Norsk greier by Julie Karlson https://padlet.com/jules_myller/w2afoixysjz5 Made with panache en-us 2018-01-16 09:24:26 UTC 2026-03-14 12:56:55 UTC hello@padlet.com Palatalisering jules_myller https://padlet.com/jules_myller/w2afoixysjz5/wish/221622824 Palatalisering er vanlig i norske dialekter nord for Sognefjorden og Mjøsa. Palatalisering er det at en konsonant uttales med j.
Eksempler fra norske dialekter er mannj for mann og kvellj for kveld på trøndersk.]]> 2018-01-16 09:28:43 UTC https://padlet.com/jules_myller/w2afoixysjz5/wish/221622824 Uttalen av L jules_myller https://padlet.com/jules_myller/w2afoixysjz5/wish/221624776 Tjukk l er en variant av språklyden L som er retrofleks og finnes i østnorske dialekter. Lyden dannes ved at baktunga er hevet, og tungespissen blir bøyd oppover mot munntaket for så å gjøre et raskt slag mot tannfestet framme i munnen.]]> 2018-01-16 09:36:16 UTC https://padlet.com/jules_myller/w2afoixysjz5/wish/221624776 skarre r mashalezahra https://padlet.com/jules_myller/w2afoixysjz5/wish/221625782 Skarre-r er en uttalevariant av fonemet /r/ som er karakteristisk for dialekter på Sør- og Vestlandet.Skarre r kom til københavn seint på 1700 tallet og spredte seg seinere til Bergen og Sørlandet.Forskere tror at områdene som har tjukk l, kommer til å beholde rulle- r fordi de to lydene er nær beslektet.]]> 2018-01-16 09:40:06 UTC https://padlet.com/jules_myller/w2afoixysjz5/wish/221625782 Personlig pronomen mashalezahra https://padlet.com/jules_myller/w2afoixysjz5/wish/221626263 Personlige pronomen er ord som kan stå i stedet for navn på mennesker og ting. 
 
Det personlige pronomenet i første person entall har en rekke ulike former i dialektene. Derfor fungerer det godt som målmerke.
 I østlandsområdet heter pronomenet je eller jæ, med forma jei i byene.
 
 Molde og i Romsdalstraktene heter det i. Men den mest utbredte formen er e, eg, æ eller æg.
 
I flertall heter det vi i store deler av landet. Men på Sørvestlandet, på Sørlandet og i Telemark bruker folk me eller mi. Og nord i Gudbrandsdalen og i et par kommuner på Sunnmøre heter det faktisk oss! Som vanlig skiller de store byene seg ut: Både i Bergen og Kristiansand sier de vi.
 
]]> 2018-01-16 09:41:45 UTC https://padlet.com/jules_myller/w2afoixysjz5/wish/221626263 Blautekonsonant jonasfossen1 https://padlet.com/jules_myller/w2afoixysjz5/wish/221626562 Blaute konsonanter er noe de bruker på Sørlandet og i Rogaland. 
Det vil si at enkelte bokstaver i noen sammenhenger uttales mykere
K uttales som g (Kage)
T uttales som d (Skude)
P uttales som b (stube) 
]]> 2018-01-16 09:42:48 UTC https://padlet.com/jules_myller/w2afoixysjz5/wish/221626562 Infinitivsending og apokope kaanwar96 https://padlet.com/jules_myller/w2afoixysjz5/wish/221627471 -       For eksempel: Infinitivsending og apokope. 
-       A- mål: Å kasta, å vera: Hordaland og Rogaland. 
-       E- mål: å kaste, å være: Troms, Sogn og Fjordane, Aust- Agder, Vest- Agder. 
-       Apokope: ei blautkak, å drikk: Nordland. 
-       Kløyvd infinitiv: å værra, å sparke: Nord Trøndelag, Sør Trøndelag. 
-       E-/ a- mål: ei jenta, å kaste: Finnmark, Halve Troms. 

]]> 2018-01-16 09:46:37 UTC https://padlet.com/jules_myller/w2afoixysjz5/wish/221627471 Infinitivsending og apokope kaanwar96 https://padlet.com/jules_myller/w2afoixysjz5/wish/221628458 Infinitivsending og apokope: Hvis infinitiver med trykklette stavinger på slutten av ordet har ulike endinger eller mangler ending, kaller vi det  ”kløyvd infinitiv”. Når infinitiv har e- ending og svake hunkjønnsord har a ending, kaller vi det e-/a mål. Der hvor alle infinitiver har enten a- eller e- ending, kaller vi det for ”a- mål” eller ”e- mål”- Apokope brukes både om infinitiver og andre ordklasser. Det betyr at endingsvokalen har falt bort i trykklette stavinger på slutten av ord. 
 

]]> 2018-01-16 09:50:43 UTC https://padlet.com/jules_myller/w2afoixysjz5/wish/221628458