Jeg har lagt merke til at mange vil fjerne mye av det vi kan kalle kulturarv/tradisjoner. Hva er Norge sin identitet? Hva er Ola Normann stolt av? Mange vil fjerne den kristne formålsparagrafen i skolen. Mange vil fjerne nasjonalsangen vår "Ja vi elsker". Den er ikke tidsriktig mener dem. Hva betyr noe for oss? Hva ligger bak det norske flagget? Er det ikke korset? Det gjenspeiler jo kristendom og man ser korset i de skandinavisket flaggene. Vil man forandre flagget også? Hvorfor beholde det når man tenker på korset? Mange vil fjerne ditt og mange vil fjerne datt.

Jeg synes vi er på vei inn på et galt spor. Vi må ta vare på og verne om det våre forfedre kjempet for, selv om mange fra andre nasjoner flytter hit, og selv om mange mener alt som har med Gud og kristendom og gjøre må bort. Sakte men sikkert så blir vår kulturarv visket bort, og våre barn og barnebarn får ikke ta del i dette. Hvordan kan vi sørge for at ikke alt forsvinner. Hvordan ser vi for oss Norge om 100, 200 eller 500 år? 

Nå som den meget feilaktige påstanden om at Norge er et multireligiøst- og multikulturelt land ? brukes for det det er verdt i nedrivningen av kristendommens bevissthet i folk ? må vi vel snart se i øynene at Grunnloven, nasjonalsangen og flagget går samme veien. Det må forandring til ? eller direkte utslettelse om våre nye landsmenn skal oppleve seg skikkelig inkludert ? spesielt på våre store fest- og høytidsdager. Om ikke det skjer, kan de over tid ikke kjenne seg som en del av det nye felles folk som skal formes. Man er jo godt i gang både med Grunnloven og skoleloven som bygger på Gr.l. Og når man har fått svekket kunnskapene og bevisstheten i tilstrekkelig grad hos den oppvoksende slekt med KRL-faget ? vil det sikkert gå relativt smertefritt å fjerne resten av vår kulturarv ? om ikke kristenfolket nå våkner til kamp. Hvor man vil hen, har jo Bondevik klart demonstrert der har reiser rundt i verden og foreslår KRL-faget som det forenede religionsfag for statsledere. Slikt tror han det blir fred av både til Gud og mennesker! Men etter hvert må en si at det vil være et stort Guds under om kampen kommer ? for nedbyggingen har foregått over atskillige tiår og godt synlig ? og i stedet for kamp har det blitt tilpasning både i kirken, menigheter og samfunnslivet.

Og det er jo selvsagt ut fra deres kommuniserende tankegang at når man ikke kan ha en skolelov som skal være i samsvar med Gr.l s kristne basis i § 2 ? så må denne § også fjernes. Og det har man arbeidet iherdig på de siste årene. Nylig ved et større seminar for samfunnstopper ved Juridisk fakultet ved Universitet i Bergen!

Og det er videre ganske klart at å marsjere rundt på 17. mai med et korsmerke i statssymbolet ? det norske flagg ? det går heller ikke an. Det fungerer ikke inkluderende. Signalene er jo allerede kommet i flere kommunestyresaler om at invandrere føler seg ekskludert med sanger og andakter. Og en liten søt gris på en sykehusdør ? tåler man heller ikke, osv, osv. Og når så lite tåles ? og Allah for dem fremdeles er størst som det ropes ut over byene våre fra en rekke minareter ? må selvsagt det få komme til uttrykk på en slik dag som den 17. mai som etter hvert må bli flerkulturell.

Og så er det Bjørnsons og Nordraaks nasjonalsang ? som synges med fynd og klem fra tusener av glade struper: Det må jo føles aldeles forferdelig langt ned i sjelerota når man bl.a. synger fra hjertet: ?Norske mann i hus og hytte takk din store Gud, landet ville han beskytte skjønt det mørkt så ut.? Man kan selvsagt bringe inn den forståelsen av Gud som man har i Sarons Dal og i NRK og de fleste større media ? at Gud og Allah er en og samme person. Filologien peker jo den retning ? så da er det ikke grunn til å gå dypere inn på deres totalt forskjellige natur, vesen og egenskaper som bl.a. kommer til uttrykk i den sorte sten i Mekka ? i motsetning til barnet som ble født i Betlehem og satte sitt rettferdige liv inn på et kors for å redde en fallen menneskeslekt.

Endelig kommer vi til nasjonalsalmene våre ? ikke minst Blix`s ?Gud signe vårt dyre fedreland,-? Kringkastingssjef Førde prøvde jo å få slutt på å åpne hver søndag morgen med denne salmen, men ramaskriket ute i folket ble så høylydt at han ga opp prosjektet. Men i vår moderne tid ? selv om Ø. Andersen kalte det et ondt uttrykk ? må en vel regne med en strøm av tolerante og inkluderende argumenter med FN i ryggen for å få salmene bort. En verden, en hymne og en Grunnlov ? som selvsagt ikke har noe med vårt gamle velprøvede fundament å gjøre ? er det mål man har både med EU og internasjonaliseringa.

I mens har vi det ganske fredelig og godt ? og de eneste som ikke er fredelige og gode ? er slike som bl.a. undertegnede som kan finne på å skrive slike provoserende og uroskapende fremtidsvyer som ligger hinsides alt det som noensinne kan hende i vårt kjære fedreland. Når man likevel er så frimodig at man gjør det - så kommer det av at man nå har skrevet og talt om slike emner i over 30 år og registret at det går ?den veien høna sparker? ? som bekjent bakover ? og godt i samsvar med det en fryktet ville bli utviklingen.

Så har man da valget å melde seg inn i de tilpasningsdyktiges rekker og ha det godt så lenge det varer, evt. gjemme seg og forholde seg taus ? eller å prøve med frimodighet å peke på de grunnleggende goder som dannet basis for vårt land og folk og som har bevist sin bærekraft og satt oss i stand til å tjene Herren like til verdens nede. En hadde håpet at mange skulle samle seg om den oppgaven ? men i stedet blir det færre og færre ? og vi utnevnt til ?fundamentlister? og det som verre er. Riktig så ille som det var for Paulus ? uten sammenligning for øvrig da alle forlot han til rettsaken i Rom ? kan man ikke si det er, men man forstår stadig bedre Jeremias i hans hjerteskjærenede jammer i for eks. kp. 12 og 15. Men Herren stod dem bi! Nå, det får nå bare våge seg ? for bakenfor striden kommer millioner på millioner i en uendelighet av år i evigheten ? som vi mer og mer lengter etter ? og menigheten sukker etter: Ja, kom Herre Jesus, kom snart! 

«Mitt lille land» er skrevet av Ole Paus. Den har kvaliteter som en nasjonalsang. Etter den grusomme ulykken som traff vårt land 22.juli, ble «mitt lille land» ofte spilt for å trøste oss alle. «Ja vi elsker» gir og en forståelse som har slått sine røtter i nasjonalromantikkens tid. men det treffer oss ikke lengre i dagens virkelighet. Denne «saganatt» som «senker drømmer» sier ikke så mye lengre. 

Det avdempede og lyriske bilde av Norge i Ole Paus sin sang, gir en bedre innlevelse i de nasjonale verdier i en ny tide. Derfor mener jeg at vi egentlig nå har en ny nasjonalsang 

Norge trenger en nasjonalsang, og det har vi i dag. Hvorfor i alle dager skal vi fjerne den da? «Ja vi elsker» er en sang om fedrelandskjærlighet, som har runget fra alle kanter av landet i mange, mange år. Den er lett å synge med på, og har god trøkk i seg når alle landets korps setter i gang på 17 mai. Den har lang tradisjon i Norge, og er så elsket at den regnes som nasjonalsang, selv om den ikke er det offisielt. Den ble skrevet i en helt annen tid enn den vi har i dag, likevel har den eldet seg godt. Sangen drar fram gode sider av et sterkt Norge i krig, men drar også fram hvordan de skandinaviske landene har kommet seg over uenighetene fra fortiden, og i dag står som «tre brødre sammen». Å hevde at vi burde forkaste denne viktige delen av vår historie, bare fordi enkelte deler av sangen ikke passer like godt inn i dag, er veldig dårlig gjennomtenkt. Skal vi kaste alt som er viktig for oss som nordmenn bare fordi samfunnet har gått videre? Nei, vi som samfunn må klare å holde flere tanker i hodet samtidig, og se at dette er en historisk tekst med stor betydning, men likevel klare å ikke være blindt enig med alt den sier. 

Å erstatte «Ja vi elsker» med «Mitt lille land» er uansett veldig merkelig. Den virker vanskelig å synge til i store folkemengder, og har veldig lite trøkk bak seg. Det er en fin sang til sin bruk, med en solist på en rolig konsert, men en nasjonalsang må være noe mer. «Ja vi elsker» derimot er nettopp det. 

Allerede i ingressen blir forfatterens budskap poengtert. Det blir understrekt i teksten at det er viktig med en nasjonalsang som får frem et bilde av Norges vakre natur og kultur. Noe de mener «Ja, vi elsker dette landet» ikke får frem. Forfatteren bruker «mitt lille land» som et symbol på hvor sterkt vi sto sammen etter 22. Juli.  

Ja, vi elsker! 

Teksten på «Ja, vi elsker» er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson, og sangen ble første gang fremført offentlig 17. mai 1864. 

– Teksten til nasjonalsangen vår er jo en litterær tekst som må tolkes inn i sin tid, sangen tross alt er 150 år gammel. 

– Her er det ordvalg og patos, som vi ikke ville valgt i dag. Det gjelder også sanger, som «Mellom bakkar og berg» og «Gud signe vårt dyre fedreland. 

-  Jeg mener at den nasjonalsangen vi har skal fortsette og være, den har vi hatt i flere år og         det er blitt til en tradisjon. Den beskriver Norge på en bra måte, og hvordan ting har vært i landet før. 

Det er ikke noen introsang til en tv-serie det er snakk om som man bare kan erstatte etter hver sesong, men er faktisk en sang som har vært en del av Norge helt siden vi fikk vår egen grunnlov. 

Det skjer mye endringer i landet, og vi har fått nye kulturer som vi ikke har hatt før, vi trenger ikke å endre på alt fra gammelt av. Vi burde da beholde vår nasjonalsang «Ja, vi elsker», som bringer frem det norske. Sangen bringer også Norges borgere tettere, på 17.mai. Synges sangen i kor. 

Sangen «mitt lille land» ble opprinnelig laget i forbindelse med spørsmålet om at Norge skulle bli en del av EU. Det handler om ting som har skjedd i Norge, f.eks. det som skjedde 22. juli 2011. Jeg syntes en nasjonalsang skal handle om hvor fint landet er, og vårt land er spesielt med naturen, de dype daler, fine fjorder og høye fjell. Derfor er «Ja, vi elsker» en perfekt sang som nasjonalsang, og det hadde vært rart med ny nasjonalsang etter så mange år.