<?xml version="1.0"?>
<rss version="2.0">
   <channel>
      <title>Mitt strålende lerret by Johan uten land</title>
      <link>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e</link>
      <description>Laget med et ønske til stjernene</description>
      <language>en-us</language>
      <pubDate>2019-03-03 12:54:32 UTC</pubDate>
      <lastBuildDate>2023-07-26 13:54:46 UTC</lastBuildDate>
      <webMaster>hello@padlet.com</webMaster>
      <image>
         <url></url>
      </image>
      <item>
         <title>Mestring
</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/338270451</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-03-06 08:14:14 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/338270451</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Hukommelse</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/338270594</link>
         <description><![CDATA[<div>hvordan hukommelse virker?</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-03-06 08:14:55 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/338270594</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/338271135</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/362390622/ad93f4b8588446db4e324d3b94ad736a/image.png" />
         <pubDate>2019-03-06 08:17:19 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/338271135</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Intelligens</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/338272821</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-03-06 08:23:34 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/338272821</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/339914768</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/362390622/68fdb90e482631e6d188e6e95138b858/image.png" />
         <pubDate>2019-03-11 12:44:32 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/339914768</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/339922253</link>
         <description><![CDATA[<div><strong>Motivasjon</strong> defineres gjerne som «de biologiske, psykologiske og sosiale faktorene som aktiverer, gir retning til og opprettholder atferd i ulike grader av intensitet for å oppnå et mål</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-03-11 12:59:07 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/339922253</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Motivasjon</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/339926122</link>
         <description><![CDATA[<div>følge Deci &amp; Ryans motivasjonsteori er det forskjell på indre og ytre motivasjon. Hvis en person gjør en aktivitet på grunn av interesse for selve aktiviteten, og denne aktiviteten er belønning nok i seg selv er det snakk om indre motivasjon. Ytre motivasjon er når personen gjør noe fordi han ønsker å oppnå en belønning eller et mål utenfor selve aktiviteten</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-03-11 13:05:56 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/339926122</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/339926527</link>
         <description><![CDATA[<div>Intelligens, i psykologien brukt som et fellesnavn på menneskers evner til oppfattelse, tenkning og problemløsning, og da spesielt på de områder hvor en finner individuelle ulikheter. Det finnes mange definisjoner på intelligens, fra «evne til abstrakt tenkning», til «utnyttelse av tidligere erfaringer i nye situasjoner». Mange forskere ønsker å gi en meget vid definisjon av intelligens, slik at den kan omfatte alt fra teoretiske evner til praktiske og sosiale ferdigheter.</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-03-11 13:06:43 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/339926527</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Motivasjon</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/339927510</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-03-11 13:08:38 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/339927510</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/339927565</link>
         <description><![CDATA[<div> </div><div><strong><br>Intelligens </strong> er den mentale evnen til å forstå sammenhenger. Til intelligensen regnes vanligvis evnen til å lære, å resonnere, å planlegge, å løse problemer, å tenkte kritisk og abstrakt, samt til å forstå ideer, språk og kompliserte årsakssammenhenger.</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-03-11 13:08:44 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/339927565</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/339928118</link>
         <description><![CDATA[<div>Hukommelse er evnen til å lagre og gjenkalle informasjon, tidligere erfaringer og lærte ferdigheter. Hukommelse handler om å bevare inntrykk, erfaringer, kunnskaper og ferdigheter over kortere og lengre tid.</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-03-11 13:09:41 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/339928118</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Hvordan påvirker hukommelse læring</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/339945972</link>
         <description><![CDATA[<div>Hukommelsen er grunnleggende for læringen hvor, uten den ville vi ikke engang husket det vi nettopp observerte.<br><br>Og vi kan heller ikke sette ting i sammenheng, om hvorfor vi lærte det vi gjorde uten hukommelsen</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-03-11 13:40:43 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/339945972</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Homeostasemodellen, og senere aktiveringsmodellen, har også inspirert ulike behavioristiske motivasjonsteoretikere. For eksempel antok Clark Leonhard Hull at all atferd opprinnelig var motivert av drivkrefter (drives) med utspring i organiske behov, som gjennom læring ville bli knyttet til ulike målobjekter (insentiver) i omgivelsene. Her blir motivasjonens energi knyttet til driv-begrepet, mens retningen bestemmes av insentivene. Et viktig spørsmål innenfor læringsteori er for øvrig i hvilken grad motivasjon ikke bare er avgjørende for hva individet gjør, men også hva det lærer, for eksempel gjennom å bestemme hva som virker forsterkende på individet. Se også læring og forsterkning.</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/341732835</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-03-15 13:05:35 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/341732835</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/342357958</link>
         <description><![CDATA[<div>Fokus på opplevelsen av å håndtere de utfordringene som ligger i læringsprosessen. F.eks, å lære seg nye ferdigheter. Mestring spiller også en rolle i sosiale betingelsene i læringssituasjoner<br>Vi kan ikke være nysgjerrige, interesserte og  målorienterte uten å oppleve mestring eller uten å ha en forventning om å mestre.</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-03-18 12:46:51 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/342357958</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Self-efficacy-teorien</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/342360558</link>
         <description><![CDATA[<div>Self-efficacy-teorien sier at om vi får noe til, vil vi prøve enda mer for å det kanskje enda bedre til.<br>En tro på at vi vil gjøre det om det er en sjangs på å oppleve mestring.</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-03-18 12:51:46 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/342360558</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Attribusjon</title>
         <author>oeyvindjohan</author>
         <link>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/342360872</link>
         <description><![CDATA[<div>Tolkning av sosiale situasjoner eller årsaker til hvorfor ting blir som det blir., som for eksempel en begrunnelse på hvorfor en person er i det humøret han er i, på det tidspunktet.<br>Denne teorien kan også forklare mestring. det viser at våre egne forklaringer på om vi lykkes eller mislykkes påvirker motivasjonen våres.</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-03-18 12:52:19 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/342360872</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Hva er forskjellen på mestringsorientert og prestasjonsorientert motivasjon?</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/342361834</link>
         <description><![CDATA[<div>Forskjellen er enkelt forklart motivasjon mot noe man kan vise til andre (ytre motivasjon) og motivasjon mot å ha kunnskap, og forstå ting (indre motivasjon)</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-03-18 12:53:54 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/342361834</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/342365278</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="https://www.youtube.com/watch?time_continue=14&amp;v=APe9kktbdSI" />
         <pubDate>2019-03-18 12:59:45 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/342365278</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/342372752</link>
         <description><![CDATA[<div> Attribusjonsteori, gren av <a href="https://snl.no/sosialpsykologi">sosialpsykologien </a>som studerer hvordan mennesker spontant plasserer årsaker - <a href="http://snl.no/attribusjon">attribuerer </a>- i dagliglivssammenhenger. Pionerer i attribusjonsforskningen var de amerikanske psykologene Fritz Heider og Harold Kelley. </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-03-18 13:12:53 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/342372752</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Langtidshukommelse</title>
         <author>oeyvindjohan</author>
         <link>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/342382811</link>
         <description><![CDATA[<div>Langtidshukommelse, betegner bevaring av minner og kunnskaper over tid <br><br>Forskere antar at minner og kunnskaper som er bevart i langtidshukommelsen (<em>long term memory</em>, LTM) normalt lagres mer eller mindre permanent, gjerne livet ut.<br><br></div><div>Langtidshukommelsen har tre hovedformer<br><br></div><ul><li>Personlige minner, såkalt episodisk hukommelse</li><li>Kunnskaper om verden, kalt semantisk hukommelse, og</li><li>Ferdigheter vi har lært oss, prosedyrielt minne</li></ul>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-03-18 13:31:27 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/342382811</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Se</title>
         <author>oeyvindjohan</author>
         <link>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/342384505</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-03-18 13:34:48 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/342384505</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Sensorisk hukommelse</title>
         <author>oeyvindjohan</author>
         <link>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/342384674</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-03-18 13:34:55 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/342384674</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Korttidshukommelse</title>
         <author>oeyvindjohan</author>
         <link>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/342384912</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-03-18 13:35:13 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oeyvindjohan/xy2hbhyicd6e/wish/342384912</guid>
      </item>
   </channel>
</rss>
