"Personalet skal gi barna kjennskap til og markere merkedager, høytider og tradisjoner i den kristne kulturarven."

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen (brosjyre)
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/

Gud, Jesus og Den hellige ånd blir kalt den Treenighetslæren. 

Den norske kirke 

Den katolske kirke 

 

Pinsebevegelsen 

Læstadianismen

Kristendommen kom til Norden for noe mer enn tusen år. Kristendommen dominerte i størstedelen av Europa og presset norrøn religion i Norden. Det var mange vikinger som dro på tokter og kom da i kontakt med kristendommen. Den nye regionen passet godt inn godt sammen med den politiske utviklingen i den tiden da flere ønsket å samle landområder til ett rike. Flere av dem som ville bli konge over et samlet Norge, prøvde å kristne landet samtidig.  De møte stor motstand og flere mislyktes, men kristendommen fikk stadig sterkere fotfeste i landet.  

I ettertid Olav Haraldsson ( Olav den Hellige) blitt ståendene som den som innførte kristendommen i Norge. 

 

Norsk kultur ble gradvis gjennomsyrt av kristendommen. Kongene var kristne og sørget for at lovverket var kristnet. Det regulerte mange sider ved dagliglivet, fra matregler til ekteskapsinngåelse og bestemmelser om hviledager og fester. 

 

Kristendommen var den ensete tillatte religion, men i nordområdene der landegrensene var flytende, levde samisk religion vider i flere hundreår.

 

Under opplysningstiden på 1700 tallet ble spørsmålet om religions sannhet og religionsfrihet viktig. utkastet til Norges grunnlov i 1814 hadde en paragraf som slo fast på prinsippet om religionsfrihet, men falt ut i løpet av redigeringsprosessen. 

 

Den katolske kirke etablerte seg i Norge og mange av de nye kirkesamfunnene hadde vokst frem i Europa og USA på 1700- og 1800- tallet. 

 

Det religiøse mangfoldet øket på 1900- tallet, først med flere kristne menigheter og grupper. Etter 1970 kom flere religioner til landet på grunn av innvandring og de siste ti årene er mange kristne migranter som ikke er lutherske, kommet til Norge. 

 

Statskirke ordningen ble opphevet i 2012 og Den norske kirke er nå en fri folkekirke , altså en kirke for flertallet av befolkningen. 

 

Det har vist seg at kristendommen har vært kontinuerlig endringer og at det norske samfunnet har gått fra være forholdvis enhetlig til å bli sammensatt og mangfoldig livssynsmessig 

Kilde:  Sødal, K, H. (2019). Kristen arv og tradisjon i barnehagen. (utg. 6). Cappelen Damm Akademisk

 

            • Advent og Jul 

            • Faste og Påske 

            • Kristi himmelfart og Pinse 

 

Mange katolske og ortodokse kristne feirer helgenfester og særlig markere, for eksempel; Maria- fester, Frans av Assisis eller mikkelsmesse. 

 

Kilde: Sødal, K, H. (2019). Kristen arv og tradisjon i barnehagen. (utg. 6). Cappelen Damm Akademisk 

 

Først og fremst er det viktig med foreldresamarbeid med avklare sammen og kunne legge til rette for alle. Foreldrene bør være med å drøfte hvilken markeringer som skal markeres, derfor er det viktig opplyse og informere. 

Barna bør lære hvem som feirer høytiden (kristne, muslimer, jøder osv.), hvorfor gjør de det og hvordan det kan foregå. Dette er forutsetter tilnærminger som formidler litt av det høytiden betyr religiøst sett, læremessig og praktisk.  

 

Jul

            - Bake pepperkaker, lage julepynt eller julegave. 

            - Julevanding i kirken, da blir barna kjent med nærmiljøet og får kulturkunnskap

            - Lucia  

            

 Påske 

            - Å lage kyllinger eller dekorere egg kan være gode løsninger siden symbolikken så tydelig er knyttet til nytt liv. 

            - Samlinger 

Winje, G. (2020). Høytidsmarkering i barnehagen. (utg. 1). Cappelen Damm Akademisk 

Til forskjell fra den katolske kirke, har ikke den ortodokse kirke en internasjonal organisasjon, med et sentrum og overhode. Den Ortodokse kirke er selvstendige kirker, med egne overhoder.  

 

Den første ortodokse menigheten i Norge var grunnlagt i år 1931. Menigheten heter Hellige Nikolai og ligger i Oslo. Den ortodokse kirke er en av Norges mest hurtig voksende religioner. 

 

 

I den ortodokse lære er herliggjøring og guddommeliggjøring menneskets hovedmål. Det vil si at mennesker kan forvandles og etter hvert forenes og oppnå likhet med Gud. Guddommeliggjøringen kan ikke skje for menneskene før en dommedag inntreffer. De ortodokse besøker ofte steder der helgener er gravlagt, dette er for å formidle en guddommeligkraft og helbredelse. De oppsøker disse relikviene for å berøre skjelettet til helgene. Relikviene er pakket inn. Det er viktig for dem at en liten del av helgenen er med i gudstjenesten. Dette er viktig for de ortodokse for da skjer det mirakuløse transformasjoner. Vin blir Jesu blod og brød blir Jesu legeme. 

 

Ikoner er viktig for den ortodokse kirken. Derfor ser man ofte bilder i kirkene og i hjemmene til de ortodokse kristne. Ved disse bildene ber dem ofte morgenbønn eller kveldsbønn. Disse ikonene er bilder av viktige helgener. Ikonene viser frem til de helliges nærvær og dette tilber de ortodokse kristne. Ikonene har som oftest en gyllen bakgrunn. Dette er for å synligjøre den guddommelige virkeligheten. En av de viktigste helgene er Jomfru Maria. En av grunnene til at de verdsetter Jomfru Maria var fordi hun var villig til å føde Gud. 

 

Thorbjørnsrud, S. B., Kværne, P. (2022, 20.06) Den ortodokse kirke. SNL, Store norske leksikon. https://snl.no/den_ortodokse_kirke. 

 

For protestantene er følgende forhold viktige: Grunnlaget for troen er Bibelen og det er bare Bibelen som kan være grunnlaget for den kristne tro. Kjerneinnholdet i Bibelen er, for protestantene, at Jesus Kristus er menneskehetens frelser og alt annet skal forstås i forhold til dette. Videre skal den enkeltes tro hvile på det man hører, og derfor er det forkynnelsen som ligger til grunn for troen på Jesus Kristus, slik det høres i prekenen, forkynt i samtaler eller salmer eller lese i Bibelen. Ingen ytre autoriteter – kirken eller fyrstelig makt – kan derfor tvinge den enkelte til å tro. Den enkelte kan heller ikke redde seg selv, men rettferdiggjøres gjennom sin tro og tro er tillit. Sammenlignet med Gud, har ikke mennesket fri vilje; mennesket er en synder og kan bare ta imot Guds kjærlighet og tilgivelse i tillit.