres på skolen og hjemme. For eksempel hvis det er noen som synes brøk er vanskelig, kan eleven få velge å gjøre dette på skolen for å få hjelp.

 

-       Starte med å snakke om hvordan man vil ha det i klasserommet, også kan elevene få være med å lage regler.

-       Lærer kan komme med noen regler, elevene kan få komme med sine meninger om de. De kan være med på å fjerne eller tilføye regler. 

-       Elevmedvirkning.

-       Mulighet til at alle elevene får si sin mening, stemmen har en betdyning. Alle har rett til å bli sett og hørt. 

-       Elevene må få fullføre tankene sine; fullføre tankene og argumentene sine og presentere en mening.

-       Ingen feil svar – alle har hver sin mening og det er greit. I et fellesskap erfarer barn at alle har forskjellige meninger og tanker. 

-       Åpen for å være forskjellig. 

-       Åpner opp for å kunne ta noen felles avgjørelser innimellom. For eksempel om man skal se film en time, så kan elevene være med på å bestemme film. Eller at alle får sjansen til å stemme. Dette kan også gjelde lesing, arbeid i samarbeid/individuelt. 

-       Lære at flertallet bestemmer.

-       Øve på å ta egne valg alene. Bli selvstendig. Stole på seg selv.

-       Rammefaktorer: hvordan er pultene plassert, plassering av læreren i undervisningen, ikke bare tavleundervisning. Elevene kan for eksempel få komme med forslag innenfor rammer. Og hvordan undervisningen skal foregå. 

-       Elevene kan få komme med forslag til hvem de vil jobbe med.