<?xml version="1.0"?>
<rss version="2.0">
   <channel>
      <title>Gruppeoppgaver by Kine Helgheim</title>
      <link>https://padlet.com/kineh_94/tti8ypxh4dx6</link>
      <description>etter kalde krigen</description>
      <language>en-us</language>
      <pubDate>2017-03-28 10:43:57 UTC</pubDate>
      <lastBuildDate>2017-04-03 13:48:02 UTC</lastBuildDate>
      <webMaster>hello@padlet.com</webMaster>
      <image>
         <url></url>
      </image>
      <item>
         <title>Oppgave 1 - Pek på sentrale utviklingstrekk i det internasjonale system etter 1990</title>
         <author>kineh_94</author>
         <link>https://padlet.com/kineh_94/tti8ypxh4dx6/wish/163070772</link>
         <description><![CDATA[<div>- Slutten av kald krig 1991<br>- fra bipolart til unipolart - USA som stormakt. <br>- strømninger i øst-europa: nasjonalisme, troen på suverenitet og demokrati. <br>- inndeling FN og NATO. NATO sin oppgave "faller bort?". FN har mulighet til å få konsensus i sikkerhetsrådet.<br>- fra ca. 2006 med Putin, Russland ruster opp igjen - går fra unipolart USA til bipolart igjen.  <br><br>Nasjonalisme og internasjonalisme<br>- sovjet og Jugoslavia - vil ha egne stater = nasjonalisme.<br>- Eu utvidelse. Mer makt til EU - felles arbeidsmarked, handel og penger = internasjonalisme.<br><br>NATO<br>- identitetskrise: hva skal ressursene brukes til?<br>- resultat -&gt; "out of area operations" som doktrinell endring. Tilpasser styrkestruktur.<br>- fokus på deplojering. eks. midtøsten. <br>- også humanitær, økonomi, politikk, handel..<br>- <br><br><br><br>FN<br>- Fredsarbeid/humanitært arbeid øker. felles konsensus. <br>- Opprett omtrent 20 nye operasjoner fra 90-99.<br>- Sovjet sitt fall gjorde at man kunne fokusere på andre globale utfordringer.<br>- Responsibility to protect (R2P i 2005) - etter 2005 fikk man r2p som hovedargument for humanitære intervensjoner utvidet begrunnelse - ikke bare kap.7. <br><br><br><br>Konflikter:<br>- oppløsning av Sovjet og Jugoslavia.. <br><br>- Gulf-krigen 1991<br>- Balkan 1991-5: to sentrale kriger; Bosnia<br>- 9/11 2001 - en ikke statelig aktør - blir en asymmetrisk krig. internasjonalisme = terror (islam) som felles fiende. Eldre interesse -&gt; fotfeste i midtøsten: USA vs. Sovjet.<br> <br><br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2017-03-28 10:45:43 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/kineh_94/tti8ypxh4dx6/wish/163070772</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Oppgave 2 - hvordan har vestlig LM blitt anvendt, hvordan forhold har påvirket bruken etter den KK sitt opphør?</title>
         <author>kineh_94</author>
         <link>https://padlet.com/kineh_94/tti8ypxh4dx6/wish/163074058</link>
         <description><![CDATA[<div>Forhold:<br>- Teknologisk utvikling:<br>Stealth F117 og B2<br>Kirurgisk presisjon.<br>Droner/UAV <br>- Troen på LM. Lav politisk terskel for bruk. Lavere risiko.<br>- fienden: asymmetrisk. utfordringer - hvem er fienden? <br>- ISR - Intelligence Survailence og reconossainse.<br>- K2 - sentralisert ledelse i LM - "Bayfac prinsippet" - samler luftmaktmidlene under en hatt. Ses i Gulfkrigen. <em>Sentralisert ledelse og desentralisert utførelse.</em><br>- økt bruk av samtids-kommunikasjon - eks. link 16<br>-mindre politisk styring: kritikk fra Vietnamkrigen (for detaljert politisk styring). Synliggjort i Bosnia hvor utfordringer i FN og NATO sin kommandokjede ikke fungerer.<br><br><strong>Anvendelse</strong>:<br>herredømme.<br><br><em>Under Kaldekrigen:</em><br>- Luft til luft.<br>- Avskrekking - atombomber<br><br><em>Etter KK</em><br>- luft til bakke: LV<br>mer interdikt og nærstøtte (Gulfkrigen).<br>Strategisk bombing på en annen måte: prøver gjennom presisjon å ta ut strategiske mål<br>- Teori: annen type tilnærming<br>Warden = ledelse, organisk..<br>Pape: delt bombeangrep i 4; Halshugging, risiko, nektelse (evne mest effektiv), straff..&nbsp;<br>- krigføring foregår mer i "combined operation", composite (har vær sine roller)<br>-&nbsp;<br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2017-03-28 11:04:12 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/kineh_94/tti8ypxh4dx6/wish/163074058</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Oppg 3 - Redegjør for sentrale utviklingstrekk ved norsk utenriks og sikkerhetspolitikk i samme periode. Hvilke faktorer eller forhold har vært spesielt betydningsfulle? Legg vekt på eventuelle endringer og mulige årsaker til disse endringene!</title>
         <author>kineh_94</author>
         <link>https://padlet.com/kineh_94/tti8ypxh4dx6/wish/163078965</link>
         <description><![CDATA[<div>- tenk på indre og ytre påvirkninger. <br><br><em>Indre</em>: økonomi (olje), politisk (støtte opp LM - fra "vi liker ikke bomber 2002/3" til "ja til bomber 2011"), norske selvbildet som humanitær bidragsyter.<br><em>Ytre</em>: marginalisering, fremskutt forsvar, internasjonale maktsystem... <br><br><em>Utviklingstrekk</em><br>- marginalisering NATO, EU (nei) og Nordområdene  -&gt; fører til intops. <br>- sikkerhetsimportør og sikkerhetseksportør - før 1990 bidrag i alliansen m etterretning fra Russland, etter går man inn i intops. Fremdeles sikkerhetsbidrag til alliansen, bare nytt område (fra nord og sovjet til intops)<br>- intops endring: støtte i fredsbevarende, til stridende enheter i fredsopprettende. <br>- konflikt mellom idealpolitikk sine verdier og realpolitikken. eksportere sikkerhet for å få  tilbake sikkerhet, vs. beskytte humanitære verdier.<br>- Nordområdesamarbeid med Russland og andre: Olje/gass, fisk...<br>- innvasjonsforsvar til innsattsforsvar<br>- fremskutt forsvar </div><div><br>Betydningsfulle <em>forhold</em>:<br>- intops. Afghanistan vs. Libya - presisjonsvåpen og antall sorties og bomber slipt av norske.<br>- Norge som humnitær stormakt - har penger (olje) til å støtte fredsprosesser. Eks. Osloavtalen (1995)fredsavtale mellom Israel og PLO. </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2017-03-28 11:29:36 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/kineh_94/tti8ypxh4dx6/wish/163078965</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Oppgave 4 - Hvordan har norsk LM blitt anvendt og hvorfor. (hjemme og ute) </title>
         <author>kineh_94</author>
         <link>https://padlet.com/kineh_94/tti8ypxh4dx6/wish/163082290</link>
         <description><![CDATA[<div>Nasjonalt/hjemme:<br>- suverenitetshevdelse<br>- rek og overvåkning - CRC....<br>- samarbeid med politi og kontra-terror har endret seg<br>- eskalerer som terrormål i samsvar med intopsbidrag?<br>- innvasjonsforsvar til innsattsforsvar - flere kapasiteter kan vli med å bidra ute.<br><br>Ute:<br>- offensivt virkemiddel - fra "små bidrag" med teknikkere til å droppe bomber selv. <br>- deltar mer i intops, skarpere oppdrag, blir større terrormål<br><br>Hvordan:<br>- flytter fokuset fra DCA (slutten av kk)  til offensiv LM. Eks. Luft-til-bakke. <br>- Fokuset på vei tilbake til defensiv kontraluft. LV bygges opp igjen - endring av fokus?<br>- plattformer som anvendes: transport og humanitær til mer offensive F-16..<br>- rekognosering og overvåkning - teknologisk (nasjonalt) <br>- flere norske flyvende plattformer som er ute. Større spekter av norsk LM. <br><br>Hvorfor:<br>- 9/11, <br>- "ingen avdelingerhar livets rett med mindre de kan bidra ute" - snur til "ingen avdelinger har livets rett med mindre de kan bidra hjemme.."<br>- 2005 Stoltenberg; Nærområdeinitiativet - vender blikket hjem mot nordområdene.<br>- Georgia 2008, Krim 2014<br><br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2017-03-28 11:44:57 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/kineh_94/tti8ypxh4dx6/wish/163082290</guid>
      </item>
   </channel>
</rss>
