<?xml version="1.0"?>
<rss version="2.0">
   <channel>
      <title>Adrenalin by Casper Rosenberg Rynning</title>
      <link>https://padlet.com/casperr/uqg4e1fsi60</link>
      <description>Kroppnes &quot;stresshormon&quot;</description>
      <language>en-us</language>
      <pubDate>2016-10-18 07:23:53 UTC</pubDate>
      <lastBuildDate>2024-11-28 12:55:41 UTC</lastBuildDate>
      <webMaster>hello@padlet.com</webMaster>
      <image>
         <url>https://padlet-assets.s3.amazonaws.com/icons/File.png</url>
      </image>
      <item>
         <title>Produksjon</title>
         <author>casperr</author>
         <link>https://padlet.com/casperr/uqg4e1fsi60/wish/131378258</link>
         <description><![CDATA[<div>- Adrenalin er et hormon som blir produsert i Binyrene<br>-Reguleres av impulser fra det sympatiske nervesystemet. &nbsp;<br>-Dannes fra aminosyrene fenylananin eller tyrosin i binyremargen</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2016-10-18 07:26:07 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/casperr/uqg4e1fsi60/wish/131378258</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Binyrene</title>
         <author>casperr</author>
         <link>https://padlet.com/casperr/uqg4e1fsi60/wish/131378647</link>
         <description><![CDATA[<div>- Sørger for at kroppens yteevne økes under stress<br>-&nbsp; Produserer bla. også Kortisol og aldosteron<br>- Består av binyremargen, og binyrebarken. Disse to områdene produserer ulike hormoner med ulike funksjoner i kroppen.&nbsp;<br>- Binyrene er ikke ferdig utviklet før godt ut i puberteten. </div>]]></description>
         <enclosure url="https://padletuploads.blob.core.windows.net/aws/140927484/40780e31105f87b3497b6fbee9cde8ec/hormonsystemet_1_638.jpg" />
         <pubDate>2016-10-18 07:28:49 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/casperr/uqg4e1fsi60/wish/131378647</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author>casperr</author>
         <link>https://padlet.com/casperr/uqg4e1fsi60/wish/131380681</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="https://padletuploads.blob.core.windows.net/aws/140927484/9cf767517e51473cc3655909b3fdb40a/slide_5.jpg" />
         <pubDate>2016-10-18 07:42:48 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/casperr/uqg4e1fsi60/wish/131380681</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Noradrenalin</title>
         <author>casperr</author>
         <link>https://padlet.com/casperr/uqg4e1fsi60/wish/131380745</link>
         <description><![CDATA[<div>-et forstadium til adrenalin, og foretrukket i legeindustrien pga færre bivirkninger</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2016-10-18 07:43:13 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/casperr/uqg4e1fsi60/wish/131380745</guid>
      </item>
      <item>
         <title>medisinsk anvendelse av adrenalin</title>
         <author>casperr</author>
         <link>https://padlet.com/casperr/uqg4e1fsi60/wish/131381037</link>
         <description><![CDATA[<div>-Adrenalin, som kan fremstilles syntetisk, har flere viktige medisinske funksjoner. Den utvidende virkningen på bronkiene utnyttes i astmabehandlingen, idet pasienten puster inn en fint forstøvet adrenalinoppløsning fra en spray. Tilsetter man adrenalin til et lokalbedøvende stoff som sprøytes inn i huden, blir virkningen mer langvarig, fordi adrenalin får blodårene i området til å trekke seg sammen, slik at sirkulasjonen opphører.<br><br></div><div>Hormonet har også vært brukt mot plutselig blodtrykksfall og kretsløpssjokk ved operasjoner, mot alvorlige blødninger og allergireaksjoner, men i disse tilfellene foretrekkes nå noradrenalin, som har færre bivirkninger. Det er også verdt å nevne at man i mange tilfeller har fått i gang igjen et stanset hjerte ved innsprøyting av adrenalin direkte i hjertemuskelen.<br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="https://padletuploads.blob.core.windows.net/aws/140927484/3cdb21246df32b9a09616f00cbbc39b2/adrenalin_sproejte.png" />
         <pubDate>2016-10-18 07:45:11 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/casperr/uqg4e1fsi60/wish/131381037</guid>
      </item>
      <item>
         <title> Binyrebarken</title>
         <author>casperr</author>
         <link>https://padlet.com/casperr/uqg4e1fsi60/wish/131740726</link>
         <description><![CDATA[<div>-Produserer livsviktige hormongrupper som er viktig for kroppens livsfunksjoner, og er viktig med tanke på kroppens stoffskifte<br>-Hormonene fra binyrebarken kalles kortikosteroider, og utskillelsen av disse styres av ACTH fra hypofysens forlapp</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2016-10-19 11:34:46 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/casperr/uqg4e1fsi60/wish/131740726</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Binyremargen</title>
         <author>casperr</author>
         <link>https://padlet.com/casperr/uqg4e1fsi60/wish/131741529</link>
         <description><![CDATA[<div>- En del av det autonome nervesystemet<br>-pga. sitt opphav (det sympatiske nervesystemet) får binyremargen evnen til å påvirke hele organismen med hormoner<br>-Cellene i binyremargen blir farget brune av kromfarger, og kalles derfor "kromafine celler".&nbsp;<br>- Adrenalin produseres i binyremargen som det viktigste hormonet herfra</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2016-10-19 11:39:21 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/casperr/uqg4e1fsi60/wish/131741529</guid>
      </item>
   </channel>
</rss>
