God lokal forankring, kort vei fra behov til løsning, kan fungere på noen fagfelt der skolene har nok fagfolk (PED, PP, vaktmester)

Kostnader/ulemper:

Lokale løsninger, stor ulikhet, fungerer ikke for spesialiserte funksjoner, for lite fagmiljø, dyrere og mer sårbart

Kostnader/ulemper

Utvikle systemer som skaper bærekraft og bygger kapasitet

Bygger selvstendig

Håndtere situasjoner før de blir for store og vanskelige til å håndtere

Lettere å jobbe strategisk og systemisk - fokus på å ivareta området vårt

Forebygging

Kostnader/ulemper:

Dyrere og mer tidkrevende

Kan bli for grundig og ta så mye tid at vi ikke har relevante løsninger - blir så tregt at det blir irrelevant

Kan være at man gjør unødvendig arbeid hvis man legger til rette for at alle skal få bistand på noe det ikke er alle har behov

Kostnader/ulemper:

Kritisk masse/sterkt fagmiljø/stor total kompetanse, effektivisering og standardisering, mulighet til å jobbe systemrettet, likt for alle og rettferdig, ser helhet

Kostnader/ulemper:

Mangel på kontekstforståelse, ressursfordelingen kan bomme, tidkrevende å bygge opp et fagområde (LOG/PKU), kan føre til silotenkning på fagfelt, man blir ikke så tett på,

Kostnader/ulemper:

Her er veldig mange dilemmaer og ikke one size fits all

Det må gjøres avstemminger opp mot opplæringslov og forskrift. Noe er pålagt sentralisert, noe er pålagt desentralisert. Særlig i forholdet mellom skoleeier og rektor.

Kostnader/ulemper:

• treffer behovet der og da

• motiverende

Kostnader/ulemper:

• tilfeldig

• ikke nødvendigvis prioritert

• forsterkning av silotenkningen

LKK

-          Standardisering, effektivisering

-          Back up i hverandre/robusthet

-          Likere praksis

PPT

-          Kompetanseutvikling i det daglige

-          Mindre sårbarhet

-          God støtte til direktørene og skoleledere og bidrar til å legge til rette for økt bruk av skolens kjernekompetnase (analyse)

LIM:

-          Utviklet bedre kapasitet på egen gruppe, generalistkompetanse og spisskompetanse

-          Lettere samarbeid på tvers av fagmiljøer

STU

-          En linje fra UDA ut til det tverrsektorielle samarbeidet. Det er kostnadseffektivt

-          Effektiv utnyttelse av få ressurser med spisskompetanse

Kostnader/ulemper

LKK

-          Alle jobber med forskjellig

-          Overbemanning

PPT

-          Ufordringer ved uenighet – mange sterke fagpersoner

-          De som trenger det mest får ikke den støtten de trenger

-          Fjernere fra praksis

LIM

-          Treffer ikke godt nok skolenes behov når man er lenger unna skoledirektørerer/skoler

• tettere på skoler

• tettere på hva som fungerer og ikke fungerer (DKS)

• tettere på behov

• mobilisere komp ute på skolene

Kostnader/ulemper:

• økte kostnader ved å måtte ha ansatte i hver seksjon

• svakere kompetanse i de ulike divisjonene

Fordeler og ulemper varierer veldig mellom de ulike delene av UDA - dette kan nok i stor grad handle om kritisk masse, og om behov for jevn ressursfordeling.

Kompetanseheving

Man myndiggjør, og unngår at ansatte blir sliten. Man har kompetanse til å håndtere raskt selv, eller unngå at det ble en problematikk..

Kostnader/ulemper:

Kan kreve mye oppfølging og opplæring, som det er mye mindre ressurskrevende å ha sentralt.

Kan være vanskelig å faktisk treffe skolenes behov.

Trenger mye tid

Mulighet til nok individuelt tilpasning

Akutt problemløsning

Må ha kapasitet til det som er relevant

Kostnader/ulemper:

Dyrt og tidkrevende (noen ganger mer tidkrevende enn å jobbe i forkant)

For seint

Løser problemet men endrer ikke rotårsaken

Reagerer ikke nødvendigvis på det som trengs mest

Mer like behandling i viktige saker (eks. HR, eksamen)

Mer kostnadseffektivt på flere områder (eks eksamen, KOM

Større grad av kvalitetssikring, færre klager (Eksamen)

Kostnader/ulemper

Kompetansen blir sittende hos svært få personer

Større fokus på avvikshåndtering, reaktiv

Mister sidekompetanse, eks. fritaksreglement. PPT og VEV må forstå dette sammen, for å best kunne hjelpe skolen. (VEV og PPT)

Får spredd kompetansen. Kompetansen kan bli lettere tilgjengelig (PPT, HR)

Ansvaret tydelig plassert.

Får mer direkte påvirkning på klasserommet

Kostnader/ulemper:

Man finner løsninger som blir svært ulike.

Kan redusere omdømme, og skape en uhensiktsmessig konkurransesituasjon

-          Kan ikke desentraliseres hvis oppgaven skal løses

STU

-          Programkontoret og Sommerskolen skal ikke smøres utAndre refleksjoner og innspill:

Analyse: blir færre akutte brannslukninger av en proaktiv tilnærming. Sikrer etterlevelse gjennom systemet. Systemet fanger opp før noe har utviklet seg.

Bygger lokal bærekraft og kapasitet på skolen

Minsker gapet mellom elevenes læring

Vi kommer tidligere inn, får jobbet forebyggende, benytter handlingsrommet og skolens kompetanse til å bygge kapasitet, felles forståelse for utfordringene. Treffer utfordringsbildet før det blir for stort

Blir et bedre støttesystem for skolene når vi kan støtte med kompetanseutvikling og kapasitetsbygging tilpasset skolens behov

Klarer å være mer koordinert overfor skolene og utnytte ressurser bedre

Kostnader/ulemper:

Kan mangle kompetanse, kapasitet/ressurser til å håndtere "kriser" og feil som kan oppstå

Man kan hjelpe skolene med å moblisere.

Profesjonell hjelp - rask støtte. Man trenger ikke kunne det selv.

Kan velge små-områder som det åpenbart er billigere å ha en reaktiv tjeneste.

Kostnader/ulemper:

Kan oppstå selvfosterkende systemer. "Det er så godt å få hjelp" og noen ganger kan vi ende opp med å ta over problemstilling. .

På mange måter vanskelig diskusjon ;)

Helhet og sammenheng innen fagområdet

Spesialisert

Felles fagmiljø, praksis og tolkning av lovverk (PPT)

Uavhengig lovpålagt (PPT)

Kostnader/ulemper

Blir seg selv nok

Siloer

Langt unna prakisfeltet

- Sterke fagmiljøer og enhetlig praksis

-Felles standarder og krav.

 - Like oppgaver løses effektivt.

- Faglig utvikling. Beholde spisskompetanse fordi man jobber i et godt fagmiljø.

Kostnader/ulemper:

- For stort fagmiljø, med en egen logikk

- Lukket og dyp spesialistkompetanse, som ikke alltid treffer behovene som er der ute

- Ulik praksis

- Kapasitetsutfordringer knyttet til hvor mange vi er.

-Ujevn kvalitet er vanskelig å fange opp og følge opp.

- Kan oppleves som lite relevant.

• spisskompetanse innad

• sterkt fagmiljø

• bruke ressursen der det passer best

• dypere støtte

• kostnadseffektivt

Kostnader/ulemper

• får ikke nødvendigvis støtte fra kolleger andre divisjoner i vanskelige saker

• krever koordinering

• krever mer av lederen

• blir for spisset i forhold til behovet

• avstand til tjenesten

• standardisering

• vanskeligere med samarbeid på tvers

• vanskelig å gjøre gode prioriteringer

-          Tettere på skolene og skoledirektørene

-          Et team rundt skoledirektørene, som støttet dem i oppfølging av skolene

-          Ikke så tett samarbeid med andre fagmiljøer

-          Økt lokalkunnskap

LIM:

-          Veileder, skoledir og skolene får en tettere relasjon

STU/SUP

-          Ikke stort nok fagmiljø til å kunne splittes

-          Må øke ressursene for å få til samarbeid med alle

Kostnader/ulemper:

-          Overbemanning

-          Lite kompetanseutvikling

-          Lite utnyttelse av spisskompetanse

• Skreddersøm av tjenestene

• Tettere på folka

• Tilgjengelighet

• Unngå dobbeltinnsatser

Kostnader/ulemper:

• Dyrt å bygge opp kompetansen på skolene

• Økte kostnader pga behov for flere folk

• Større forskjeller mellom skolene

• Koordineringsomkostnader

• Begrenset fagmiljø

• Kan spisskompetanse beholdes i en desentralisering organisasjon? På HR, KOM, beredskap, IKT osv er fagkompetanse ferskvare og må løpende oppdateres. Flinke folk vil slutte og den faglige kompetansen til de som er igjen vil bli stadig dårligere

Henter fra ulike fagmiljøer f.eks UH

Utvikler bestillerkompetanse

Tettere samarbeid med skole, bydel, helse

Mer kontekst

Kostnader/ulemper:

Miste fagig spisskompetanse

Manglende felles tolkning og praksis (PPT)

Prosessene lengre med samarbeid med f.eks. UH

Vi er en kjempeorganisasjon i dag. Skal vi være det i fremtiden? Vår rolle bør være å støtte skolene i kvalitetsarbeidet på skolene. Litt uenighet i gruppa om vi fortsatt trenger en sterk faglighet her i UDA eller om vi må gjøre en dreining til å ta ned spisskompetansen i UDA og støtte oss mer på forskningsmiljø og bruke kompetansen og erfaring på en annen måte enn vi gjør i dag. Kan vi bruke forvaltningskompetanse og erfaring til å bygge kapasitet?

• Bygge kapasitet

• Faglig spennende

• Forebygge trøbbel

• Effektiviserende på sikt

• Tidlig innsats gir verdi

• Kompetanse

• 
  

Kostnader/ulemper:

• Ikke bærekraftig om ikke risikovurdert og behovsvurdert

• Krever kapasitet

• Lager i stor grad systemer

• Bruke ressurser på tiltak som ikke gir verdi

• Må likevel drive problemløsning og løse individuelle saker

• Kan være risikofylt, gir ikke nødvendigvis resultater på kort sikt

• Endring tar på og er slitsomt

Får brukt ressurser bedre

Mer målrettet - drar i samme retning

Finner rotårsaker f.eks ved analysearbeid ved skolen

Større gevinst for kjerneoppdraget - kan gi større autonomi til skolene

Forebyggende arbeid knyttet til inkludering utvidelse av normalitetsbegrepet medfører færre henvendelser til PPT

Gir kapasitet til å jobbe med de krevende sakene (PPT)

Kostnader/ulemper:

Kan være krevende å få hodet over vann til å snu

Inkludering bør være ressurskrevende (PPT)

• Hjelper skolene til å bli tenke utenfor boksen

• Se på egen skole i et større perspektiv

• Lavere kostnader gjennom langsiktig planlegging (IKT)

• Sentralt oversiktsbilde over utfordringsbilde (IKT)

• Inkludering: Utvikler praksis for forebygger og forebygger utenforskap (PPT)

Kostnader/ulemper:

• Ressurskrevende

• Kan gå på akkord med det vi må gjøre, det lovpålagte

• Kan gjøre det vanskelig for skolene å prioritere

• IKT: Miljø. Mindre bærekraft.

• PPT: Vente og se holdning overfor elevene. Individene kan glippe.

• Definere hva som ligger i kompetanseutvikling (PPT)

Får gjennomført kontroll og tilsyn

Kan hente innsikt/kompetanse gjennom reaktivtarbeid

Akutte hendelser trenger kanskje reaktivitet

Kan være en god måte å følge opp lovpålagte aktiviteter

Kostnader/ulemper:

Ressurskrevende

Vi blir ikke en lærende organisasjon

Vi får ikke tid til evaluering og læring - deling på tvers

Treffer et behov som vil kunne oppstå på skolene. Vi må regne med at det skjer avvik, feil, dårlig håndtering osv på skolene

Kostnader/ulemper:

Reprasjon koster mer enn forebygging

LIte motiverende og lite kompetanseutvikling

Dårligere kvalitet

• Bygger opp under innovasjon og endringstakt

• Økt frihet for skolene til å løse ting som de ønsker

• Spisskompetent gjeng til å løse oppdrag/utfordringer som oppstår, eks. PPTs kriseteam, Justeamet og kommunikasjonsavdelingen

• Kan skreddersy tiltak

• Skolene er fornøyd med den hjelpen de får.

Kostnader/ulemper:

• Skolene utvikler seg i forskjellig takt

• Relasjonsavhengig.

• Større krav til ledelse.

• uforutsigbar økonomiforvaltning. Investere ved behov (IKT)

• Bidra til a/b-lag blant skolene

• bidra til å forsterke samfunnsflokene

• dårlig stabilitet i hverdagen

• binder opp ressurser til å forvalte og problemløse. Får ikke kapasitet til å bygge opp kapasitet på skolene.

• Brannslukking og hjelp når problemene ar oppstått

• Favner færre elever

Man må jobbe med begge deler arbeid innenfor reaktiv/problemløser gir innspill til hva man skal jobbe med innen det proaktive

Med mindre økonomisk handlingsrom er det en risiko for at tvinges til å jobber reaktivt

Bør Helsfyr driver mer med positiv skjevfordeling?

Bedre kvalitet på enkelte tjenester

Trenger ikke bygge opp spisskompetanse på alle felt i avdelingen

Bedre fagmiljø

Kostnader/ulemper

Krever at man må ha et minimum av kompetanse innad i seksjonen for «bestillerkompetanse»

Koordineringsutfordring, tid/kapasitet hos de som skal bidra når vi trenger hjelp.

• bedre samkjøring og effektivisering

• Mer likeverdige tjenester

• Solide fagmiljøer

• Mindre sårbarhet

• Lavere kostnad (eksamen, privatist)

• Bedre samhandling og koordinering av tiltak

• Felles kompetanseutvikling

• Kraft for innovasjon og tjenesteutvikling

• Attraktive fagmiljøer/arbeidsplasser- Rekruttering

Kostnader/ulemper

• Lavere eierskap/forståelse

• Fjernt fra brukeren

• Klikker og trossamfunn kan oppstå

• Langt fra brukerne som gjør at de går sine egne veier og at de velger egne løsninger

• Høy grad av byråkrati

Mer kompetent/sterke fagmiljø

Mulighet for å drive med utvikling - DOK

Mindre sårbart, vil føre til bedre råd/resultat for sluttbruker - JUS/SER

Sterkere fellesskap

mer likebehandling - Fagopplæring, SØR, barnehagemyndighet

mer attraktiv arbeidsplass - JUS

mulighet for å løse mer komplekse saker - JUS

sentralisering vil betyr sterkere fagetat

sentralisering vil gi effektivisering og bedre kvalitet på tjenestene - barnehagemyndighet

Kostnader/ulemper

mer behov for koordinering

større avstand til andre

større terskel for å ta kontakt - SER

mister helhetsperspektivet - barnehagemyndighet/JUS

mindre rom for fleksibel bruk av ressurser - JUS

flere oppgaver kan/vil havne hos leder/rektor

Sikre likebehandling

Redusere sårbarhet

Etablerer større fagmiljø

Spesialisering

Mer enhetlig

Mulighet for større variasjon i fagsammensetning i personalet (eks ASA)

Kostnader/ulemper:

Koordinering "koster" mer - må rigge for å jobbe godt tverrfaglig, inkl struktur for beslutninger på tvers

Dårligere "lokalkunnskap"

Bedre kjennskap til området man server

Lettere å tilpasse til lokale forhold

Kostnader/ulemper:

Blir lett personavhengig

Kan tolke situasjoner ut fra kontekst

Kostnader/ulemper: kan overse nyanseringer på

• Styrker kompetansen lokalt

• Lokal kontekstforståelse

• Bedre relasjon til bruker

• Tettere integrert i ulike tjenester

• Mer tilgjengelig

• Mer uformelt samarbeid

• Bidra til læring - distribuert kunnskap ute i linja

Kostnader/ulemper:

• Spredt forståelse

• Ulik praksis og ulikhet

• "Drukner&blir spist opp"

• Svak kapasitet til å bedrive funksjonen

• Sårbart

• Ikke så effektivt

  Høyere utgift

• Krever stor grad av koordinering og de som koordinerer må ulik kompetanse

• Vanskelig å få løftet saker da langt fra beslutningstakerne

• Mindre fagmiljø

• Vanskelig å gi nødvendig støtte

lettere å ta kontakt

tetter på problemene/utfordringene - SER/JUS/SØR/DOK

mer lokalkunnskap og ser behovet på en bedre måte - fagopplæringen

Kostnader/ulemper:

Mer behov for ekstern hjelp - JUS

større behov for ressurser

dårligere faglige vurderinger

"spises opp" av andre oppgaver, vanskeligere å prioritere

Vi er Norge største miljø innen utdanning. Vi må organisere oss slikt at vi får utnyttet dette til det beste for skolene.

• ruste utøverne/skolene slik at de kan utføre oppdraget sitt

• Ruste skolene til å ta i mot opplevelse

• bygge kapasitet på skoler slik at de er rustet for å håndtere hendelser/elever/HR (DKS,

Kostnader/ulemper:

• bruker for mye ressurser på å arbeide proaktivt

• ressurskrevende - treffer ikke alltid på relevans

• avstanden mellom skolen og UDA øker fordi skolen ikke ser gevinsten i det vi gjør

Kostnader/ulemper:

Risiko for passivitet hos skolene. Krever mer prosess i forkant av det som skal skje. Tar tid. Økt risiko for forskjellsbehandling. Får ikke med totale behovet. Hele tiden på jakt etter å utvikle noe nytt og bare utvikler for noen. Ser ikke hele bilde. Ekstremt ressurskrevende og kostnadsdrivende. Kan gå ut over leveransen.

Man svarer på et konkret behov

Ofte dette rektorene etterspør

Kostnader/ulemper:

"Man læres å bli hjelpeløse"

Risiko for top-down

Oppleves som støttende for skolene. Kapasitet til å hjelpe.

Orden i sysakene. Internkontroll. Reduserer risiko for merforbruk, lovbrudd etc. strammer opp både ledere og ansatte.

Eierskap lokalt. Samlende. Så opp effektiviteten.

Kostnader/ulemper:

Internkontroll og sjekk kan drepe engasjementet

Bli hopp og sprett- hopper på det som dukker opp. Dette ned i detaljstyring. Tar bort frihet og handlingsrom. Stillstand. Vi kan ikke stå i ro, vi må utvikle oss.

Strengt ved f.eks ved bøter etc. viser manglende tillit. Utmattende. Tidskrevende.

Felles retning for Osloskolen

Bærekraft

Gir bedre mulighet for å gjøre gode prioriteringer

Bygge gode systemer

Kostnader/ulemper:

Krever mye domenekunnskap å være en proaktiv utvikler

Risiko at man bygger kapasitet på feil områder

sparer tid i andre enden

reduserer feil

bedre/mer effektivt også for skolene

forhindrer feil/mer forebyggende

mindre kostbart

bedre styring/kontroll over egen tid - fagopplæringen

lettere for skoler/bhg å jobbe forebyggende

oppgaver kan bli løst raskere

Kostnader/ulemper:

behov for kompetanse dersom man skal jobbe mer proaktivt - SØR

kan oppleves negativt/mangel på tillitt

våre kunder /rektorer ønsker gjerne bistand i enkelsaker - fortsatt behov for å jobbe reaktivt

kan bruke mye tid på veiledninger som ikke følges senere

for mindre utfordringer - lite kostnadseffektivt å jobbe proaktivt

• Får en løsning som passer bedre til utfordringen

• Nytten er lett å se

• Kan gi god gevinst for eleven

• Fornøyde brukere

• Kan ikke forutse alt (beredskap, læringsmiljø, kriser)

• Ikke unødig arbeid

• Nøysomt, sparer penger i enkelte saker

• Slipper å utføre oppgaver som ikke gir nytte for eleven (nettsider, undervisningsopplegg osv for lærere)

• 
  

Kostnader/ulemper:

• Demotiverende og kjedelig

• Kan få store negative konsekvenser og kostnader

• Lite effektivt

• Fratar skolene mulighet for å bygge kapasiet

• Dårlig ressursallokering

• Får ikke gjort noe med rotårsaken

Fornøyde mottakere

bruker ressurser det det er behov

kundene setter mer pris på hjelp

Kostnader/ulemper:

kan ta tid før man forstår omfang/alvorlighetsgrad

mindre styring på egen arbeidstid

risiko for dårligere omdømme - passiv skoleeier

mer kostbart å rette opp feil