<?xml version="1.0"?>
<rss version="2.0">
   <channel>
      <title>Kina under Imperialismen by Marius Soløst</title>
      <link>https://padlet.com/msolost/ytxwczt8xbwm</link>
      <description>Av Tuva, Moperhl, Elizabeth, Aurora og Marius</description>
      <language>en-us</language>
      <pubDate>2019-01-08 09:33:14 UTC</pubDate>
      <lastBuildDate>2024-07-10 22:14:06 UTC</lastBuildDate>
      <webMaster>hello@padlet.com</webMaster>
      <image>
         <url></url>
      </image>
      <item>
         <title>Illustrasjon: Det britiske Ostindiakompaniets jernbekledde dampskipet senker kinesiske krigsjunker den 7. januar 1841. Av Edward Duncan 1843. </title>
         <author>moperhllaurein</author>
         <link>https://padlet.com/msolost/ytxwczt8xbwm/wish/318213121</link>
         <description><![CDATA[<h1>(07/04/2017). <em>1870-1914 – IMPERIALISME OG KOLONISERING</em>. Hentet den 8. januar 2019 fra https://www.mennesket.net/nyere-historie/industrialisering/imperialismen/</h1>]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/346337468/642a25d0be0f65706174c9aac6217da3/Destroying_Chinese_war_junks_by_E__Duncan_1843.jpg" />
         <pubDate>2019-01-08 10:03:57 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/msolost/ytxwczt8xbwm/wish/318213121</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Kina etter kolonioppløsningen</title>
         <author>msolost</author>
         <link>https://padlet.com/msolost/ytxwczt8xbwm/wish/318214352</link>
         <description><![CDATA[<div>De to opiumskrigene og de urettferdige fredsavtalene som ble inngått i etterkant, svekket keiserdømmet. Mange andre land valgte å følge i britenes fotspor, og tok seg nytte av Kinas svært sårbare stilling. Nasjonene innførte påtvungne traktater som innskrenket på sett vis kinesisk territoriell integritet, forvaltning, politikk og rettspleie. Denne innflytelsen førte til politisk urolighet i Kina. Den reelle makten lå nå altså i hendene på utlendinger. Dette i kombinasjon med fattigdom førte til nasjonale strømninger som ønsket å drive ut de fremmede maktene. Vestmaktene slo ned militært på opprør, blant dem har vi Tàipíng-opprøret (1850-1864) og bokseropprøret (1898-1901). Unge embetsmenn ønsket å styrte det daværende Qīng-dynastiet for å opprette en sterk militær republikk. Et militært opprør i 1911 i Wǔhàn førte til at i 1912 ble folkerepublikken Kina opprettet med Yuan Shikan som president. Flere hundre år med keiserdømme var over og Kina var nå blitt til en republikk. </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-01-08 10:07:59 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/msolost/ytxwczt8xbwm/wish/318214352</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Kinesisk te, porselen og silke</title>
         <author>tuva_2000</author>
         <link>https://padlet.com/msolost/ytxwczt8xbwm/wish/318215443</link>
         <description><![CDATA[<div>I Storbritannia hadde folk fått sansen for kinesisk te, porselen og silke, og slik ble Kina et attraktivt land for britene. Kina var ikke interessert i industrivarer som betaling for produktene, da keiseren mente at de hadde alle kvalitetsvarene de trengte. Den eneste valutaen kineserne godtok var sølv, men britene ville betale med opium da de hadde god tilgang til dette narkotiske stoffet i India. I Kina hadde opium tidligere blitt brukt som medisin, men også som et rusmiddel, og derfor var opiumer forbudt i Kina var opium forbudt, som en følge av alle sosiale og personlige tragedier stoffet førte til. Da opiumet likevel ble importert til Kina, ble konflikten mellom britene og kineserne et faktum, og opiumskrigene var i gang.</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-01-08 10:10:28 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/msolost/ytxwczt8xbwm/wish/318215443</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Kina i dag</title>
         <author>msolost</author>
         <link>https://padlet.com/msolost/ytxwczt8xbwm/wish/318215547</link>
         <description><![CDATA[<div>Kina i dag er et land som er kjent for deres store befolkning og eksport av varer. <br>Befolkningstallet i landet er 1 415 045 928, men de har en høy barnedødelighet på 9 barn per 1000 levendefødte. I tillegg er vaksinering mot meslinger høyt prioritert og 9,9 av 10 barn har fått denne vaksinen. I Kina har 9,5 av 10 tilgang til rent vann og 9,65 av 10 personer over 15 år kan skrive og lese. <br>Hovedeksporten til Kina består av elektroniske produkter, olje/oljeprodukter, kjemikalier, tekstiler og lettere industriprodukter. Kina har i senere tid økt investeringene sine i Afrika, Europa og Nord-Amerika. Noen som gjenspeiler seg i eksporten er yrkessektoren i landet som består av industri, service og litt jordbruk.</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-01-08 10:10:47 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/msolost/ytxwczt8xbwm/wish/318215547</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Forhold utenfor og inne i Kina som gjorde det mulig å kolonisere områdene</title>
         <author>aurora_vannebo</author>
         <link>https://padlet.com/msolost/ytxwczt8xbwm/wish/318221238</link>
         <description><![CDATA[<div><strong> </strong>Shanghai, Kanton og Hongkong ble britiske kolonier, britene brukte opium som et verktøy for å kolonisere disse områdene som var store havnebyer i Kina. Opiumet som britene hentet fra en av sine andre kolonier, India,  gjorde kineserne avhengige og omkring 1830 var opium den største inntekten England hadde.</div><div> </div><div>Når kinesiske myndigheter ødela opiums-lagrene til England, iverksatte England en handelsblokade og sperret alle kinesiske havnebyer. England hadde en stor flåte og hadde i 1807 tilegnet seg flåten til Danmark-Norge, dette ble et stort tilskudd til en allerede stor flåte. Kina hadde ingen særlig flåte å stille opp med mot denne store flåten. Handelsblokaden gjorde at Kina ikke kunne handle med resten av verden. Dette var et sterkt bidrag til at England kunne kolonisere Kina. </div><div> </div><div>Det som til slutt knakk Kina og deres havnebyer, var opiumskrigene mellom britene og kinesiske myndigheter (1839-1842 og 1856-1860) og det ble ekstra ødeleggende når Kina ikke hadde noen egen flåte som de kunne bruke for å forsvare seg fra den britiske blokaden.</div><div> </div><div> </div><div>Heum, T., Martinsen, K. D., Moum, T., Teige, O. (2013). <em>Alle tiders historie </em>(1.) Oslo: Cappelen Damm.</div><div> </div><div>Hutchison, R., (25.09.2017). <em>Kina. </em>Hentet fra <a href="https://ndla.no/subjects/subject:9/topic:1:182163/topic:1:167555/resource:1:167647">https://ndla.no/subjects/subject:9/topic:1:182163/topic:1:167555/resource:1:167647</a> 08.01.2019</div><div> </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-01-08 10:33:22 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/msolost/ytxwczt8xbwm/wish/318221238</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Hvorfor var disse produktene attraktive for britene?</title>
         <author>tuva_2000</author>
         <link>https://padlet.com/msolost/ytxwczt8xbwm/wish/318686620</link>
         <description><![CDATA[<div>På 1800-tallet var britenes tørste etter te uutslukkelig. Te var britenes foretrukne drikk, og allerede på slutten av 1700-tallet importerte Storbritannia 15 000 tonn te fra Kina hvert år. Kongen la 100 prosent importskatt på te, og med den høye te-skatten som Kina måtte betale, ble det god foretning for britene da de kunne betale sine utgifter med skatteinntektene. Den økonomiske fordelen, og tilgangen til te var årsaken til at Kina og den kinesiske teen var attraktiv for britene. I tillegg var porselen og silke eksklusive varer, og dermed ga det høy status å ha tilgang til disse varene. </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-01-09 09:34:39 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/msolost/ytxwczt8xbwm/wish/318686620</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author>msolost</author>
         <link>https://padlet.com/msolost/ytxwczt8xbwm/wish/318697862</link>
         <description><![CDATA[<div>Kinas Historie (u.å.) I Wikipedia. Hentet 9. januar 2019 fra: <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Kinas_historie">https://no.wikipedia.org/wiki/Kinas_historie</a><br><br>Sammenlign land (u.å). Fn. Hentet 9.januar 2019 fra:<br><a href="https://www.fn.no/Land/Sammenlign-land/(country1)/306/(country2)/263?fbclid=IwAR153RSrZp-o_xuYniw6Jv4UHpTgT-KWxqivUwsk2MPHq_DfI_hk3XgB0io">https://www.fn.no/Land/Sammenlign-land/(country1)/306/(country2)/263?fbclid=IwAR153RSrZp-o_xuYniw6Jv4UHpTgT-KWxqivUwsk2MPHq_DfI_hk3XgB0io</a><br><br>De ulikeverdige traktater (u.å.) I Wikipedia. Hentet 9. januar 2019 fra: <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/De_ulikeverdige_traktater">https://no.wikipedia.org/wiki/De_ulikeverdige_traktater</a><br><br>Hutchison, R., (25.09.2017). <em>Kina. </em>Hentet fra <a href="https://ndla.no/subjects/subject:9/topic:1:182163/topic:1:167555/resource:1:167647">https://ndla.no/subjects/subject:9/topic:1:182163/topic:1:167555/resource:1:167647</a> 08.01.2019<br><br>Heum, T., Martinsen, K. D., Moum, T., Teige, O. (2013). <em>Alle tiders historie </em>(1.) Oslo: Cappelen Damm.<br><br>Kina (u.å). Fn. Hentet 9.januar 2019 fra:<strong><br></strong><a href="https://www.fn.no/Land/Kina">https://www.fn.no/Land/Kina</a><br><br>Hellum, Lars Terje (u.å).<em>1840-1914 - imperialisme og kolonisering</em>. Hentet fra:  <a href="https://www.mennesket.net/nyere-historie/industrialisering/imperialismen/">https://www.mennesket.net/nyere-historie/industrialisering/imperialismen/</a><br><br>Søgaard, Louise &amp; Sütcü, Emrah (04.08.2017). <em>Skruppelløse briter innhyllet Kina i opiumståke</em>. Hentet fra: <a href="https://historienet.no/sivilisasjoner/kina-i-oldtiden/skruppellose-briter-innhyllet-kina-i-opiumtake">https://historienet.no/sivilisasjoner/kina-i-oldtiden/skruppellose-briter-innhyllet-kina-i-opiumtake</a></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-01-09 10:21:49 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/msolost/ytxwczt8xbwm/wish/318697862</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author>msolost</author>
         <link>https://padlet.com/msolost/ytxwczt8xbwm/wish/318698890</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/32/China_imperialism_cartoon.jpg/540px-China_imperialism_cartoon.jpg" />
         <pubDate>2019-01-09 10:26:38 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/msolost/ytxwczt8xbwm/wish/318698890</guid>
      </item>
   </channel>
</rss>
