Koronageografier by Freia C

Koronageografier by Freia C https://padlet.com/freiacatanaa/t2z8lk4ah76cs5lj Hvordan har korona påvirket handel til sjøs sett gjennom arbeid på skip - og hvorfor? en-us 2020-10-21 12:36:55 UTC 2023-03-05 05:23:39 UTC hello@padlet.com Politisk geografi - nedstenging av grenser freiacatanaa https://padlet.com/freiacatanaa/t2z8lk4ah76cs5lj/wish/848434925 Tidlig under koronapandemien valgte en rekke land å stenge grensene for personer. Likevel, har flyten av varer kunne fortsette over landegrensene. Dette er fordi de fleste land er helt avhengige av varer utenfra. Dette har foregått under strenge restriksjoner for å hindre at smitten blir spredt. På skip har dette vært et veldig stort problem. Her har det vært store utfordringer med tanke på manskapsskifte. De sliter både med å få komme i land og med å kunne reise hjem derifra igjen. Dette har ført til at flere tusen sjøfolk ikke kan forlate skipene. I følge International Maritime Organization var 200 000 sjøfolk strandet på skip i August 2020 (IMO, 2020).

IMO. (2020). Testimonies of stranded seafarers. Tilgjengelig fra: https://www.imo.org/en/MediaCentre/HotTopics/Pages/Testimonies-of-stranded-seafarers.aspx (Hentet: 29.10.20)

Tekstboks skrevet av Even]]> 2020-10-21 12:52:53 UTC https://padlet.com/freiacatanaa/t2z8lk4ah76cs5lj/wish/848434925 Økonomisk geografi - Endring i etterspørsel freiacatanaa https://padlet.com/freiacatanaa/t2z8lk4ah76cs5lj/wish/848436643 Økonomisk geografi - Endring i etterspørsel

Koronapandemien har ført til endret etterspørsel av varer. Mye har likevel holdt seg stabilt, noe som har ført til at transporten av varer har måtte fortsette.

Vareetterspørsel:

Etter at de første koronarestriksjonene ble innført i mars, har det vært en vekst i omsetningen av dagligvarer og alkohol i Norge, ifølge SSB (2020). Med andre ord har ikke etterspørselen av disse sunket, men tvert imot. I mars opplevde mange dagligvarebutikker en storhamstring: frykten for at vi skulle gå tom for blant annet dopapir og andre nødvendige basisvarer kan antas å være en årsak. Denne frykten er kanskje helt ikke helt urasjonell med tanke på at Norge har en relativt høy andel import av varer fra utlandet. Norge er nemlig avhengig av importen av varer vi ikke kan produsere selv. Dette gjelder for eksempel frukt og grønt, som det i store deler av landet er for røft klima til å produsere.

Politikere varslet raskt at hamstring ikke var nødvendig og at varelagrene ikke kom til å gå tomme, og siden har hamstringen sjeldent vært et tema i nyhetsmediene. Kystverket (2020) i Norge presiserer at havnene ikke er stengt, som gjør at skips- og godstrafikken har kunne fortsette som før. Restriksjonene som er iverksatt handler nemlig i hovedsak om begrensninger i persontrafikk. Vareimporten opprettholdes og kan dermed fortsatt mette etterspørselen, på grunn av dette.

På samme tid, har NHO (2020) i flere rapporter uttalt at global økonomi står overfor et kraftig tilbakeslag i år: «Koronaviruset har ført til en global krise uten sidestykke i nyere tid (…) Lokale smittevernstiltak i en rekke land fører til nedstengning og lavere etterspørsel, produksjonsstans og massearbeidsløshet» (ibid, s. 2) .

Tekstboks skrevet av Mia

Kilder:
Kystverket (2020). Koronaviruset og sjøtrafikken. Tilgjengelig fra: https://www.kystverket.no/Nyheter/2020/mars/koronaviruset-og-sjotrafikken/ (Hentet: 12.11.2020)

Holmes, M., Myrvang, S., Huseby, C., Sandblad, M., Nave, O. & Ertesvåg, F., (12. 03. 2020). Tilgjengelig fra:
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/zG1bXb/skulle-bare-kjoepe-broed-det-var-tilloep-til-kaos (Hentet: 12. 11. 2020)

Statistisk Sentral Byrå (11. 06. 2020). Varehandel og tjenesteyting: koronarestriksjoner ga omsetningshopp for dagligvarer og alkohol. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/varehandel-og-tjenesteyting/artikler-og-publikasjoner/koronarestriksjoner-ga-omsetningshopp-for-dagligvarer-og-alkohol (Hentet: 12. 11. 2020)

Landbruk.no (28. 09. 2018). I dag er Norge helt avhengig av importert mat. Tilgjengelig fra:
https://www.landbruk.no/internasjonalt/i-dag-er-norge-helt-avhengig-av-importert-mat/ (Hentet: 12. 11. 2020)

Bilde av Tom Fisk fra Pexels

]]> 2020-10-21 12:53:22 UTC https://padlet.com/freiacatanaa/t2z8lk4ah76cs5lj/wish/848436643 Økonomisk geografi og produksjonsnettverk freiacatanaa https://padlet.com/freiacatanaa/t2z8lk4ah76cs5lj/wish/848486649 Kjede-/nettverksbegrepet er nyttig å bruke for å forstå hvordan den globale økonomien er organisert, og hvordan dette påvirker land positivt eller negativt, både i det globale sør og i vestlige land. Pandemien har påvirket verden på flere måter og nivåer, og dette avspeiles også i en analyse av endrede verdikjeder og nettverk. Dermed avspeiles forskjellige konsekvenser av pandemien også i handel til sjøs.

Verdikjedestudier

Verdikjedestudier fokuserer på stadiene som varer går igjennom; fra design til gjenvinning. Mange av disse stadiene er påvirket av pandemien. Et eksempel er produksjonen av klær rett etter nedstengingen. Framtiden i våre hender utga en artikkel der de skriver at fabrikkarbeidere som jobber med å sy klær plutselig kom i en vanskelig situasjon etter nedstengingen; for det første ble mange bestillinger på klær trukket ettersom framtiden for mange ble usikker. Uten bestillinger var det ikke noen jobb å utføre på fabrikkene, og dermed lukket mange fabrikker ned. På de fabrikkene som fortsatte å være åpne, var arbeiderne redd for å bli smittet av COVID-19 på jobb. En tredje utfordring var at råvarene til å produsere klær av en periode ikke var til å få tak i, dette var også en indirekte følge av pandemien. Dette har påvirket hva og hvor mye som skulle transporteres over havet via containerskip.

Nettverksmetaforen

Der hvor verdikjedestudier undersøker stadiene som varer går igjennom, fokuserer man innen nettverksmetaforen mer på de sosiale relasjonene som tar del i prosessen, og spesielt maktforhold og hvor mye de forskjellige partene vinner på å delta i prosessen. GPN-forskerne kategoriserer makt i tre ulike typer relasjoner; for det første næringslivsmakt, deretter institusjonell makt som ligger i formell og uformell regulering, og til sist men ikke minst kollektiv makt, som brukes om interessegruppenes makt (Henderson m.fl. 2002).

Under pandemien har vi sett mange eksempler på skipsarbeidere som nektes å gå i land av smittevernhensyn (institusjonell makt). Dette fører til en uheldig situasjon der arbeiderne i noen tilfeller tvinges til å være på skipet uten å få lønn for det. Dette strider mot fagforeningeners krav (kollektiv makt). Den 4. november 2020 utga NRK en artikkel der de skriver om 200 ansatte på et skip som ikke får lov å gå i land på grunn av smittevern. I artikkelen står det "Om mannskapet på noe tidspunkt kommer til å få lov å komme i land, er usikkert" - her er det altså den institusjonelle makten som står sterkest.

GCC, GVC og GPN

De tre begrepene GCC, GVC og GPN belyser hva kjede- og nettverks-tilnærmingene innebærer. Der hvor GCC- og GVC-tilnærmingene fokuserer på hvem som skaper, øker og tilegner seg verdiene i nettverket, vektlegger GPN-tilnærmingen å framheve hvordan sammensetningen av maktrelasjonene påvirker kjeden av verdiøkende aktiviteter.

Om du ser på Figur 7.1 i kapittel 7 i Samfunnsgeografi: En Innføring, vil du se en figur som illustrerer måten GVC-tilnærmingen framstiller verdikjeden på. Figuren er vedlagt nederst i denne artikkelen. Med utgangspunkt i figuren kan vi danne oss et bilde av hvordan pandemien har påvirket internasjonale verdikjeder og nettverk, og hvordan det hele henger sammen. Alle faktorene i figur 7.1 har blitt berørt på en eller annen måte av pandemien, og dette vil vi undersøke nærmere.

Kilder

- Knutsen, H. M., Haugen, H. Ø. (2017) Utvikling i globale verdikjeder og produksjonsnettverk i Jordhus Lier, D. og Stokke, K. (red.) Samfunnsgeografi: En Innføring. Oslo: Universitetet i Oslo, s. 95-105.
- Framtiden i våre hender (2020) Tekstilarbeidere i smittsom krise. Tilgjengelig fra:
https://www.framtiden.no/202004287574/aktuelt/levelonn/tekstilarbeidere-i-smittsom-krise.html
- NRK (2020) Her bor og jobber 200 personer, og ingen får gå i land. Tilgjengelig fra: https://www.nrk.no/rogaland/her-bor-og-jobber-200-personer-_-ingen-far-ga-i-land-1.15226157

Tekstboks skrevet av Freia

]]> 2020-10-21 13:06:41 UTC https://padlet.com/freiacatanaa/t2z8lk4ah76cs5lj/wish/848486649 Introduksjon freiacatanaa https://padlet.com/freiacatanaa/t2z8lk4ah76cs5lj/wish/848490209 Hvordan har corona påvirket verden sett fra et geografisk ståsted? Vi vil undersøke hvordan pandemien har endret handelen til sjøs ved å ta utgangspunkt i containerskip sett fra ulike geografiske perspektiver.

Bilde av Tom Fisk fra Pexels]]> 2020-10-21 13:07:33 UTC https://padlet.com/freiacatanaa/t2z8lk4ah76cs5lj/wish/848490209 Arbeidsgeografier og arbeidsmigrasjon idavagene https://padlet.com/freiacatanaa/t2z8lk4ah76cs5lj/wish/848610113 Arbeidsmigrasjon kan forklares som forflyttingen av menneskelig arbeidskraft (Jordhus-Lier, 2017). Dette betyr at arbeidskraft fra for eksempel Polen kan komme til Norge for å arbeide. En slik forflytting setter krav til en viss grad av mobilitet blant arbeiderne. Med dette menes at arbeiderne må ha muligheten til reise for å arbeide. Under dagens koronapandemi har mobiliteten til mange mennesker blitt sterkt redusert som følge av flere reiserestriksjoner og krav til reisende ved ankomst. 15. Mars ble et nytt tiltak iverksatt av regjeringen som gjorde det mulig å bortvise folk uten oppholdstillatelse i Norge (Regjeringen 2020). Over sommeren har flere tiltak blitt myket opp, men i November har nye, strengere tiltak, blitt innført. Øyvang (2020) skriver at til nå har arbeidere fra andre land blitt unntatt regelen om karantene, selv om de kommer fra et rødt land. Nå må også disse arbeiderne i en 10-dagers karantene ved ankomst (Øyvang).

Mannskap står fast på skip som et smitteverntiltak, fordi havner ikke tillater at desse kan byttes ut (Tomter og Holm-Nilsen, 2020). Det er anslått at 200 000 sjøfolk er fast på skip, og har vært det i flere måneder, og at omtrent like mange står “fast” på land fordi de ikke har lov å byttes ut med mannskapet på skipet (Ibid, 2020). Om mannskapet skulle fått lov å gå i land, ville det også blitt et problem med reiser hjem, da en ikke alltid går i land i landet man bor (Ibid, 2020).

Kilder:
Jordhus-Lier, D. (2017). Kapittel 8: Et globalt næringsliv i endring. Jordhus-Lier, D. og Stokke, K. (red.), En innføring i samfunnsgeografi (109-120). Oslo: Cappelen Damm.

Regjeringen. (2020). Innfører strengere grensekontroll. 14. Mars. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/innforer-strengere-grensekontroll/id2693624/ (Hentet: 12.11.2020)

Tomter, L. og Holm-Nilsen, S. (2020). 200.000 sjøfolk koronafast til havs: – Det er folk om bord som har vært her i 13 måneder. NRK, 27. Juli. Tilgjengelig fra: https://www.nrk.no/norge/200.000-sjofolk-koronafast-til-havs_-_-det-er-folk-om-bord-som-har-vaert-her-i-13-maneder-1.15101661 (Hentet: 28.10)

Øyvang, M. (2020). Nye karanteneregler for arbeidere fra røde land: – Alle må i karantene. Varden, 26. Oktober. Tilgjengelig fra: https://www.varden.no/nyheter/nye-karanteneregler-for-arbeidere-fra-rode-land-alle-ma-i-karantene/ (Hentet: 12.11.2020)

Tekstboks skrevet av Ida

Bilde av Albin Berlin fra Pexels

]]> 2020-10-21 13:35:24 UTC https://padlet.com/freiacatanaa/t2z8lk4ah76cs5lj/wish/848610113 Sjømannskapets rettigheter https://padlet.com/freiacatanaa/t2z8lk4ah76cs5lj/wish/889735636 Sjømannskap skal ikke være til sjøs i perioder lengre enn 12 måneder. Faktisk er det slik at de helst skal være i arbeid mindre enn 12 måneder, og deretter byttes ut med nytt mannskap. I tillegg har arbeiderne krav på 2,5 dager fri i måneden, men under pandemien har de ikke fått disse rettighetene. Dermed er sjømannskapet på handelsskip, cruise skip osv. er strandet til sjøs. Etter visse retningslinjer skal det være et skifte av mannskap slik at arbeiderne kan dra hjem til familien, men på grunn av tiltakene rund COVID-19 pandemien har dette blitt et problem(Cleopatra Doumbia-Henry 2020).

Kilder

- Doumbia-Henry, C. (2020) Shipping and COVID-19: protecting seafarers as frontline workers. Springer Link. WMU J Marit Affairs 19, 279–293 (2020). https://link.springer.com/article/10.1007/s13437-020-00217-9

Tekstboks skrevet av Maria

Bilde av Martin Damboldt fra Pexels]]> 2020-11-04 13:11:13 UTC https://padlet.com/freiacatanaa/t2z8lk4ah76cs5lj/wish/889735636 Endrede arbeidsforhold og organisering i unntakstilstand abhaughom https://padlet.com/freiacatanaa/t2z8lk4ah76cs5lj/wish/889764835 Hvordan har arbeiderne til sjøs sin stilling blitt påvirket av pandemien? Koronasituasjonen har ifølge Ask (2020) hatt stor påvirkning på både arbeidstid og arbeidshverdag for mennesker ansatt i skipsnæringen. Utfordringer som nevnes i tillegg til endrede arbeidstider er hvordan alle skipene på et eller annet tidspunkt anløper havner preget av nasjonale eller lokale smitteverntiltak (Ask 2020). Norske utenriksflåter legger normalt til ved 80.000 havner årlig, og hverdagen til skipsansatte vil dermed være preget av en rekke steders ulike smitteverntiltak.

I likhet med mange andre næringer preges også skipsnæringen av uforutsigbarhet med tanke på permitteringer. I skipsfart Europa-Norge varsler for eksempel hvert fjerde selskap permitteringer, og i interkontinental skipsfart varsler hvert femte permitteringer (Norges rederiforbund 2020). I kraft av Lov om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip (Skipsarbeidsloven 2013), har enhver arbeidstaker som arbeider på norsk skip grunnleggende arbeiderrettigheter, blant annet retten til gode arbeidsforhold, og til å melde fra når forholdene ikke er gode. Trolig er flere skipsansatte organisert, og kan bruke dette som en kanal for å uttrykke eventuell misnøye. Når det er sagt er det mulig de skipsansatte opplever at det er lite å gjøre med sin situasjon her og nå, da arbeidsgiver for øyeblikket er underlagt norske lover (knyttet til koronasituasjonen) som overstyrer allerede eksisterende lover. Det er også naturlig å tenke at koronapandemien anses som noe midlertidig, og at det samme da gjelder evetuelt ugunstige arbeidsforhold.

Kilder:
Ask, A.O. (2020). Koronarestriksjoner kveler verdens skipsfart - mannskap kommer ikke hjem. Tilgjengelig fra: https://www.aftenposten.no/okonomi/i/zGJELq/koronarestriksjoner-kveler-verdens-skipsfart-mannskap-kommer-ikke-hj (Hentet: 04.11.20)

Norges rederiforbund (2020). Norges rederiforbunds medlemsundersøkelse. Tilgjengelig fra: https://www.aftenposten.no/okonomi/i/zGJELq/koronarestriksjoner-kveler-verdens-skipsfart-mannskap-kommer-ikke-hj (Hentet: 04.11.20)

Skipsarbeidsloven (2013). Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2013-06-21-102/KAPITTEL_7#%C2%A76-5 (Hentet: 04.11.20)

Tekstboks skrevet av Ane]]> 2020-11-04 13:20:45 UTC https://padlet.com/freiacatanaa/t2z8lk4ah76cs5lj/wish/889764835 Problematikk rundt eksport og produksjon? https://padlet.com/freiacatanaa/t2z8lk4ah76cs5lj/wish/889867898 Under pandemiens mange faser ser vi at det er visse produkter som blir mer tatt i bruk og dermed øker etterspørselen. Produksjon og etterspørsel av antibakterielle middler, munnbind/masker, såpe og på et punkt dopapir, ser vi har hatt en økning(Finansavisen 2020). Dermed vil også eksportbransjer bli inkludert i regnestykket. Vil den økte produksjonen skape problemer for muligheten til å eksportere varene som blir produsert? I måneden mars da viruset hadde sitt første utbrudd i Norge ble det ført inn statistikk. Den skulle vise hvor mye pandemien påvirket bedrifter, og produksjon. Slik vi ser nedenfor har det ikke vært merket mye endring i starten, men i en nyere rapport skriver Norsk Industri om eksport-satsing som en reduksjon grunnet strenge tiltak og restriksjoner. (Norsk Industri 2020)

Kilder

- NTB. (2020) Ulltøyprodusent øker produksjonen av munnbind, Finansavisen, 23.April. Tilgjengelig fra: https://finansavisen.no/nyheter/handel/2020/04/23/7520298/ulltoyprodusent-oker-produksjonen-av-munnbind(Hentet: 4.November).
-Norsk Industri. (2020) Slik rammes industrien av korona-viruset. Tilgjengelig fra: https://www.norskindustri.no/dette-jobber-vi-med/okonomi/aktuelt/slik-rammes-industrien-av-korona-viruset/(Hentet: 4.November).

Tekstboks skrevet av Maria]]> 2020-11-04 13:47:33 UTC https://padlet.com/freiacatanaa/t2z8lk4ah76cs5lj/wish/889867898 idavagene https://padlet.com/freiacatanaa/t2z8lk4ah76cs5lj/wish/913013550 2020-11-11 14:53:51 UTC https://padlet.com/freiacatanaa/t2z8lk4ah76cs5lj/wish/913013550