Skaldekvad er en god kilde og kunnskap til historien. Skaldene hadde høy status i samfunnet, og mange skalder er fremdeles kjent idag. Mange høvdinger, konger, og andre kjent personen trengte å ha egne kvad slik at de ble husket - i hovedsak siden vikingene ikke hadde en tradisjon med å skrive ned fortellinger, hendelser, etc.

Sagalitteratur er den mest kjente litteraturen i norrøn litteratur. Det finnes to typer sagaer, kongesagaer og islandske slektssagaer
- Kongesagaer handler om norske konger. Den mest kjente er Snorres kongesagaer, eller Heimskringla.
- Islandske slekts-sagaer foregår på Island. Island på den tiden var et samfunn uten en konge som hadde kontroll over folket, slik at mektige personer og familier ofte var i konflikt med hverandre. 
Sagaen har en spesielt "stil", eksempelvis ved at slekt blir oppramset, skjebnestroen vises gjennom drømmer, ettermæle og ære er ekstremt viktig. For å virke troverdig og ekte, skriver de flatt, i den forstand av underdrivelse. I tillegg skulle ikke en "god" viking vise følelser, eller være redd for døden, smerte, etc. Det var også skrevet med en autoral refererende fortellermåte

Samfunnet i norrøn tid var et klassesamfunn, hvor adelen var i maktposisjon og eide jorden. Bøndene var avhengige av adelen for å kunne dyrke jorda, og måtte ofte betale skatt til dem. Kvinner hadde en underordnet rolle i samfunnet, og hadde ikke samme rettigheter som menn. Krig og vikingferder var vanlige, og krigere hadde en høy status i samfunnet. Religionen var gudene i norrøn mytologi, og offer-ritualer og blods-offer var en del av kulturen.

Religionen i norrøn tid var basert på norrøn mytologi, som omfattet en rekke guder og gudinner som hadde kontroll over ulike aspekter av livet. Gudene var assosiert med naturen, krig, død, skjønnhet, visdom og økonomi. Tor var guden for torden og krig, Odin var guden for visdom og krig, og Freyja var gudinnen for kjærlighet, fruktbarhet og død.
Gudene ble tilbedt gjennom offer-ritualer og blods-offer, ofte utført av krigerne eller kongene. Offer-ritualene var ment å vinne gudenes gunst og beskyttelse.
Det var også en form for sjamanisme og tro på ånder og gjenferd i norrøn religion.
Religionen var en viktig del av hverdagen i norrøn tid, og gudene ble ofte involvert i avgjørelser om krig, politikk og økonomi.

Musikk var en viktig del av kulturen i norrøn tid, og det var en rekke forskjellige musikalske uttrykk og instrumenter i bruk.
Enkelte av de vanligste instrumentene var  fløyter, harper og trommer. Luren var et viktig instrument i krig og offer-ritualer, og var ofte spilt av krigerne. Fløyter og harper ble brukt i hverdagslivet og i religiøse sammenhenger. Trommer ble brukt i krig og i dans. Sang var også en viktig del av musikken i norrøn tid. Sangene handlet ofte om krig, gudene, helter og episoder fra mytologien. Det var også enkelte love- og vise-sanger. Musikken ble ofte fremført i sammenheng med dans og festligheter. Det var også vanlig å ha musikere til stede ved høytider og andre viktige begivenheter. Det er lite som er bevart av musikk fra norrøn tid, men det finnes noen tekster og referanser til musikken i skrifter og arkeologiske funn.

Litteratur i renessansen var preget av en økt interesse for antikken og klassisk kultur. Humanisterne, som var intellektuelle i renessansen, studerte og oversatte tekster fra antikken, og denne kunnskapen ble brukt som grunnlag for ny litteratur. Verker som ble skrevet på italiensk, som eksempelvis  "Den guddommelige komedie" og Francesco  "Rimkrans", var viktige innenfor renessansens litteratur. På engelsk var William Shakespeare en sentral skikkelse, med verk som "Hamlet" og "Romeo og Julie" som fortsatt er populære i dag. Poesi, og blandingsformer mellom prosa og lyrikk var de største kjennetegnene av renessansens litteratur. 

Generelt sett var litteraturen i Norge under renessansen preget av en økt interesse for klassisk kultur og religiøse temaer, og det var få verk som handlet om hverdagslivet eller samtidens samfunn. Litteraturen var dominert av latin og dansk, og det var få skribenter som skrev på norsk. 

En av de mest kjente forfatterne fra denne tiden var Claudius Claussøn Friis, en dansk-norsk adelsmann og teolog som skrev flere verk på latin, inkludert en historiebok om Norge og en avhandling om kristendommen.

Samfunnet i renessansen var preget av en økt urbanisering og en økning i handel og næringsliv. Dette førte til en økt klasseforskjell mellom adelen og borgerskapet på den ene siden, og arbeiderklassen på den andre. Denne klasseforskjellen ble også reflektert i litteraturen, der adelen og borgerskapet ofte ble fremstilt som idealer og helter, mens arbeiderklassen ofte ble fremstilt som komiske figurer eller skurker.

Musikken i renessansen var preget av en økt interesse for kompleksitet og harmonikk. Koralmusikk og madrigaler ble populære sjangere, og komponister som Giovanni Pierluigi da Palestrina og Orlando di Lasso skrev mange verk i disse sjangrene. Instrumentalmusikk ble også mer vanlig, og instrumenter som lut, fløyte og cembalo ble brukt i musikken.

Renessansen var en tid med store kulturelle og intellektuelle endringer, og dette kan ses i utviklingen av litteratur, samfunn og musikk. Litteraturen var preget av en økt interesse for antikken, samfunnet var preget av økt urbanisering og klasseforskjeller, og musikken var preget av økt kompleksitet og harmonikk. Disse endringene har hatt en varig innvirkning på kulturen og kunsten som vi ser i dag.

Litteraturen i Barokken var preget av en økt interesse for sensasjon og effekt. Verkene var ofte ekstravagante, med en kompleks handling og karakterer. På denne tiden skrev mange forfattere verk som reflekterte rundt de sosiale og politiske problemene i samfunnet. Poetene skrev ofte verk med moralske budskap og kritiserte ofte samfunnet de levde i. I Norge var det liten "produksjon" av litteratur i barokken, men noen av de kjente forfatterene fra denne perioden var Ludvig Holberg og Peder Claussøn Friis.

Samfunnet i Barokken var preget av at flere katedraler, palasser og andre monumentale bygninger ble bygd. Det var også en økning i klasseskiller mellom adelen og arbeiderklassen, samt økt korrupsjon og undertrykkelse. På denne tiden var det også en økning i kolonier, som førte til økt kontakt mellom Europa og andre deler av verden. I Norge var det liten urbanisering og industrialisering, og det var ikke de samme klasseskiller som i Europa.

Musikken i Barokken var preget av en økt interesse for kompleksitet og virtuositet. Komponister som Johann Sebastian Bach og George Handel skrev mange verk i denne perioden, og operaer og oratorier ble populære sjangere. Instrumentalmusikk, som for eksempel sonater og konserter, ble også mer vanlig. I Norge var musikken mer tradisjonell, og det var ikke de samme innovative elementene som i Europa.

Barokken var også tiden for mange kjente personer som Galileo Galilei, René Descartes, William Shakespeare, og Molière. Disse personene gjorde viktige bidrag til vitenskap, filosofi, litteratur og teater.

Forholdet mellom mennesker i Barokken var preget av en økt formellitet og et økt fokus på status og sosial klasse. Adelen hadde stor makt og privilegier, mens arbeiderklassen hadde lite rettigheter og var ofte undertrykt. I Norge var forholdet mellom mennesker mer likestilt og det var ikke de samme klasseskiller som i Europa.

Noen kjente personer fra perioden som var vitenskapsmenn og kvinner inkluderer Immanuel Kant, Jean-Jacques Rousseau og Voltaire.

Sentrale temaer i perioden var individualisme, sivilisasjon og kultur, og sosial reform. Litteraturen var preget av en økt interesse for menneskeheten og samfunnet, og sjangrene varierer fra skjønnlitterære verker til filosofiske skrifter. Sentrale forfattere fra perioden inkluderer Voltaire, Denis Diderot, Jean-Jacques Rousseau, og Goethe.

Litteraturen i renessansen i Europa var preget av en økt interesse for antikken og klassisk kultur, og forfatterne skrev ofte i tradisjonelle sjangre som episk og lyrisk diktning, teater og prosa. Det var også en økt fokus på individuelle erfaringer og følelser, og forfatterne begynte å skrive mer subjektivt og personlig.

I Norge var renessansen preget av at man begynte å skrive mer på norsk-dansk enn på latin, og at man begynte å skrive mer om norske forhold og historie. Denne perioden var også preget av at man begynte å skrive mer prosa, og at man begynte å skrive mer om hverdagslivet.

Samfunnet på den tiden var preget av en økende industrialisering og urbanisering, samt en økt interesse for nasjonalisme og nasjonal selvstendighet. Kunst og musikk i perioden var preget av en ønske om å uttrykke individuelle følelser og å vise natur og nasjonale kulturer.

Noen kjente personer fra perioden som var vitenskapsmenn og kvinner inkluderer Edgar Allan Poe, Mary Shelley, og John Keats.

Sentrale temaer i perioden var individet, nasjonalisme, natur og kjærlighet. Litteraturen var preget av en økt interesse for individuelle erfaringer og følelser, og sjangrene varierer fra lyrikk til prosa. Sentrale forfattere fra perioden inkluderer Lord Byron, Samuel Taylor Coleridge, John Keats, og William Wordsworth i England, Johann Wolfgang von Goethe og Friedrich Schiller i Tyskland, og Aleksandr Pushkin i Russland.

I Norge var romantikken preget av at man begynte å skrive mer om nasjonalisme og nasjonal selvstendighet, og at man begynte å skrive mer om norske forhold og historie. Denne perioden var også preget av at man begynte å skrive mer om individuelle erfaringer og følelser. De sentrale forfatterne fra perioden i Norge var Henrik Wergeland, Jonas Lie, og Henrik Ibsen.
- Henrik Wergeland skrev flere kjente verk som bidro til å forme norsk litteratur og nasjonalisme i romantikken. Noen av hans mest kjente verk inkluderer:

 
- Jonas Lie skrev også flere kjente verk i romantikken i Norge. Noen av hans mest kjente verk inkluderer:

- Henrik Ibsen skrev også flere kjente verk i romantikken og i det som kalles for moderne tid i Norge. Noen av hans mest kjente verk inkluderer:

 

Etter en epoke med mye kunnskap, fornuft og store endringer, gikk vi inn i en ny epoke. Dette var romantikken. Den varte fra ca 1790-1830.

Romantikerne

Romantikerne tror at gjennom drømmer og fantasier kan mennesket finne fram sannheten om seg selv. De føler seg fremmed over den raske teknologien og blir mer opptatt av sjel. De vil vise en slags fredelig idyll i steder med mye natur. Romantikere mener at naturen har ånd og sjel, og at man finner Gud i naturen.

Dikt

Mennesker begynte i denne epoken å bli mer opptatt av hvordan mennesker virkelig hadde det og hva de tenkte. Derfor ble det skrevet dikt og følelser, lengsel og fantasi. Noen store diktere under romantikken var Henrik Wergeland, Camilla Colett og Johan Sebastian Welhaven.

Grunnloven

I 1814 fikk Norge en egen grunnlov. Norge var fri fra 400 år dansk herredømme. Norge ble da et fritt og selvstendig land. Selv om Norge senere i 1814 må gå i en sammenslutning med Sverige, ødelegger ikke dette for landets selvstendighet. Grunnloven gjør at nesten halvparten av alle menn over 25 år får stemmerett. Men kvinner, tjenere og de fattige får enda ikke stemme.

Bønder

Norge var på 1800 tallet et av de fattigste landene i Europa. De fleste nordmenn var bønder som jobbet på potetåkrer. De fleste kunne ikke skrive eller lese. Men det kom en ny lov som gjorde at flere lærte å lese og skrive senere.

Embetsmenn

De som har en høyere stilling i staten ble på den tiden kalt embetsmenn.

Folkedikting

Det var mange bønder som hadde «bondeaktiviteter». Folkediktingen har mange sjangre som ballade, eventyr, gåter, ordspråk og sagn. På starten så mange ned på bøndene og aktivitetene de hadde. Etter hvert begynte flere å like eventyrene de lagde, og selv ble de interessert i den norske bondekulturen.

Norsk eller dansk-norsk

Som sagt fikk Norge i 1814 egen grunnlov, parlament og storting men gikk også inn i en periode under Sverige. Enda var det et dansk skriftspråk i Norge. Dansk talemål med et norsk tonefall var vanlig for embetsmenn og overklassen.

Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven

Fra før av var begge to forfattere og diktere. Men Henrik og Johan har også en stor påvirkning til hvordan språket vårt er i dag. Henrik Wergeland var en av de som ville fornorske dansken. Henrik begynte å bruke norske ord i tekstene sine som «fjøs» og «gutt» istedenfor de danske ordene «kostald» og «dreng». Johan Sebastian Welhaven var tilhenger av ideen til Henrik Wergeland. Johan begynte også å gjøre det samme etter hvert.