<?xml version="1.0"?>
<rss version="2.0">
   <channel>
      <title>EVOLUSJON OG KLASSIFISERING by Thomas Hjertner</title>
      <link>https://padlet.com/thomashjertner/evolusjon</link>
      <description>Charles Darwin</description>
      <language>en-us</language>
      <pubDate>2014-05-13 10:07:46 UTC</pubDate>
      <lastBuildDate>2025-09-24 11:55:40 UTC</lastBuildDate>
      <webMaster>hello@padlet.com</webMaster>
      <image>
         <url>http://d262le4z25sx36.cloudfront.net/portraits/earth.jpg</url>
      </image>
      <item>
         <title>Charles Darwin</title>
         <author>thomashjertner</author>
         <link>https://padlet.com/thomashjertner/evolusjon/wish/27880375</link>
         <description><![CDATA[<div>0Charles Darwin ble født 12. februar 1809, i Shrewsbury i England. Han var en naturforsker som forsket på teorien om dyr og planter sin tilpassning og deres utrolige biologiske mangfold. I 1859 gav han ut boken "Artens opprindelse", dette ble sett på som hans livsverk. Der skrev han om hannes forskning utført på dyr på øyer i Sør-Amerika.<br><br></div><div>Charles Darwin fant ut at alt liv på jorda var i slekt Han fant ut at en art besto av individer som kan parre seg. Esel og hest to ulike arter, og hvis de parrer seg får de et avkomm som er kalt muldyr og kan ikke forme seg vidre pga sterilisering. <br><br></div><div>Darwin trodde lenge at artene var like mange, og så lik ut som gud hadde skapt dem, men han fant etter hvert ut at dette ikke stemte. Skjelett og fosiler han fant, tilsa at dette ikke ikke stemte. Det betydde at arten hadde forandret seg og utviklet seg etter omstendighetene over tid. Han fant også ut at de forskjellige øyene hadde sine spesielle arter av planter og dyr. Larmarck hadde rett i at artene forandret seg over tid, men ikke at egenskapene som er trent opp ikke kan arves.<br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="http://gfx.dagbladet.no/labrador/464/464200/4642008/jpg/active/960x.jpg" />
         <pubDate>2014-05-13 10:09:49 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/thomashjertner/evolusjon/wish/27880375</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Naturlig utvalg</title>
         <author>thomashjertner</author>
         <link>https://padlet.com/thomashjertner/evolusjon/wish/28761453</link>
         <description><![CDATA[<p><b style="font-size: 13.333333969116211px;">”Den sterkeste rett” forbindes med Darwins evolusjonslære.</b><br></p><p><b>Det betyr ikke at den med mest muskler lever lengst og får flest barn. Teorien
om naturlig utvalg bygger på tre observasjoner. </b></p>

<p><b>1.  </b><b>Kampen for tilværelsen er hard, og mange dør</b></p><p><span style="font-size: 13.333333015441895px;">– Darwin mente</span><span style="font-size: 13.333333015441895px;">at kampen for å overleve i naturen er hard. Elefanter er de dyrene som formerer </span><span style="font-size: 13.333333015441895px;">seg langsomst. Darwins beregninger viste at hele jorda skulle vimle av </span><span style="font-size: 13.333333015441895px;">elefanter dersom alt avkommet i hver generasjon overlevde. Han mente at siden </span><span style="font-size: 13.333333015441895px;">jorda ikke er oversvømt av elefanter eller andre arter, må kampen for tilværelsen </span><span style="font-size: 13.333333015441895px;">bety at mange dør tidlig. </span></p>

<p><b>2.  </b><b>Ingen er like</b></p><p>– Darwin studerte duene sine, som var svært ulike. Hadde dette vært ville fugler, hadde han uten tvil sagt det var forskjellige arter. Det er mange hunder som ser forskjellige ut, men alle tilhører arten hund. Vil man ha en hund med tykk pels og som tåler mye parer oppdretteren å pare de hundene som har tykkest pels. Når dette blir gjort i generasjoner utvikles etter hvert hunder med stadig tykkere pels. </p>

<p><b>3.  </b><b>Barn arver egenskaper hos foreldre</b></p><p>– på Darwins tid visste man ikke om gener. Darwin kunne derfor ikke forklare hvordan barn arver egenskaper hos foreldre. Ut fra observasjoner i naturen og kontakt med dyre avl og hagebruk var han likevel ikke i tvil om at egenskaper arves. </p>
<p>Noen egenskaper er viktigere enn andre for å overleve i kampen for tilværelsen. Egenskapene kan både være kroppslige og gjelde atferden. De fleste av de som overlever, har disse viktige egenskapene. Er egenskapene arvelige, blir de ført videre. Dermed blir egenskapene vanligere hos arten fordi det bare er de som overlever, forplanter seg. Darwin kalte denne prosessen <i>naturlig
utvalg.</i> </p>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2014-05-26 11:32:31 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/thomashjertner/evolusjon/wish/28761453</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Evolusjon</title>
         <author>kr0845</author>
         <link>https://padlet.com/thomashjertner/evolusjon/wish/28761786</link>
         <description><![CDATA[<div>Evolusjon er naturlig utvalg gjennom lang tid. Det oppstår/utvikling av nye  organismer over lengre tid. Darwin</div><div>kunne ikke forklare hvorfor individer innenfor samme art er så forskjellige. I<br>dag vet vi at det blant annet skyldes mutasjoner, og at mutasjoner er helt<br>tilfeldig. Evolusjon handler om en kombinasjon av tilfeldigheter og naturlig<br>utvalg igjennom lang tid. <br><br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2014-05-26 11:42:15 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/thomashjertner/evolusjon/wish/28761786</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Kunstig utvalg (avl)</title>
         <author>kr0845</author>
         <link>https://padlet.com/thomashjertner/evolusjon/wish/28761926</link>
         <description><![CDATA[<p>Endringer som kan oppnås i
egenskaper ved formering etter fastlagt plan kalles kunstig utvalg. Vi
mennesker påvirker hvilke individer som skal formere seg. For eksempel hunder
eller hester.</p>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2014-05-26 11:46:06 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/thomashjertner/evolusjon/wish/28761926</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Arter kan oppstå ved feil i celledeling </title>
         <author>kr0845</author>
         <link>https://padlet.com/thomashjertner/evolusjon/wish/28762136</link>
         <description><![CDATA[<div>Nye arter kan oppstå selv om<br>grupper ikke blir isolert geografisk. Noen plante arter stammer fra feil som<br>oppstår under celledeling. Slike planter kan få fruktbart avkom hvis de stammer<br>fra feil som oppstår under celledeling. Slike planter kan få fruktbart avkom<br>hvis de befrukter seg selv (noe som er vanlig hos planter) eller befruktet av<br>andre planter med tilsvarende feil. Da har det oppstått en ny art og det har<br>oppstått ofte. Potet, hvete og bomull er feil som har oppstått under<br>celledeling. <br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2014-05-26 11:49:48 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/thomashjertner/evolusjon/wish/28762136</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Hei</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/thomashjertner/evolusjon/wish/295069157</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-10-20 12:04:02 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/thomashjertner/evolusjon/wish/295069157</guid>
      </item>
   </channel>
</rss>
