- Den greske antikken

• Sterkt politisk splittet

• Bystater (poliser) med egne lover og som oftest en gresk leder (hegemon) som drev handel med de andre polisene

• Kvinner var helt uten politiske rettigheter og skulle kun brukes til hjemmet

• Det var svært mange slaver og de fleste hadde dårlig levekår, det var likevel ofte stor forskjell mellom den sosiale og den økonomiske posisjonen til en slave. Slaver kunne ha det like godt økonomisk og materielt som resten av familien

- Den romerske antikken 

• Romerriket var et rike i antikken med utgangspunkt i byen Roma, og var et av historiens mektigste imperier

• Storhetstiden var fra ca 240 fvt., da Roma begynte å erobre territorium utenfor Italia, til cirka 400 evt., da riket ble delt og den vestre delen falt sammen

- Føydalisme: Kjennetegnes ved at lokale godseiere eller storbønder fikk kontroll over større jordeiendommer og et økonomisk overskudd fra de eiendommene de rådde over. Eiendomsløse bønder var deres viktigste arbeidskraft og de drev jordbruket for godseierne. I bytte for deres arbeid, fikk de beskyttelse og tillatelse til å bo og arbeide på landområdene.

- Kirkens makt: Da var det bare kirken og dens hellige tjenere, prester og biskoper, som kunne hjelpe ved å be gud se i nåde til menneskene.Den katolske kirke med paven i Roma som øverste leder hadde mye makt i middelalderen. Kirken var en organisasjon som gikk på tvers av landegrenser i Vest- og Mellom-Europa. Perioden var preget av mye konflikt mellom konge- og kirkemakt, men de kunne også styrke hverandres makt når de samarbeidet.

- Korstog: Arrangert av kristne i Europa. Målet var gjenerobre Jerusalem fra muslimske herskere. Korstogene førte til økt kontakt mellom vestlige og østlige kulturer, noe som bidro til kulturell utveksling.

- Pest: Svartedauden (1346-1353)

• pesten fikk store samfunnsmessige konsekvenser

• jødene ble sett på som syndebukker for

- Vikingtid (ulike faser, virkninger):

• Tidlig vikingtid (793-850):

• Startet med angrepet på Lindisfarne kloster i 793.

• Plyndringstokt langs kysten av Europa, Storbritannia og Frankrike.

Mellomfase (850-900):

• Bosetninger i deler av England og Normandie.

• Begynte med handel, ikke bare plyndring.

Sen vikingtid (900-1066):

• Mer organiserte erobringer, invasjonen av England, Knut den Store.

• Kristendom spredte seg blant vikingene.

• Slaget ved Stamford bridge, Harald Hardrådes nederlag.

Virkninger:

Kulturelle:

• Blanding av norrøn kultur med kulturer i England, Irland og Frankrike.

Politisk:

• Opprettelse av nordiske kongedømmer og jarledømmer i erobrede områder.

Økonomisk:

• Innføring av nye handelsvarer og teknologier til og fra Skandinavia.

Religiøse:

• Kristendommen fikk fotfeste i Skandinavia, og norrøne guder og ritualer ble erstattet.

  
  

- Rikssamling:

• Rikssamlingen handler om prosessen der de ulike småkøngedømmene og høvdingdømmene i Norge ble samlet til ett rike. Prosessen skjedde fra slutten av 800-tallet til midten av 1000-tallet.

- Kristning:

• Tidlige forsøk:

  • Kong Håkon den gode (Håkon Adalsteinsfostre) var en av de første norske kongene som forsøkte å innføre kristendommen, på midten av 900-tallet. Han hadde vokst opp i England og var påvirket av kristendommen der.

  • Håkon møtte betydelig motstand fra de hedenske høvdingene, og hans forsøk var bare delvis vellykket.

• Olav Tryggvason:

  • Olav Tryggvason, som ble konge i 995, gjorde betydelige fremskritt i kristningen av Norge.

  • Han reiste rundt i landet og tvang høvdinger til å la seg døpe under trusler om vold eller død.

  • Han etablerte kirker og kristne institusjoner, men møtte også betydelig motstand og opprør.

• Olav den hellige:

  • Olav Haraldsson (Olav den hellige) fortsatte arbeidet med å kristne Norge etter at han ble konge i 1015.

  • Han brukte både diplomati og tvang for å konvertere folket til kristendommen.

  • Olavs død i slaget ved Stiklestad i 1030 ble et vendepunkt; hans martyrdød ble et symbol på kristendommens triumf i Norge.

  • Olav ble senere helgenkåret, og hans gravsted i Nidaros (Trondheim) ble et viktig pilegrimsmål.

• Etablering av kirken:

  • Etter Olav den helliges død fortsatte kristendommen å spre seg og styrkes.

  • På midten av 1000-tallet ble kirkestrukturen mer formalisert, med etablering av bispedømmer og bygging av flere kirker.

  • Kong Magnus den gode og Harald Hardråde spilte også viktige roller i å fremme kristendommen.

• Endelig konsolidering:

  • Innen midten av 1100-tallet var kristendommen godt etablert i Norge, og den norrøne religionen hadde mistet mye av sin innflytelse.

  • Kristendommen bidro til å styrke kongemakten, da kirken støttet kongens autoritet og omvendt

- Borgerkrigstid:

- Samfunnet på 1200-tallet

- Tronfølgerlovene av 1163 og 1260

- Union

- Svartedauden

Navn: Andrea og Benedikte

- Europeisk ekspansjon

• Drivkraft: Europeernes ønske om å finne nye verdier i form av gull, sølv og andre edle metaller. I tillegg ville europeerne finne sjøveien til Asia, der det fantes varer som krydder og silke

• Forbedringer i navigasjonsmetoder og skipsteknologi gjorde det mulig

• Portugal og Spania var noen av de første landene som oppdaget andre land

• Cristopher Colombus oppdaget Amerika, da han skulle finne sjøveien til India

- Humanisme og vitenskapelige oppdagelser

• Mennesket i sentrum

• Kopernikus forskning på planetens bevegelse

- Reformasjonen

Brudd med paven, opprettelse av egne statskirker. Troen alene kunne frelse

Årsaker: Kirken hadde svekket autoritet etter svartedauden, dårlig økonomi, misnøye med kirkens dyre tjenester.

• 1517 - Martin Luther, begynnelsen av reformasjonen, protester (mot avlatshandelen)

• Boktrykkerkunsten og oversatte bibler tilgjengeliggjorde bibelens ord

- Erkebiskop Olav Engelbrektsson

• Norges siste erkebiskop

• Arbeidet mot reformasjonen, ønsket å bevare den norske kirken

• Ønsket et selvstendig Norge med katolsk konge

• Lyktes ikke, rømte fra landet (1537)

-Christian III

• Protestantisk

• Dansk-norsk konge (1537-1559)

• Bondevennlig politikk i Norge

- England

• Konstitusjonelt monarki (kongens makt begrenset)

  • Kongen måtte inngå avtaler med folket gjennom stenderforsamlinger

  • Parlamentet flere ganger avskaffet og kommet tilbake, hovedsakelig kommet tilbake for økonomiske grunner.

• Grunnla koloniene: Virginia og New England

• Den anglikanske kirke (Church of England)

  • Borgerkrig mellom anglikanere og puritanere (kongetro vs. republikanere)

- Frankrike

• Ludvig den 14. (Solkongen)

  • Enevelde (ubegrenset makt)

  • Ludvig 14 drev landet inn i en rekke kriger som viste Frankrikes rikdom og kraft. Og som gjorde utenrikspolitikken forhatte og mistenkt av samtlige.

• Offisielt katolsk, stor protestantisk minoritet (hugenotter)

  • Blodig religionskrig mellom katolikker og protestanter

  • Hugenotter fikk midlertidige rettigheter, men ble fratatt disse utover årene

    • Ble forfulgt av Ludvig 14.

- Nederland

• Republikk

  • Syv provinser med stor selvstendighet

• Stor religiøs toleranse (mange jøder og protestanter i Nederland)

• Handelsimperium

  • Ostindia (Indonesia)

• Stor inne kultur og godt utviklet ved vitenskap og malerkunst.

• De hadde en økende stormaktsstilling

- Befolkning

• Ca 450 000 mennesker i Norge

• Sakte og langsiktig befolkningsvekst

• Sykdommer som pest påvirket levestandaren

- Næringer

• Fiskeindustri

• Jordbruk

• Skogbruk

• Begynnelse på gruvedrift (Utvinning av materialer)

- Samfunnsstruktur

• Union med Danmark

• Sosialt hierarki

  • Adelen

  • Bønder

  • Byborgere

  • Fiskere (Fiskeindustri i Lofoten, sentral næringskilde)

• 
  

- Den første industrielle revolusjon:

• Kull, jern, bomull, damp

• Startet i Storbritannia ca 1750

• Effektiviserte jordbruket

• Fabrikker
  

- Den andre industrielle: revolusjon

• Utover 1800-tallet kom den industrielle revolusjonen til fastlands Europa og USA

• Fra jern til stål

- Industrialisering i Norge:

• Befolkningsvekst

• Tekstil, gruvedrift, skipsbygging, jernverk og sagbruk

• Vannkraft drevet industri

  • Billig støm
    
    

- Bakgrunn

• Opplysninstidens ideer om et demokratisk samfunn

• Enevelde, som står i stor kontrast til hvordan samfunn ble ledet i demokratiske stater, skaper misnøye

• Opprør i folket mot det gamle stendersamfunnet, altså hvordan hierkiet i samfunnet er organisert. Tidligere delte man inn i tre stender, der en høyere rank medførte mange privilegier. Spessielt var skattingen og den skjevdelte politiske makten sentrale.

• Økonomisk krise i Frankrike etter den amerikanske revolusjonen

• Napoleon: Steg opp som leder under revolusjonen.

- Hendelser

• Stormingen av bastillen (14.juli 1789): Opprørerne var på jakt etter våpen og gikk derfor inn fortet/fengselet.

• Terrorveldet: Periode med brutal undertrykkelse, der fengsling og dødsdom mot revolusjonens fiender var brukt.

• Kvinnenes marsj til Versailles: Folk i Paris var slitne og sultne i 1989. Derfor drar et kvinnetog i marsj fra Paris til Versailles i oktober 1989 for å skaffe brød.
  

- Konsekvenser

• Revolusjonære ideer, liberale demokratier og verdier blir spredt rundt Europa

• Stendersamfunnet avskaffet.

• Enevelde avskaffet og det konstitusjonelle monarkiet ble insatt

• Politiske ideologier som liberalisme, konservatisme, sosialisme og nasjonalisme ble omskapt som en følge av revolusjonen

- Italias samling

• 1800-tallet

• Var tidligere mange små stater, kontrollert av fremmede makter

• Najsonalistisk bevegelse samlet italia til en samlet nasjon.

• Etter Italia var samlet gjenstod det bare å skape italiernerne

- Tysklands samling

• 1800-tallet

• Bestod også av mange små stater

• Under ledelse av Otto von Bismarck, statsminister fa Perussen, ble det statene samlet ved å skape en felles fiende som styrket nasjonalfølelsen og etnonasjonalismen.

- Nasjonsbygging i Norge

• 1700-tallet: Union med Danmark, Norge ble styrt fra København

• Svak nasjonalfølelse, dansk kultur og språk dominerte

• Gradvis kulturell oppvåkning, inspirert av romantikken og opplysningen.

• 1814: Grunnlov og selvstendighetsforsøket

• Union med sverige fram til 1905, voksende najsonal følelse

• Viktig å finne det som var norsk: Asbjørnsen og Moe, Ivar Aasen

• 1940-1945: Mistet den voksende selvstendigheten mot okkupsjonsmaktene i Tyskland

• Etterkrigstid: Økonomisk vekst, FN, Gerhardsen (landsfaderen), Olje

• Samarbeidspolitikken: fremme nasjonale intresser og sikre stabilitet og gjennoppbygging etter krigen ved å legge fra seg forskjeller å finne felles mål

- Oppløsningen av Jugoslavia

• 1990-tallet: splittelsen av landet til flere uavhengige stater på balkan-halvøya.

• --> Inkludert Slovenia, Kroatia, Bosnia-H, Serbia, Montenegro, og Nord-Makedonia

• Etniske spenninger, økonomiske problemer, politiske konflikter, blodige konflikter slik som den kroatiske uavhengighetskrigen og den bosniske krigen.

- Imperialisme (definisjon) Imperialisme er en politikk som føres av en stat når den underlegger seg, eller forsøker å underlegge seg, andre stater og samfunn og former dem i sitt eget samfunnsbilde, ofte med religiøs eller ideologisk inspirasjon. Imperialisme betegner også ulike politiske tankeretninger, ideer eller teorier om det samme.

- Storbritannia, Frankrike, Nederland, Belgia og Portugal

- Asia:

I begynnelsen av 1900 tallet prøvde Kina å presse frem reformer da landet var veldig skjørt. Den avsatte i 1912 keiseren og et nasjonalistparti tok over. De var svært upopulær, men i 1928 klarte partiet å samle og få kontroll over hele Kina. Utover 1930 angrep Japan Kina flere ganger og hadde store innflytelser i Kina fram til 1949 da kommunistene fikk kontrollen over hele fastlands Kina.

- Afrika:

Britene begynte å involvere seg i Afrika fra 1869. "kapp til Kairo". De fikk tilgang til Egyptisk territorium og dette var starten på beltet gjennom Afrika. Egyptiske kongen mistet sin makt og Britene styrte i praksis nord-øst i Afrika. I Sør-Afrika sto Cecil Rhodes som en privat forretningsmann. I 1890 invaderte hans militære styrker Zimbabwe og Zambia og laget kolonien Rhodesia. Noen Nederlandske kolonier mellom Kappkolonien og Rhodesia som var bosatt av Nederlandske bosettere kalt boere. Rhodes ønsket å ta over disse og i 1899 brøyt ut en borgerkrig der boerene kjempet mot Britene. Endte med at Britene vant.

Frankrike ønsket et belte fra vest til øst, noe som var problematisk i forhold til Britene sitt ønske om Kapp til Kairo. De møttes i Sudan i 1898 der det nesten ble krig, men Frankrike trakk seg tilbake.

- Frigjøring

Under 2. Verdenskrig hadde mange Algeriere kjempet på fransk side. Etter krigen ble det opptøyer og det som først var en liten konflikt ble et folkemord på Algeriere. Dette førte til at FLN ble opprettet som skulle kjempe for Algerisk frihet, men endte opp som en terrororganisasjon. Som svar på dette sendte Frankrike 500 000 soldater til Algerie som torturert, massakrert og arresterte tusenvis av Algeriere. I 1962 ble det forhandlet frem en avtale der det be vedtatt at det ikke fantes plass for en eneste Europeere i Algerie. Dette førte til at over 1 million Europeere flyktet.

1814

• Norge fikk grunnlov

• Union med Sverige

• Norge fikk status som en egen stat

Statsrådssaken

• Var en politisk konflikt i Norge om statsrådene skulle ha adgang til stortinget.

• Fra 1860-1884

• Handler om regjeringen måtte ha støtte fra flertallet av stortinget eller om regjeringen skulle være uavhengig av stortinget.

  (Om Norge skulle ha en parlamentarisk statsskikk eller ikke.)

Parlamentarisme

• Politisk styreform.

• Betyr at regjeringen sitter så lenge flertallet i nasjonalsamlingen tillater.

• Norge har parlamentarisme.

Unionsspørsmålet

• Diskusjon mellom Norge og Sverige om unionsstruktur og Norges grad av uavhengighet, som førte til økt konflikt.

• 1905: Norge erklærte ensidig unionsoppløsning.

• Etter forhandlinger med Sverige anerkjente de Norges selvstendighet, dette var slutten på unionen.
  

- Bakgrunn

- Fredsoppgjør

• Versaillestraktaten var en avtale mellom Tyskland og ententemaktene hvor seierherrene kom med nasjonale og sikkerhetspolitiske krav etter 1. verdenskrig. Tyskland fikk overlevert disse kravene og fikk ikke delta i selve konferansen. Avtalen gikk ut på endringer knyttet til Tysklands territorium, økonomiske erstatninger og nedrustning militært.

- Konsekvenser

- Norges rolle

- Sosialisme

• Sosialisme oppstod som en reaksjon på de sosiale ulikhetene under den industrielle revolusjonen.

• Karl Marx og Friedrich Engels utviklet grunnlaget for moderne sosialistisk teori med verk som "Det kommunistiske manifest" (1848).

• Sosialistiske ideer har ført til både revolusjoner, som den russiske revolusjonen i 1917, og reformer i demokratiske land, spesielt i Vest-Europa.

• Sosialismen tilpasset seg med ulike modeller, fra kommunistiske stater til sosialdemokratiske velferdsstater, spesielt etter Sovjetunionens fall.

- Fascisme

• Fascismen oppstod i Italia etter Første verdenskrig som en reaksjon mot liberalisme, sosialisme og kommunisme, ledet av Benito Mussolini.

• Fascismen er preget av autoritært styre, sterk nasjonalisme, militarisme og enhetskultur, med statlig kontroll over samfunn og økonomi.

• Fascistiske regimer, som Mussolinis Italia og Hitlers Nazi-Tyskland, førte til undertrykkelse, vold og krig, og hadde stor påvirkning på verdenshistorien før og under Andre verdenskrig.

- Bakgrunn

• Tyskland følte seg urettferdig behandlet etter 1.verdenskrig.

• Versaillestraktaten

- Krigens gang

Starten:

• Tyskland invaderte Polen 1. september 1939. Det førte til at Frankrike og Storbritannia erklærte krig mot Tyskland. Dette regnes som starten på andre verdenskrig.

• Før invasjonen av Polen, hadde Tyskland invadert og tatt makten i Østerrike, uten at noen andre land protesterte.

• Tyskland invaderte Danmark, Norge, Nederland, Belgia, Frankrike og Jugoslavia i 1940. Norge var okkupert av Tyskland gjennom hele resten av krigen.

• I 1940 ble tyske angrep mot Storbritannia fra luften stoppet av det britiske flyvåpenet.

- Konsekvenser

- Tysk angrep

• 9 april invanderer Tyskland Norge og Danmark

• Tyske styrker gikk til angrep langs norskekysten, samtidlig so de gjennomførte luftangrep mot norske byer og militære installasjoner.

• Til tross for motstand fra norske og allierte tyrker, ver den tyske invasjonen rask og effektiv.

- Okkupasjonsstyret

• Norge var ledet av en Reichkommissar, som hadde ansvar for å implementere tysk politikk og kontrollere alle aspekter av det norske samfunnet

• I samarbeid med Vidkun Quisling klare det tyske okkupasjonsstyret å gjennomføre omffattende undetrykkelse av den norske befolkningen, som sensur, tvangsarbeid, represalier mot motsatand og forfølgelse av minoriteter som jøder og romanifolket.

  
  

- Hendelser

• Kampene om Narvik: Kampene om Narvik våren 1940 var noen av de første og viktigste kampene mellom norske, allierte og tyske styrker under invasjonen. Narvik var en viktig havn for eksport av jernmalm, og kontroll over byen var strategisk viktig.

• Kong Haakons og regjeringens flukt: Etter invasjonen flyktet kong Haakon VII, regjeringen og deler av den norske flåten til Storbritannia, hvor de etablerte en eksilregjering som fortsatte kampen mot okkupasjonsmakten

- Motstandskamp

• Sabotasjeaksjoner: En av de mest kjente og effektive metodene som motstandskampen brukte, var sabotasje. Motstandsfighterne saboterte tyske militære installasjoner, fabrikker og transportruter for å svekke okkupasjonsmakten

• Undergrunnsaviser og propaganda: Motstandskampen publiserte illegale aviser og distribuerte flygeblader for å spre informasjon om okkupasjonens grusomheter og oppfordre til motstand blant den norske befolkningen

• Organisert væpnet kamp: Mot slutten av krigen ble motstandskampen mer organiser og deltok aktivt i frigjøringskampen ved å delta i kamper mot tyske styrker, spesielt under frigjøringen av Finnmark og andre områder i Norge

- Frigjøring

• 8 mai 1945 kappitulere Tyskland, de allierte styrkene befridde gradvis norske byer og regioner fra tysk kontroll gjennom en serie avanser Oslo 8 mai, Bergen 9 mai og Trondheim 10 mai

• Frigjøringen ble møtt med stor jubel og lettelse blant den norske befolkningen, som hadde lidd under fem år med okkupasjon og undertrykkelse. Mennesker strømmet ut i gatene for å feire, og nasjonen ble gjenforent etter å ha vært delt under okkupasjonen.

- Krigens følger

• Etter krigen ble det gjennomført rettsoppgjør med kollaboratører og andre som hadde samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten. Dette inkluderte rettsforfølgelse av NS-medlemmer og andre som hadde begått krigsforbrytelser

• Etter krigen ble De forente nasjoner (FN) etablert for å fremme internasjonal fred og sikkerhet og forhindre fremtidige konflikter. Dette var et viktig skritt mot å etablere en global orden basert på samarbeid og dialog

• Krigen førte til oppdelingen av verden i to dominerende blokker, den vestlige og den østlige, ledet av henholdsvis USA og Sovjetunionen. Dette førte til den kalde krigen og tiår med spenning og rivalisering mellom de to supermaktene.

• Etter krigen gjennomgikk mange land en periode med økonomisk gjenoppbygging og vekst, spesielt i vestlige land som deltok i Marshallplanen. Dette førte til en periode med økonomisk vekst og velstand kjent som "det økonomiske miraklet".

• Krigen førte til betydelige teknologiske fremskritt og vitenskapelige gjennombrudd, inkludert utviklingen av atomvåpen, raketteknologi, medisinske fremskritt og datamaskiner. Disse fremskrittene formet etterkrigstidens samfunn og bidro til å forme den moderne verden vi lever i i dag.

  
  

  
  

- Frontene fryser til i Europa

• To kontraster: USA og de vestlige (NATO), Sovjetunionen og de østlige satelittstatene (Warzawapakten).

• Jernteppet skapte en symbolsk grense mellom disse østlige og vestlige landene

- Krigsfrykt og terrorbalanse

• Frykt for atomvåpen - begge sidene hadde muligheten til å ødelegge hverandre fullstendig som skapte en gjensidig skrekk for å bruke våpene.

• Våpenforhandlinger og nedrustningsavtaler slik som SALT forhandlingene gjennom den kalde krigen for å begrense atomvåpen.

- Sovjetunionens sammenbrudd

• En rekke faktorer: økonomisk stagnasjon, politisk misnøye, nasjonale uroligheter.

• Gorbatsjovs samfunnsendring: Glasnost (åpenhet), perestrojka (omstrukturering), med hensikt i å gjøre det beste for det sovjetiske folket, og ikke stå i veien for de.

• Dette skapte derimot opprør og krav om uavhengighet i de baltiske statene.

• 1991: markør på slutten på den kalde krigen, ved kuppforsøk mot Gorbatsjov ledet av Borris Jeltsin førte til det sovjetiske sammenbruddet og Russland som eget land og den største arvingen til den tidligere supermakten.

- "The roaring twenties"

- Krakket i 1929

- Den store depresjonen

- New Deal

- Norsk økonomisk politikk

- Gjenreising og økonomisk vekst

- Velferdsstaten

- Gerhardsen-epoken

- Høyrebølgen i norsk politikk

- Samene organiserer seg

- FN, NATO, EEC/EF/EU

- Israel-Palestina (bakgrunn for konflikten, hendelser, fredsforhandlinger)

Bakgrunn:

• Arabisk og jødisk nasjonalisme

• Britenes uforenelige løfter - Balfourerklæringen (1917), lovte jødene et nasjonalt hjem i Palestina

• Jødisk innvandring og bosetting, militær etablering

• Holocaust - ringvirkninger --> stor innvandring

• Britene trakk seg ut (etter 2. vk.), FN stod igjen med ansvaret --> staten Israel ble opprettet (1948)

• Interessekonflikt - hvem har rett til landet?

Hendelser:

• Krig i Afghanistan (2001-2014) : Taliban vs. USA

Fredsforhandlinger:

• Oslo-avtalen (1993), avtale om anerkjennelse om en enighetsprosess --> mislykket pga. manglende dekking av viktigheter, samt lite støtte hjemmefra

- Revolusjonen i Iran (1979)

• Vestlig orientert demokrati -> islamsk republikk

• Ringvirkninger: strengere regelverk, (islamistisk)

• Sjahen (monarken) ble veltet av "folket" før prestestyret tok makten og innførte en islamsk republikk (har et moralpoliti)

• Misnøye i dag: kvinners rettigheter (protester, barhodet, slått hardt ned på, moralpolitiet, hun dekte ikke håret tilstrekkelig, høsten 22)

- Den arabiske våren

• Mange store opprør i Midtøsten og Nord-Afrika (startet i 2010, fremdeles ustabilitet)

• Bølge, inspirerte hverandre

• Ønske om endring av styresett, demokratisering, menneskerettigheter og bedrede levekår

• "Folket vil styre regimet"

• Radikale islamistiske grupper, utnytter politiske vakuum

- Dagens situasjon

• Hamas-angrepet, 7. oktober 2023 - terror, ledet til krig mellom Israel og Hamas

• Rammer Gaza-sivilisasjonen hardt

• Uavklart og pågående

- Nasjonalisme i politikken

- Tanken om stor-Serbia

- Krigene på Balkan

- Fredsløsning

- Demokratiet under press (USA, Europa)

• Terror og økende forskjeller er trusler

• Terror: skaper frykt, folk mister tillit til politikeres beskyttelse.

• Økende sosiale forskjeller: de på bunn opplever ikke å bli hørt/ påvirke politikken.

- Kampen mot terror

• 9/11 - New York, 3000 omkom

• 22.juli 2011 - Anders Behring Breivik, Utøya. 77 omkom

-> terror skaper mer terror (inspirerer hverandre)

• George Bush erklærte "krig mot terror": sendte amerikanske soldater til Afghanistan og Irak (pga terrorgrupper og våpenproduksjon)

- Teknologiens rolle i hverdagen

• Kontroll og overvåkning: kan begrense borgernes frihet

• Debatten har flyttet seg: mye foregår/ spres raskere på SoMe -> FakeNews?

  
  

- Økonomisk krigføring (USA, EU, Kina, Russland)

• Vestens tidligere dominans (økonomisk og militær styrke). Dominert IMF (Det internasjonale pengefondet) og Verdensbanken.

• Kina som stormakt: voldsom vekst, folkets mulighet ut av fattigdom har styrket kommunistpartiets støtte.

  -> Ekstrem sterk statlig kontroll, protester slås ned på. Sensur av all kinesisk internett.

  -> Stadig større rolle internasjonalt: långiver til land i Asia og Afrika (form for kolonisering/ økonomisk imperialisme, skaper avhengighet).

• USA og EU VS. Kina og Russland

  -> Ønske om mest makt og innflytelse