Barn liker å utforske og utrykke seg gjennom å skape noe. Enten om det gjelder tegning eller lage noe ut av en plastelina eller leire. Plastiske materialer kan være greit for barn å utforske siden det er formbare materialer. Det er lett å legge til eller bygge ut til tredimensjonale former. Og i tillegg får de «tatt» på materialet med sine egne hender og får forme den ut til noe de vil. (Waterhouse, 2013, ss. 139-140).

Plastiske materialer er lett å ta med overalt. Enn kan ta det med ut å skape noe ute i naturen og kanskje kombinere det med andre materialer som enten leire eller kanskje til og med et materiale som man finner ute i naturen. Enn kan også skape en fortelling med de plastiske materialene. F.eks: de voksne former noen figurer som de kan sette opp på en tre stubbe og begynne å lage en fortelling ut av det. Her kan pedagogen enten basere seg fra en ekte fortelling eller improvisere en situasjon.

Improvisasjon betyr på latinsk improvisio som oversettes som det som ikke er sett før. (Karlsen 2006). Improvisasjon kan blir forklart som et hastverksarbeid eller jeg måtte finne på noe. Noe som er viktig at enn pedagog kan å bruke i en pedagogisk sammenheng for å veilede barn videre i leken eller lære barn fagkunnskap. (Fønnebø, 2018, s. 111)

Med plastiske materialer kan også barna utfordre deres egen fantasi med å skape noe som de kanskje har hatt en ide om lenge. Eller bare lage noe å legge på lag for lag eller andre plastiske materialer og se hvor det fører til eller hva som skjer. Det at vi lar barn utforske med plastiske materialer uten et bestemt formål på hva resultatet skal bli, bygger til en nysgjerrighet og undring hos barna.