Kunnskapløftet består av fire deler:

–Generell del 

–Prinsipper for opplæringen 

–Læreplaner for fag

–Fag og timefordeling

Kunnskapsløftet har ulike føringer for lærere dette kan tolkes på ulike måter innenfor kompetansemålene. I og med at kompetansemålene er ganske "åpne" har læreren større og bedre frihet til å tolke de på sin egen måte. Her blir det igjen viktig å tilpasse og tilrettelegge øktene i forhold til hver enkelt elev.

Sammenhengen mellom opplæringsloven og kunnskapsløftet er at eleven er hovedfokuset mellom disse løftene. For begge handler det om å kunne gi eleven mest og best læringsutbytte, ut ifra behovene for vært enkelt individ

-Prinsipper for opplæring, 
-Generell del
 -fag og time fordeling
 -lærerplanene for fag i grunnskole og videregående opplæring.

Hvilke føringer gir kunnskapsløftet for lærere?

Kunnskapsløftet er et hjelpemiddel for å kunne oppnå kompetansemål  i læreplanen og formål i kunnskapsløftet , i tillegg fordeling av timer, bruk av forskjellige grunnleggende ferdigheter og vurderingskriterier. 

Hva er sammenhengen mellom opplæringsloven og kunnskapsløftet?

sammenhengen er at de sammen gjør de formelle rammene for hva opplæring skal inneholde og hvordan den skal foregå

 

Læreplanverket består av fire hoveddeler: 

 

- Generell del 

- Prinsipper for opplæringen 

- Læreplaner for fag

- Fag og timefordeling

 

 

 

Kunnskapsløftet består av læreplaner som gir føringer for lærere i form av: 

 

•       Formål 

•       Grunnleggende ferdigheter

•       Hovedområder

•       Kompetansemål

•       Timetall

•       Vurdering

 

 

Kunnskapsløftet er egentlig en forskrift til opplæringsloven, alt som står i opplæringsloven kommer til uttrykk gjennom kunnskapsløftet.