Strategiworkshop DKAF by

Oppgaver:

kjersti_flaten2 — 2018-04-17 11:42:46 UTC

Oppgave 1: Kjennetegn på hvordan vi jobber og på våre tjenester

a) Hva betyr de enkelte kjennetegnene?

b) Hvilke(t) kjennetegn skal ut?

c) Hvilke(t) kjennetegn skal inn?

Oppgave 2: Hva bør være de tre prioriterte leveranser/temaer/prosesser de neste fire år?

Foreslåtte kjennetegn fra ledergruppen:

kjersti_flaten2 — 2018-04-19 06:34:59 UTC

Digitalt: digitalt som førstevalg, bedre kobling mellom fag og teknologi

Systemisk: jobbe gjennom andre for fylkesmenn og skoleeiere

Tilpasset: differensiere virkemidlene ut fra brukernes behov

Forenklet: forenkle styringskompleksiteten og tilpasse virkemidlene

Samordnet: opptre helhetlig gjennom å se virkemidler i sammenheng, samarbeid på tvers i og utenfor egen sektor

Gruppe 4:

2018-04-19 07:24:57 UTC

Oppgave 1:
a)
Digitalt: integrert del av hvordan vi jobber. Utnytte mulighetene som er der.
Bør det stå som eget område når det skal være integrert i alt vi gjør?

Systemisk: jobbe gjennom fylkesmenn og skoleeiere for å få bedre tjenester ++. Tydelig arbeidsdeling.

Tilpasset: ta hensyn til brukernes behov. Samme tiltak trenger ikke å passe for alle. Snakke med brukerne.

Forenklet: Vanskelig å forstå. Systemisk og tilpasset kombinert i ett punkt? Oversikt. Konsistent bruk av virkemidler.

Samordnet: lett å forstå. Fornuftig.

b)
- ta vekk digital (må integreres i alt vi gjør), systemisk (del av samordnet) og forenklet (del av tilpasset og samordnet. Jobbe helhetlig).

- beholde tilpasset (brukerorientert) og samordnet

c) Modig, empatisk og tydelig
- Hva gjør at det blir et godt kjennetegn? Skal det gjennomsyre alt vi gjør? Må være lett å huske for at det skal jobbes etter.

De tre kan være alternative kjennetegn:
- Modig: Ikke dekket av punktene
- Empatisk: kan tolkes som tilpassing - men er mer enn det.
- Tydelig: samordnet helhetlig, forenklet.

Oppgave 2: Hva bør være de tre prioriterte leveranser/tema/prosesser?
- Revidering av læreplanverk (fagfornyelsen/tilbudsstruktur)
- DKOM
- Barn og unge med særskilte behov (bredt forstått). Hva gjør vi for å kunne gi tilpasset opplæring slik at flere får tilbudet de trenger. Alle skal få utbytte av opplæringen. Gjennomføring (ikke bare har gjennomført ja/nei, men også vekt på utbytte - forståelse av hvorfor lærer det man lærer ++).

Hvis vi skal tenke annerledes:
- Internt: Løfte frem de store spørsmålene.
- Arbeide for å gjøre opplæringen mer praktisk og relevant.
- Jobbe med formidling, analyse, kunnskapsbasert: gjøre det nyttig. At det faktisk brukes: mottakerbevissthet. Finne automatiserte måter hente inn data på: Definere standarder for skoleadministrative systemer, slik at vi bruke mer ressurser for å analysere fremfor å anskaffe.

Gruppe 1

2018-04-19 07:26:39 UTC

Oppgave 1:
a) Vi ønsker klarspråk i kjennetegnene!

Digitalt: det digitale skal være førstevalg, men hvordan skal dette fungere for barnehagene? Skal de tvinges inn i den digitale verden?

Systemisk: Handler om å gå tjenestevei? Jobbe gjennom FM for å nå skoleeierne? Hvem er de "andre" vi skal jobbe gjennom? FM har ikke relevant rolle i fagopplæringen.

Tilpasset: Brukertilpasning er viktig. Men hvordan er dette forskjellig fra "forenklet"? De går litt over i hverandre.

Forenklet: Hva betyr "styringskompleksitet"? Hvordan henger det å "forenkle styringskompleksiteten" sammen med å jobbe "systemisk"?

Samordnet: denne er fint beskrevet

b) Tilpasset kan slås sammen med forenklet. For å få til brukertilpassing bør vi være tettere på sektor, for eksempel gjennom hospitering.

c) Systematisering av kunnskap (forskning og statistikk) og formidling av dette til sektor

Oppgave 2:
- Formidling: Udir er litt passiv i formidlingen i dag, vi bør ta i bruk den kunnskapen vi har (forskning og statistikk), og gi flere anbefalinger. Både sammenstille kunnskapen, og tørre å mene noe. Udir bør ha en tydeligere stemme.
- Flere læreplasser, og høy kvalitet på fagarbeiderne, bør prioriteres i årene som kommer. Vi drukner litt i rapporter om dette, nå er det tid for å gjøre noe med det.
- Pedagogisk bruk av digitale verktøy, i barnehage og skole. Udir må løfte frem at det ikke er nok med "en iPad til hvert barn", det er den pedagogiske bruken av verktøyene som er viktig.

Gruppe 8

2018-04-19 07:27:00 UTC

Vi lurer på om å lage kjennetegn, og diskutere disse og hvilke som skal ut, er strategiarbeid. Øvelsen er mer nyttig for en virksomhetsplan (hvordan skal vi jobbe). Vi har kommet inn på spørsmål av mer overordnet karakter i diskusjonen av kjennetegnene, som har gjort det litt vanskelig å diskutere kjennetegnene.

Digitalt: Vanskelig tolke - kan handle både om fagene i skolen og vår måte å jobbe på. Vi tror kanskje de har tenkt uklart (feil).

Sånn det burde vært: mer spisset, at man utnytter digitale samhandlingsmuligheter, verktøy etc. Ikke at man sender et dokument elektronisk. Jobbe mer i delingsverktøy.

Vi vil også støtte og sikre at skoler og skoleeiere har tilgjengelige verktøy. Hva kan vi gjøre for at det blir brukt og kommer frem. Vi bør jobbe mot skoleeiere, ikke på skolenivå.

Eks - format på læreplanene. Den digitale løsninger for publisering av læreplaner bør være mer brukervennlig, og sikrere (være sikker på at man har siste versjon) . Annet eksempel visualisering av ulike veier til fagbrev.
GREP som åpne data er et godt eksempel på digitalisering.

Systemisk:
Tilsynelatende selvsagt. Men betyr det at vi ikke skal lage tjenester for skoler og elever, foresatte - det er radikalt for deler av organisasjonen. eks beta- lab og rådgivningstjeneste på nett. Vi tror det er en trykkfeil. at vi jobber gjennom andre, ikke gjennom andre for fylkesmenn. Også andre har mye kontakt med "sluttbrukere" som skoleledere, og elever., eks brukerundersøkelser I dag server vi i praksis mange. Skal vi være strengere på "linja" - går utover vår kontakt med aktuelle problemstillinger i sektoren. og vi skal jo være brukerrettede. Skoleeiere og FM har ofte ikke nok kompetanse.

Differensiere brukere: - ja, så klart. Bruke de digitale mulighetene som eksisterer for å målrette.

Forenklet: En slags tilsnikelse. Det er et mål, men sier ikke så mye om hvordan. Men det kan også være et kjennetegn hvis man klarer å ikke gå seg vil i prosesser. Tilpasset og forenklet kan slås sammen.
Styringskompleksitet handler også om demokrati (demokrati er bra). Men ting tar for lang tid.

Samarbeid på tvers: Fag- og yrkesopplæring jobber innenfor et veldig stort nettverk, inkludert arbeidsgivere og partene i arbeidslivet. Bør effektivisere mer, hvordan? Lærebedrifter som brukereffektmålet er litt påklistra, her er det veldig andre og veldig komplekse prosesser.

Ut og inn:
Kjennetegnene er litt statiske og litt opplagte. Sier lite om ønsket utvikling - hva vil vi og hva er viktigst?

Hva skal ut -
Vi har slått sammen tilpasset og forenklet.

Digitalt som førstevalg: - for lite spisset.
Systemisk - det er litt opplagt. Må spisses

hva skal inn -
formidling og kunnskapsbasert.

Oppgave 2
V
Bedre formidling og utnyttelse av kunnskapsgrunnlaget. Og formidling av alt vi gjør (regelverk, fagfornyelse) .
Brukerne skal få relevant informasjon - det som trengs. Vi bør være mer utadvendte: Legge til rette for diskusjoner. Være mindre anonyme- reise rundt, bruke mulighetene. formidle kunnskapsgrunnlaget.
Mer proaktiv rådgiver. Det går an å formidle på en drøftende måte, faktabasert men synlig. For eksempel lage tydeligere organisatoriske rådgivningsenheter.

Direktoratet har mange tunge prosesser som må prioriteres, fagfornyelse, tilbudsstruktur og lærerkompetanse. Det binder direktoratet.

Bli flinkere til å knytte internasjonalt kunnskapsgrunnlaget til våre utfordringer. Hvis ikke kan vi la være å delta i internasjonalt samarbeid.

Gruppe 6

2018-04-19 07:27:03 UTC

Oppgave 1:
Samordnet: kjennetegnet må konkretisere. Dynamikk er viktig begrep. Eks: hvordan kan Udir møte de samfunnsendringene som ligger foran oss når vi jobber statisk? (endringer i arbeidslivets behov for kompetanse)

Hvordan kan man håndtere mangfold og utenforskap? Gjennomgående perspektiv på alt vi gjør i Udir.

Kontrasten mellom å være reaktiv og proaktiv - vi kan ikke sitte å vente til det kommer oppdrag, men være i forkant og forberedt.

Systemisk:
uklart med begrepet for?
Strategien bør reflektere mer rundt statlig styring og kompetansesatsinger?

b)
Forslag om å ta ut kjennetegnet systematisk - dette bør ikke ligge i strategien. Den ligger implisitt i arbeidet

Kan man se tilpasset og forenklet som samme kjennetegn? Disse hører sammen - og bør samles under et kjennetegn.

Være bevisst rollen om at Udir skal være premissleverandør for alle aktører/brukere.

Kobling mellom virkemidler og premisser for å kunne måle effekt, ref proaktiv premissleverandør.

Samordne begreper i Udir både internt og eksternt.

Gruppe 7

phaagensen — 2018-04-19 07:27:11 UTC

Oppgave 1
De fem kjennetegnene henger godt sammen, kan evt ta ut "Tilpasset" fordi dette dekkes av "Forenklet". Vi kan vektlegge punktet "samordne", tiltak må henge sammen internt i udir og i sektor. Hvis vi vektlegger/prioriterer, "samordne"-punktet vil det kunne hjelpe oss til å prioritere mellom oppgaver, noe det er behov for både i Udir og i sektoren. Utgangspunktet for å prioritere mellom arbeidsoppgaver/tiltak i et fagdirektorat må være kunnskapsgrunnlaget.

Oppgave 2
Leveranse: Vi bør vektlegge kunnskapsgrunnlaget. Vektlegge at vi er et fagdirektorat, internt i direktoratet (identitet og kultur) og eksternt i sektoren (legitimitet). For å få et best mulig kunnskapsgrunnlag bør Udir vurdere å ansette forskere for å sikre seg denne typen spisskompetanse. Det vil gjøre Udir i stand til bl a å analysere egne data uten å lyse ut, og hjelpe oss til å se nye analysemuligheter (f eks nye metoder for å kvalitetssikre verktøyene vi tilbyr sektoren.)

Prosess: Vi må prioritere tid til samarbeid på tvers av avdelinger og divisjoner (og eksternt). Samarbeide om tiltak, prioritere tiltak, med størst betydning for sektormålene (basert på kunnskapsgrunnlaget). Det er en lederoppgave å jobbe kontinuerlig med prioritering.

Gruppe 3)

2018-04-19 07:27:23 UTC

a)
Digitalt: Hvordan definerer/operasjonaliserer vi digitalt? Måter vi jobber på og/eller verktøyene vi bruker? Internt og/eller overfor andre? Formidling og/el samhandling? "Kobling mellom fag og teknologi" nevnes. Menes her arbeidet med læreplaner/rammeplan? Vi opplever at ved å jobbe digitalt vil flere deler av våre prosesser effektiviseres og forbedres; administrasjon, dokumentasjon, involvering, formidling etc., Viktig å huske at ulike målgrupper kan ha ulike behov (har barnehagesektoren andre behov enn skolen? Mindre digitale i utgangspunktet?)

Systemisk: Uklart! Hvem er "andre"? Er det ikke nettopp gjennom fylkesmennene vi jobber for å nå andre? Målet er å gjøre barnehage- og skoleeiere og -ledere bedre. Kan vi arbeide direkte opp mot målgruppene lavere i systemet? (ikke bare gå tjenestevei?)

Tilpasset: differensiere løsninger og formidling til ulike målgrupper

Forenklet: Hva legges i styringskompleksitet? Burde ikke "formidling" nevnes eksplisitt også? Handler dette både om interne og eksterne prosesser?

Samordnet: Viktig kjennetegn! Sette alt vi jobber med i en sammenheng og være tydelige på dette overfor sektoren, effektivisere, hindre dobbeltarbeid (internt)

b) Overlapp mellom tilpasset og forenklet. (begge eksemplifiseres med å tilpasse virkemidlene) Kan en av dem utgå?

c) Formidling bør klarere frem, om ikke som eget kjennetegn så tydeliggjøres i beskrivelsen av et av de andre. Eksempelvis under "forenkling".

Oppgave 2

Fagfornyelsen

Implementering av rammeplanen (veiledning, støtte, forskning/evaluering, jobbe kunnskapsbasert internt og eksternt)

Etterlevelse av regelverk (støtte barnehager og skoler i dette)

Gruppe 9

anne_katrine_kaels — 2018-04-19 07:30:28 UTC

Oppgave 1 - Kjennetegn

Om kjennetegnene:

De er passive, det er brukereffektmålene også. De er internt rettet, de kan forklares på en annen måte og da brukes eksternt. Kan det evt gjøres i en fase to?

Digitalt: Er omtalt som et brukereffektmål. Ikke nødvendig å ha det som kjennetegn i tillegg? Bare å kople fag og teknologi er ekskluderende, omfatter ikke utvikling av tjenester og administrasjon.

Systemisk: (uttrykk til internt bruk, tjenestevei en annen måte å si det på): Udir er en del av et system, vi må jobbe gjennom/med systemet for å nå målgruppen(e). Dvs vi må jobbe gjennom andre oppover/nedover/sidelengs. Dette bør konkretiseres.

Tilpasset og samordnet: Uttrykket "virkemiddel" er ikke dekkende. FIA, STAT og FO har tjenester som hovedleveranse.

Færre kjennetegn: Hvis vi jobber tilpasset, er forenklet inkludert i måten å jobbe på. Det samme kan gjelder systemisk og samordnet. Jobber vi systemisk jobber vi samordnet.

Mulig nytt kjennetegn: Vi skal jobbe kunnskapsbasert.

Oppgave 2- Prioriterte leveranser/tema/prosesser

Mange arbeidsoppgaver i avdelingene er faste og kan ikke prioriteres bort. Handlingsrommet er derfor begrenset.

Uansett må vi ha et "våpenlager og fotsoldater", hvor "kanonene" skal rettes må vi være fleksible på. P.t. er bevilgningene/politiske føringer for øvrig rettet mot fagfornyelsen, ny kompetansemodell, rammeplan for barnehager. Spørsmålet er om vi skal ha et eller flere mål i tillegg som vi selv velger. Bedre kunnskapsgrunnlag om yrkesfag, spesialundervisning og innvandring.

For å realisere et godt kunnskapsgrunnlag trenger vi å etablere et miljø for bruk av stordata.

Gruppe 2

2018-04-19 07:31:51 UTC

Viktigtst:
VI trenger en ledestjerne
Ut av i boblene (hver man sin oppgave)
Organisert og operasjonalisert.

Hva betyr det å jobbe digitalt som førstevalg? Dette krever en opperasjonalisering av målet. Alle jobber med pc til daglig men hva betyr, er det fordi PC gir merverdi?

Systemsisk tilpasset og forenklet henger sammen.
Kan et direktorat jobbe som det motsatte av de forskjellige begrepene. Hva er utfordringen? Hvor ligger mulighetene for synergi. Hva er målbildet, hva er det vi vil med denne prosessen?

Er dette eksternt eller internt?

Digitalt og systemisk er vanskelig å opprasjonalisere.

Digitalsiert kan hjelpe andre punkter, men er kun så god som den funker som hjelpemiddel

Skifte ut differansiert med tilpasset, tilpasses. Hvordan tilpasset kan skje må være datadrevet.

Forenklet:

Samordent: Må være koordinert, men hva betyr dette? Vite for eksmepel hva som skjer i det forskjellige avdelingene. Det går på alle nivåene. Informasjonsdeling er veldig viktig. Viktig å ha arenaer hvor i kan sammarbeide med andre, men viktig å ikke drukne i data.

Har vi ordninger har vi for å oppnå disse synergiene og hvor vi skal

Vi trenger en tydeligere retning. Mål og retning kan f.eks. påvirke hva vil vil gjøre og hva slags oppdrag vi sier ja til.

Det savnes en begrunnelse hvorfor er divisjonene satt sammen som de er satt sammen. Hva er rasjonalen bak orgakartet og sammensetningen. Det er viktig å vite hva som skjer i utenfor oslo også. Hva skal vi være sammordnet rundt? Hvorfor jobber vi sammen med de vi jobber sammen med? Hva er de påtenkte synergiene og hvorfor sitter vi sammen som vi gjør? Hvis det er brukereffektmålene vi skal tenke på burde vi sammensettes på nytt, kanskje sett sammen på en mer prosjektsammensatt. Vi har en veldig tradisjonell måte å jobbe med. Burde organiserere rundt brukerorganisertmålene det betyr at man ikke nødvendigvis må følge den gamle virksomhetstrukturen.

Bli en prosjektorganisert organisajson for å svare direkte på brukereffektmålene
Hvorfor har vi ikke virksomhetsmål?

Eksternt

Ny tilbudsstruktur
Overordnet så er et hele tiden å ha en ordning som gjør at vi kan legge inn forbedringer. Men dette trekkes ut bare en gang i blant.

Det er mange linære prosesserer, få sirkulære prosesser for å øke kvaliteten.

Hva er består handlingsrommet vårt. Hva skal det tjene og hvem tjene? Kan vi definere handlingsrommet vårt. Handlingsromet er ofte tiltenkt internt.

Burde vi få et videre perspektiv, blir "boblen" forsterket etter hvert.
Det oppleves som lang distanse mellom ansatte, avdelingsleder og divisjonsleder.

Gruppe 5

2018-04-19 07:34:38 UTC

Oppgave 1

Skal dette være kjennetegn for hvordan vi skal jobbe internt (arbeidsmetodikk) eller er det for våre tjenester og i sektor - eller begge deler? Hvis begge deler, hvilke konsekvenser får det?

Mange av kjennetegnene griper inn i hverandre: f.eks. å jobbe forenklet og digitalt som førstevalg. Tilpasset og samordnet er også knyttet til hverandre.
Hva betyr digitalt som førstevalg for barnehagesektoren? Vi har en bred sektor vi jobber mot, og det er ikke like aktuelt for alle med en full digitalisert hverdag.

Systemisk: uklar formulering. Systemisk er heller ikke det beste begrepet. Hva er det motsatte av systemisk? Kaos? Det som er viktig er å ta i bruk virksomhetsapparatet vårt. Er det som står i systemtisk det samme som står under samordnet? Å jobbe systemisk er noe annet enn systematisk?

b og c) Hva skal ut og hva skal inn?
Gruppen mener at brukermedvirkning/brukerperspektiv ikke er godt nok ivaretatt (det ligger noe i tilpasset og noe i systemisk), men det bør fremheves mye mer. Det handler om å ta sektoren på alvor. Eks: Brukermedvirkning i form av rapportering kan oppfattes belastende. Vi har behov for å problematisere brukermedvirkning.

Det å jobbe analytisk og ha en tydelig stemme - kommer også lite frem. Analyse, bruk av foreliggende forskning og formidling bør styrkes.

Kjennetegnene må bety noe for vår arbeidshverdag.

Fire kjennetegn
1) Digitalt
2) Samordnet
3) Tilpasset og forenklet. Evt. Anvendelig
4) Analytisk

Oppgave 2:
Tre prioriterte leveranser (prosesser) de neste fire år.

1) Analyse og formidling: Særlig ta i bruk, evt. supplere det eksisterende kunnskapsgrunnlaget. Vi må lage flere analyser selv.
2) Fagfornyelsen: ny yrkesfaglig tilbudsstruktur/læreplaner, evaluering
3) Digitale plattformer og tjenester: eks. karrierelæring, utdanning.no, forskningsdatabaser, etc.

Gruppe 6 forts.:

2018-04-19 08:24:31 UTC

Oppgave 1:
c)Premissleverandør må inn som kjennetegn

Oppgave 2:

Udir:
-viktig at man ikke går glipp av viktige leveranser i prioriteringer av temaer/ leveranser. Må se helhetlig....

Må få mer kunnskap og etablere bedre tiltak. Være selvkritisk i egen prosesser.
Utvikle gode koordinatorer i arbeidet

Fagfornyelsen
Rammeplan/ læreplaner

2018-04-19 08:44:16 UTC

jobber sammen med? Hva er de påtenkte synergiene og hvorfor sitter vi sammen som vi gjør? Hvis det er brukereffektmålene vi skal tenke på burde vi sammensettes på nytt, kanskje sett sammen på en mer prosjektsammensatt. Vi har en veldig tradisjonell måte å jobbe

2018-04-19 08:45:53 UTC

spisset, at man utnytter digitale samhandlingsmuligheter, verktøy etc. Ikke at man sender et dokument elektronisk. Jobbe mer i delingsverktøy.

2018-04-19 08:46:45 UTC

ser I dag server vi i praksis mange. S

Fra KAV

kjersti_flaten2 — 2018-04-19 09:40:27 UTC

|
Forslag: Hvilke kjennetegn foreslår divisjonen/staben? | 1. Brukertilpasset – differensiere virkemidlene ut fra brukernes behov. Virkemidlene skal oppleves som helhetlig og sammenhengende for innbyggerne. 2. Digitalt - digitalt som førstevalg, med bedre kobling mellom fag og teknologi. Vi skal tilby løsninger som er nyttige, brukervennlige og bidrar til effektivisering. Herunder at forvaltningen skal gjenbruke informasjon i stedet for å spørre på nytt og opptre helhetlig 3. Forenklet - forenkle styring og tilpasse virkemidlene slik at de kan tas i bruk av de ulike målgruppene. 4. Samordnet ,– må opptre helhetlig gjennom å se virkemidler i sammenheng. Innebærer samarbeid på tvers både i og utenfor egen sektor 5. Kunnskapsbasert - forvaltningen skal bistå barnehageeiere og skoleeiere i å jobbe kunnskapsbasert i utviklingen av sine barnehager og skoler og overfor lærebedrifter.
Kommentar: Stikkord fra diskusjonene om kjennetegn | Hva skal ut? Systemisk går ut og inngår i samordnet - disse overlapper. Hva skal inn?
Brukerrettet (bedre ord enn tilpasset) Effektiv! Er ikke digitalt en selvfølge…? Burde i alle fall være
Forslag: Hvilke prioriterte leveranser/temaer/ prosesser foreslår divisjonen/staben? | Bidra til bedre samsvar mellom opplæringen og arbeidslivets faktiske og fremtidige behov for kompetanse. Få tilgang til og formidle kunnskapsgrunnlaget gjennom digitale nettjenester for både sluttbruker og sektor. Tilby elever, lærere og foreldre veiledning og informasjon som kan motvirke frafall og omvalg, og sikre at voksne kan nå målet om livslang læring.
Kommentar: Stikkord fra diskusjonene om prioriterte prosesser | AD 2: Få tilgang til: Relevante informasjonskilder er i dag ikke tilgjengelig for formidling, og både sektor og sluttbrukere får dermed ikke anledning til å ta kunnskapsbaserte valg.
Kommentar: Andre innspill til strategiprosessen eller strategien vi bør ta med videre? |