Artikkelen presenterer at det er ikke enten smidig utvikling eller fossefallsmetoden som gjelder, og mange utviklere har benyttet seg av konsepter innenfor smidig utvikling før. Smidig utvikling presenter seg som en revolusjon, men artikkelen mener at dette ikke er riktig.

Artikkelen kritiserer også hvordan agile underlegger det å planlegge ordentlig. Det er ikke alltid det er lurt å bare begynne å kode. Noen prosjekter trenger en nøye planleggingsfase før man kaster seg inn i det.

Artikkelen retter også kritikk mot brukerhistorier og at de er for spesifikk og simpel i natur. En brukerhistorie vil kun gi utvikleren et veldig spesifikt problem å løse, som ikke nødvendigvis kan anvendes på alle type brukere.

Argumentet bak mye av kritikken er rettet mot smidig utviklings litt sporadiske og nesten anarkiske natur og også mot brukerhistoriers manglede evne til å gi et fullt bilde av use-cases for prosjektet.

Er enig i kritikken mot brukerhistorier, da de i noen tilfeller kan være for enkle. I IT1901 glemte vi en ganske “stor” funksjon, fordi brukerhistoriene våre ikke dekte dem

Er ikke helt enig i kritikken mot det å ikke planlegge ordenltig. Smidig utvikling skal ikke anvendes i alle situasjoner og det er viktig å vite når man skal bruke det og når man skal modifisere metodene. Argumentet til artikkelen faller fullstendig sammen når man kommer på at smidig utvikling ikke er en streng oppskrift til hvordan man skal utvikle, og at man kan modifisere dem til å passe sitt prosjekt.