Rudolf Nilsen (1901–1929) var kjent for sin arbeiderklassediktning. Han debuterte i 1925 med diktsamlingen På stengrunn, og rakk kun å utgi denne og På gjensyn i 1926 før han døde 28 år gammel. Hans mest kjente dikt er kanskje «Revolusjonens røst» og «Nr 13». «Jeg hadde tenkt» ble gitt ut første gang i samlingen Hverdagen som kom ut rett etter Nilsens død. Mange kjenner det kanskje også fra visegruppen Ballades storhetstid. Så du kan også høre diktet under teksten i Jon Arne Corell og Kari Svendsens versjon.

JEG HADDE TENKT –

Jeg hadde sett dig lenge, der du kom
for alltid vet jeg det når du er nær –
og hadde tenkt å hilse lett og koldt,
fordi jeg ennu har dig altfor kjær.
Slik vilde jeg forsvare mig med kulde
og også verge dig på samme vis,
så alle våre nye drømme skulde
som sene blomster visne inn i is.

Jeg hadde tenkt… Men da du stanset
med dette hemmelige gode blikk
og dette fjerne smil, jeg vet så meget om –
da skjønte jeg at planen ikke gikk.
Jeg tok din hånd og følte fra dens flate
et varsomt strøk, det lille kjærtegn, vi
bestandig brukte i en folksom gate
den gang da ennu intet var forbi.