Under menneskeverd og menneskerettigheter i lærerens etiske plattform (utdanningsforundet) står det at prinsippene er nedfelt speielt i FNs konvensjon om barnas rettigheter. 

Dette sier FNs barnekonvensjon om utdanning: (s.22): 

"Partene anerkjenner barnets rett til utdanning, og med sikte på å oppnå denne rett gradvis og på grunnlag av like muligheter skal de særlig"

https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/75824252/19c58442657a467ef61336daf7e089f55fb42d38/b4d8d240883ca977e0d779ce47e014d7.pdf  - side (52-55)

“Kongen i statsråd kan gi forskrifter for å fylle ut de overordnede målene og prinsippene for opplæringen” - lovdata (2016)

§ 2-3 Innhold og vurdering i grunnskoleopplæringen

“Departementet gir forskrifter om fag, om mål for opplæringa, om omfanget av opplæringa i faga og om gjennomføringa av opplæringa. Departementet gir forskrifter om aktivitetar som ikkje er opplæring i fag. Departementet gir forskrifter om vurdering av elevar og privatistar og om klage på vurderinga, om eksamen og om dokumentasjon.”- lovdata (2016)

Slik som en kan tolke denne forskriften oppfattes som at kongen kan også bestemme på hvordan lærerne skal utføre mandatet sitt. Når den norske skole ble etablert så var det ev den dansk-norske kongen Kristian 6. Han bestemte da at det norske folk skulle bli opplyst og dannet av den kristne tro, og at intet menneske i Danmark og Norge kunne bli betegnet som norske før de hadde konfirmert seg. Vi kan da si at på den tiden så hadde kongen samt med kristendommen var oppdragsgiverne for lærerne. Gjennom tidene har kongen og kristendommen fått mindre ‘makt’ i hvordan opplæringen til elevene i den norske skolen skal foregå. Noe av grunnen er fordi Norge er har blitt demokrati og det har blitt mer fokus på skriftspråk, kommunikasjon og vitenskap. Nå i dag så er det for det meste regjeringen som har hovedansvaret for å beskrive mandatet til lærerne, men det kan se ut til at kongen fortsatt har noe makt når det kommer til overordnet del og prinsipper for læring.

Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61#KAPITTEL_16

I et av punktene som omhandler lærerens samfunnsmandat, står det at “profesjonen skal stå i mot press fra aktører som vil gjøre elevene til midler for sine mål”

Profesjonelle lærere må også vite hva profesjonsetikk er, og kunne plassere profesjonsetikken i forhold til både allmennmoral, til etiske teorier, plikter og ansvar som yrkes utøver (Ohnstad, 2015:18).

I profesjonsetisk sammenheng tenker vi ofte på hvordan profesjonelle burde være eller opptre. I dette tilfelle tenker vi på hvordan lærere burde forholde seg til elever (Ohnstad, 2015)

Litteratur:
Ohnstad, Frøydis Oma (2015) Profesjonsetikk i skolen - Lærerens etiske plattform.
https://www2.utdanningsforbundet.no/upload/L%C3%A6rerprof_etiske_plattform_plakat%20A3%20bm_ny%2031.10.12.pdf

Norske rektorer utmerker seg ved at de i liten grad observerer undervisningen i klasserommet, og lærerne i Norge mener også at de i moderat grad mottar råd fra rektor om hvordan de kan forbedre sin undervisning. Udir.no (https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/rapporter/2011/5/rektorutdanningen_delrapport1.pdf) 

Skoleledere: De norske skolelederne er seg klart bevisst at de har et ansvar for å utvikle lærerpersonalets kvalifikasjoner, men dette generelle ansvaret følges bare i begrenset grad opp ved at skolelederne aktivt følger med på sine læreres kompetanseutvikling eller bidrar i å informere dem om aktuelle muligheter (Vibe m.fl. 2009: 64)  Udir.no (2016)

Skolen:  Hovedoppgaven til skolen er i følge opplæringslova §1-1 å hjelpe de foresatte med å gi elevene den opplæringen loven foreskriver , og har med dette et selvstendig ansvar for å oppfylle kravet til opplæringens omfang og innhold. De foresatte har hovedansvaret for at deres barn får den grunnskoleopplæringen opplæringslova §2-1 pålegger. (Juss i skolehverdagen)