C)Dybdelæring/Overflatelæring
Regelverk/ Tankesett
Hvordan motvirke dette?

Vi må bli flinkere til å se det sentrale i faget og prioritere disse områdene. Gruppestørrelsen og spriket mellom elevene innad i gruppa vanskeliggjør dybdelæringa. Eksamen blir litt styrende. Vi blir litt for ofte hengende i det kjente pga konservative tankesett. Å få se sammenheng mellom utplasseringer ute i bedrift og teorien de lærer på skolen er positivt og god læring. Tenke tverrfaglig, og gjerne få mer forslag til tverrfaglige FYR-oppgaver.

Ingeborg Heinrich 
Kjerstin Haaland 

Oppgave 1:
A. Rekkeframlegg 
 
B. Diskuter hvordan man kan lykkes med dybdelæring i egne fag.
Matte:
- færre forskjellige temaer
- sentralgitt eksamen styrer mye, liten del som krever anvendelse og evne til å resonnere
KØ:
- fokus på færre temaer(mulighet til å velge)
- organisering internt på skolen
- fokus på grunnleggende prinsipper i alle aktiviteter
Generelt:
- Jobbe tverrfaglig
- Ha et blikk på de andre fagene, lærerne må samarbeide på tvers av fag
- tørre å bruke litt tid
Yrkesfag:
- tverrfaglighet, yrkesretting, virkelighetsnær undervisning/oppgaver
- variasjon
 
C. Overflatelæring: hva er det og hvordan motvirker vi dette?
Det blir overflatelæring når:
- du er redd for å ikke gå gjennom alt
- dokumentasjonskrav/ klagemuligheter
- lar læreboka styre
Kan motvirkes ved:
- gi rom for refleksjon
- kunne diskutere med medelever 
- gi elever eks på når elevene kan få bruk for/anvende kompetansen

Oppgave 1: 

A: Rekkeframlegg 

Enklere å jobbe med dybdelæring når man har flere timer per uke. God tid til rike oppgaver med flere kompetansemål. 

Prøver å se kompetansemål opp mot samfunnet og hverdagen, nåtid og fortid. 

Forkaster «oppgulp-oppgaver». Benytter begreper og henviser til temaer vi har gjennomgått tidligere i videre arbeid. 

Utfordring er tid, antall kompetansemål, forskjell på fellesfag og programfag når det gjelder tid, i programfag kan man plutselig få oppdrag utenfra, som «stjeler» tid. Elevers forskjeller innen kompetansen kan være utfordrende, positivt og negativt. Bruker en del tid på å nå frem til enkelte elever, motivasjon og læremetoder. 

Hvilke spørsmål elevene er vant med å få, påvirker hvordan de tenker og tar inn stoff. Utfordring å få elevene til å anvende fakta, ikke bare ramse opp. 

Vanskelig å si at man jobber nok med dybdelæring. Man ønsker eller trenger alltids mer sammenhengende tid. 

Et ønske er å ha fagdager f.eks. en dag i måneden. 

B: Hvordan kan vi lykkes med dybdelæring? 

Gjøre elevene bevisste på at dette vi går igjennom nå skal vi bruke videre i skolen. I tillegg vise elevene hvordan denne kunnskapen kan anvendes i samfunnet nå og i framtida. 

Forberede elevene til høyere utdanning og yrkesliv. Verb som brukes nyttig: å redegjøre og å drøfte 

Kutte ut lekseprøvene. Mange elever ønsker oppgaver fremfor prøver. 

Jobbe for at elevene skal prioritere skolen. For å få til dette kan vi engasjere de foresatte enda mer i skolen. Gjøre de foresatte mer bevisst på hva som gjennomgås og type vurderingssituasjoner. Gi elevene i oppgave å snakke om temaet eller oppgaven hjemme. 

Ambisiøse elever får tilgang til høyere litteratur. Lærelyst. 

Øke leselyst: Klassen leser samme bok og diskuterer innhold. Sammenligne bok og film. Relaterer til eget liv. Se at man kan få mye ut av en bok. 

Løs opp timeplanen – gi flere muligheter. 

Leksehjelp, studieverksted. Gi elevene mulighet til å forberede, diskutere, fordype seg i fag osv. Sette opp regnekurs, lesekurs m.m. til elever, uansett nivå. 

Færre elever per lærer. Større rom for diskusjon, hver elev har større mulighet for å bli hørt og sett, tørre å reflektere i plenum. 

Mindre undervisning på skolen, mer arbeid og utforsking mens lærer er til stede. Maks 15-20 minutter på undervisning, deretter diskusjonsoppgaver, elevene sitter i grupper og reflekterer, drøfter, lærer går rundt og stiller spørsmål, veileder, utfordrer osv. 

Oppgaver på tvers av fag. 

 

C: Ulike faktorer kan hindre dybdelæring. 

Regelverket er for rigid, gi oss muligheten til å være lærer. Nå er det for formelt og regelstyrt. Mye som skal dokumenteres – tar tid fra undervisning. 

Friheten til hver enkelt lærer er innstrammet. Ønsker å ta i bruk andre arenaer enn klasserommet i tillegg til at ledelsen stoler på at vi gjør det vi skal gjøre. 

Tid: samkjøring

Ressurser – voksne 

Elever er drillet både fra hjemmet og kanskje også barneskole(?) på prøver og karakterer. Fokus blir på testing og ikke på kompetanse. Elevene er opptatt av overflatelæring.  

Timeplanlegging. Sårbarhet rundt fravær, går utover læringsutviklingen. 

Motvirke overflatelæring: 

Unngå tallkarakterer i stor grad.  

Vurdering for læring. 

Egenvurdering. 

Dialog rundt kompetanse. 

Tydelige kriterier som elevene har god innsikt i.

Muligheter:

Jobbe på tvers av fag, samme tema i flere fag – dette betyr at læreplaner også må samarbeides om, styrke hverandre. Lettere på ungdomsskolen. 

Læringsstrategier – bevisstgjøre elevene.  Bruke hjelpemidler aktivt og i alle fag. 

Alternative læringsarenaer

Tørre å stoppe opp

Se mer til den overordnede delen og kjerneelementer.

Tilpasse seg elevmassen i så stor grad det går.

Rød tråd hele veien. 

C) Hva kan hindre dybdelæring?

Hvordan kan vi motvirke overflatelæring?

Gruppearbeid, gruppe 20 

Oppgave 1 

Rekkeframlegg 

norsk :

NEI:  norsk , variasjoner i nivå gjør det vanskeligere med dybdelæring. 

JA: produksjon av egne tekster. 

Naturfag,vgs : 

JA:  inngår i  forklaringer ,spørsmål, videoer 

 NEI : flere praktiske metoder 

 

Matematikk, uskole: 

Ungdomsskole : 

Store nivåforskjeller 

JA: Læreverket kan bidra til dybdelæring, flere forskeroppgaver 

NEI:  Ønsker mer tid til praktisk, iPad er mindre bra enn PC. 

 

 

Kroppsøving 

praktisk 

NEI: mye teori - å gå videre, mye kjenne til. 

Å kjenne til kan være nyttig i kroppsøving. 

JA : se noen sammenhenger, øve på perioder med egentrening. 

 

Uskole 

Mat og helse 

administrasjon 

Nei : ønsker mer fokus på å lage mat, for mye teori om mat 

JA: I de tilfellene elevene får lov til å planlegge og lage et sunt og godt måltid selv. 

Samfunnsfag, kø og krle :

Samfunnsfag: lett å drive dybdelæring, produserer lærestoff selv ut i fra rammer,  

Kø: oppstykket, ønsker aktivitet og lite prat. 

Krle: boka og den smale sti. 

Generelt : 

Bundet av boka, for liten vekt på dybdelæring, ryddig for de som trenger faste rammer. 

Dybdelæring forutsetter gode fagkunnskaper og motivasjon hos lærer. 

Lærebokas oppbygning kan være en demper på dybdelæring. 

Digitale ferdigheter: Fremmer ikke alltid dybdelæring.(strøm på læreboka. Bruk av iPad) 

Dybdelæring kan være vanskelig for de elevene som har lærevansker (lett å bruke enkle og konkrete oppgaver) 

Det å gå i dybden stiller krav til eleven. 

Dybdelæring kan gjerne forutsette en del differensiering slik at elevene kan finne noe som passer for seg. 

Å lage egne bøker kan være et virkemiddel. Elevene får et eieforhold til kunnskapen. Måla er forutsetning for boka. 

FREMMER DYBDELÆRING: 

Godt samarbeid om dybdelæring på skole 

Deling mellom lærere. 

God kompetanse i faget. 

Bruk av metoder som gir elevene et eieforhold til lærestoffet. 

Videreføring av gode metoder fra skoleår til skoleår. 

HEMMER DYBDELÆRING: 

Å ha fag som man egentlig ikke har god kompetanse i. 

Lærebokas oppbygning. 

For lite prioritering av ikke-basisfag. 

Læreplanen legger ikke vekt på det. 

 

 

 

 

 

 

 

Fokusere på prosess, at veien er like viktig som målet

Vi sitter med en opplevelse av at praktiske fag/programfag er lettere å bedrive dybdelæring vs for eksempel matematikkfaget.

Metodetanker: Kan dette ha noe å si for dybdelæring? Mer praktisk tilnærming i matte også

 

 

 

 

 

C - hva hindrer dybdelæring?

Elevkultur- Karakterjaget - veldig fokus på prestasjon i faget, fra tema til tema.

Vanskelig å dokumentere/forklare nivå på dybdeforståelse - fordi profesjonelt skjønn vil komme inn til en viss grad? 

Temaer i enkelte fag gjør at det blir umulig å ikke ha temaer og deretter "snittvurdering" av karakterer - eks NF: DNA vs fysikk

Eksamensform har mye å si, begge veier

"Skal igjennom" - har ikke samvittighet til ikke å gå videre - SENTRALGITT EKSAMEN er veldig styrende her.

Læreplanene er for omfangsrike i forhold til timetallet. (matte)

Lærernes bruk av lærebøker - kan ta selvkritikk på bruken her, den hjelper i planleggingen, men kan virke hemmende på noen elever. Hindrer den dybdelæring?