Vi skal presentere mayakulturen i kulturregionen Mesoamerika, som omfatter Mexico, Guatemala og Belize. Vi skal hovedsakelig se nærmere på hvordan de ble behandlet og hvordan dette påvirker levemåten deres i dag. 

Maya er betegnelsen på førkolombiansk sivilisasjon i Mesoamerika. De lever i områdene rundt sør-Mexico samt de vestlige delene av Honduras og El Salvador.  

Mayakulturen er delt inn i tre tidsepoker. Den første, kalt for førklassisk tid, varte fra 1500 før vår tidsregning til 150 etter vår tidsregning. Deretter har vi den klassiske tiden, som varte fra slutten av den førklassiske tiden og til begynnelsen av den postklassiske tiden, rundt 900 etter vår tidsregning.  

En viktig del av mayaindianernes religion var menneskeofring. De mente at døden ikke var slutten, den var begynnelsen. Indianerne utførte ritualer der mennesker ble drept som en ofring. Blodsutgytelse skapte liv, mente de.  

 

Erobring av mayafolkets områder begynte i 1524 etter at Tenochitán og sentrale deler av Mexico ble underlagt den spanske kongen. Den spanske erobringen førte til en sterk nedgang i folketallet. Dette på grunn av utnyttelse av indiansk arbeidskraft, men mest på grunn av sykdommene som europeerne brakte med seg og som indianerne manglet resistans mot. Den overlevende mayabefolkningen ble organisert i indianerrepublikker; delvis selvstyrte småsamfunn. 

I dag er det cirka åtte millioner mennesker som tilhører denne mayakulturen. De fleste av mayaene lever som småbønder, håndverkere og handelsfolk. Siden mayafolket lever over stort område, har det oppstått noen lokale kulturer. Maisen er viktig for hele mayafolket, og det har en sterk symbolsk betydning, og er fortsatt mye knyttet til religion. Gresskar, bønner og chilipepper er også viktig for næringsgrunnlaget. Kalkunen er et viktig offerdyr for mayafolket.  

Mayafolket er spesielt kjent for sin kalender, hvor de 365 dagene er spredt på 18 måneder, som hver inneholder 20 dager, pluss 5 onde dager. Kalenderen ble spesielt kjent da den spådde at verden skulle gå under 21. desember 2012 som ble sagt å være sluttdatoen på den 5125 år gamle mayakalenderen. 

Mayafolket sitt skriftspråk var det mest kompliserte av de førkolumbianske skriftsystemer. Inskripsjoner finnes kun på barkpapir, steler og keramikk. De skrev med pensler laget av dyrehår. Spanjolene brant det de fant av gudebilder og skrifter som har ført til at flere viktige kulturminner har blitt mistet. Restene av skrifttypene minner om tegninger hvor flere tegn går igjen i de ulike bildene og beskriver lydene som de uttalte.   

 

 

Laget av Stine, Hanna, Emilie og Oda  

Kilder:  

https://snl.no/maya 

https://no.wikipedia.org/wiki/Mayakulturen 

Eskimoer er en eldre betegnelse på et urfolk som lever i den arktiske delen av Nord-Amerika, det vil si i Alaska, Canada og Grønland. Tradisjonelt var de et nomadefolk som levde av jakt og fiske. Inuit er en fellesbetegnelse på alle polarfolkene som taler dialekter av henholdsvis øst- og vest-eskimoisk språk. Inuitene holder til i arktiske og subarktiske strøk på den vestlige halvkule – fra Grønland i øst til den russiske Tsjuktsjer-halvøya i vest. Spredt utover dette finner vi forholdsvis små lokalsamfunn, som til tross for variasjoner i sin tradisjonelle tilpasning bærer alle et visst ensartet preg. 

 

Det er vanskelig å svare på om inuitene var de første til å bosette seg i områdene, fordi det ikke finnes nok bevis om etnisk identitet. De aktuelle områdene var isfritt, og funnene antyder bosetning av eskaleut tundra-jegere, forfedrene til de senere aleuter og inuiter. Omkring 6000 f.Kr. hadde noen av innvandrerne nådd så langt sørvest som Umnak-øya i Aleutene. Senere ble hele det vestlige Alaska gradvis befolket. 

Inuittene snakker inuittiske språk og det finnes fire av disse. 

For inuitene var universet ikke helt det samme som vi ser på det. Kontraster som liv og død, drøm og virkelighet, begynnelse og slutt hadde ingen mening. På samme måte skilte de ikke det mulige fra det umulige. Under de rette omstendigheter var alt mulig. Slike vilkår ble blant annet skapt av sjamanen. Sjaman er brukt som betegnelse på en type religiøs leder som tar i bruk ekstase for å helbrede sykdom, spå om fremtiden og innvirke på guder og ånder. Han brukte sin rammetromme for å komme i transe. Da kunne han foreta sine reiser til den oversanselige verden og hente informasjon om fremtiden eller diagnostisere sykdom. 

For å overleve lange, barske vintre måtte inuitene bruke det de hadde for å livnære seg. Hunder og hundesleder ble mye benyttet til å frakte alle deres ting over lange avstander, og noen hunder ble også brukt til å jakte med. Kajakken var også veldig viktig for jakten. Det var en énmannsbåt som var beregnet til fangst av sjøpattedyr. Kajakken forekommer i flere utforminger, der mesteparten ble konstruert av et treskjelett trukket med selskinn. Kajakken ble primært brukt til å jakte på isbjørn og sel, men kunne også bli brukt til fiske. De jaktet med forskjellige harpuner, pil og bue, kniver, fiskespyd og fiskenett. Mesteparten av deres klær var lagd av skinn og pels. De lagde solbriller av tre med smale spalteåpninger, til beskyttelse av øynene mot den sterke ettervintersolen under utokfangsten. 

På dette bildet ser vi tørking av selskinn hos polar-inuitene. 

Harpunen har fra langt tilbake vært inuitenes viktigste fangstredskap 

Her ser vi solbrillene de brukte under fangst 

 

 

 

Samene er Norges eldste urfolk, som har bodd i Norge veldig lenge. Når Norges befolkning (det norske folk) bosatte seg, startet etter hvert fornorsknings politikken av samene og nordmennene tok over samenes plass. Fornorsknings politikken (koloniseringen) startet for fullt allerede på 1700-tallet. Koloniseringen startet først ute ved kysten, men trakk seg gradvis innover i fjordene og opp langs elvene. Som en følge av koloniseringen tapte samene etter hvert sin autonomi. Koloniseringen var verst på rundt 1950-tallet. Fram til 1959 var det lovfesta at all undervisning skulle foregå på norsk. Samisk begynneropplæring i folkeskolen kom i gang i 1967, og i 1985 blei det åpna for å ha samisk som hovedspråk i hele grunnskolen. 1969 kom det første gymnaset med samisk i Karasjok. I 1974 åpna et eget samisk forskningsinstitutt, og Universitetet i Tromsø har helt siden starten hatt en samisk seksjon. Den dag i dag har samene et eget sameting, samene har en egen dag (6.februar) og samisk språk er tilatt å snakke. (Men pga fornorskningen er det svært få som kan språket. 

  Sametinget er et folkevalgt organ som er lagd for å bevare og holde den samiske kulturen og folket, gjennom politisk representasjon. Sametinget består av 39 representanter, som er same og må blitt valgt av samer. Hovedadministrasjonen for Sametinget ligger i Karasjok. Sametinget har også kontor i Kautokeino, Varangerbotn, Kåfjord, Tysfjord, Evenes og Snåsa. Valg til sametinget blir holdt hvert fjerde år på samme dag som stortingsvalget. Rådet har fem medlemmer som blir valgt av og blant representantene i sametinget. I sametinget hat de rett til å selv bestemme hvilke saker som er viktig for samefolket. Dette betyr at ingen andre kan instruere sametinget, uansett sak, innhold eller for hvem saken skal fremlegges til.  

Samisk er en språkgruppe, som består av elleve ulike språk. Samisk tilhører den finsk-ugriske grenen av de uranske språkene. I Norge snakker de fleste samer nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, men de elleve språkene er svært ulike. Forskjellen mellom nord- og sørsamisk kan sammenlignes med norsk og islandsk. Ellers snakker samer vanligvis nasjonalspråket i landet de bor i. Faktisk er det slik at de fleste samer snakker mer norsk, svensk, finsk eller russisk enn samisk.  

Da fornorskingspolitikken ble utført, forsvant store områder av Sápmi, som resulterte i at de samiske språkene ble truet. I internasjonal sammenheng er de samiske språkene i dag faktisk karakterisert som truede, alvorlig truede og et nesten utdødd språk. Grunnen til dette er at siden den siste halvdel av 1900-tallet har det foregått en revitalisering av kultur identitet og språk. 


Kilder:

Aboriginene er et urfolket i Australia og mange av øyene i Asia. De kom til landet for 80 000 år siden og er en av de eldste urbefolkningene i verden. Ordet aboriginer kan ha flere betydninger, enten fra begynnelsen, innfødt eller urfolk. I 2011 var det 606 164 aboriginere som vil si 2,7% av Australias befolkning. Det Aboriginske Australske flagget er et symbol på aboriginernes folk og rase. Det røde nederste på flagget symboliserer jorda, mens det svarte representerer det aboriginske folket. Den gule sirkelen i midten er symbolet på solen, som er skaperen av alt liv. 

Helt siden engelskmennene invaderte Australia har land blitt frarøvet Aboriginene. Før 1992 ble det brukt et prinsipp som sa at landet var av terra nullius, det vil si at landet ble regnet folketomt fram til engelskmennene ankom Australia. Aborginiere var bosatt i Australia lenge før engelskmennene ankom, dette prinsippet gjorde at det ikke ble anerkjent at Aboriginerne hadde tatt i bruk landet først. Engelskmennene førte med seg sykdommer som aboriginerne ellers hadde blitt lie eksponert til, derfor døde mange aboriginere, aboriginere ble også massakrert. I løpet av et århundre hadde urbefolkningen minsket drastisk. Det ble begått direkte drap på aboriginerne, dette ble eventuelt erstattet med at aboriginske barn ble tatt fra familiene sine og ble integrert i hvite familier. Den dag i dag har aboriginerne fått tilbake noen av områdene, men mesteparten av urbefolkningen bor nå i byer. Aboriginere er i dag mer akseptert og respektert, men det er fortsatt en lang vei å gå før de oppnår full likestilling. 

 

Mye av aboriginenes kultur er basert på tradisjoner som går langt tilbake i tid. Aboriginene er blant annet kjent for musikk, noe som både er viktig ift. kultur, sosiale settinger og seremonier. Et svært kjent instrument didgeridoo, et blåseinstrument som blir ofte beskrevet som essensielt i deres kultur. En annen essensiell del av aboriginenes kultur er kunst. Et eksempel er kroppsmaling. 

De har også en del tradisjonelle gjenstander knyttet til jakt, for eksempel bumerangen. Den ble før brukt i nærkamp samt jakt, men er i dag i svært liten grad brukt til praktiske formål. Et annet eksempel er womera som er et spyd aboriginene brukte i stedet for pil og bue. 

Aboriginene har en egen oppfatning av hvordan universet ble skapt. De tror på noe som kalles «Drømme-tiden». Det var dette som skapte alt liv og de mente at under «drømme-tiden» var himmel og jord i ett og at jorda var en eneste stor slette uten mennesker, lys, vann eller dyr. Annet som solen, stjernene og månen sov under jorda. På jorda befant det seg overnaturlige vesener i form av ånder. De overnaturlige vesenene under drømmetiden, hadde evnen til å transformere seg til alt fra trær, steiner osv. Åndene som utførte denne skapelsesprosessen var både snille og gode, men også onde. Til sammen har alt dette skapt grunnlaget for aboriginenes lover. I dag hyller aboriginene åndene med ritualer, sang og dans.  

Vi kan oppsummere med at aboriginene er et urfolk som har vært gjennom mye over en lang tidsperiode. De har opplevd diskriminering og trakassering av Australias befolkning. De har sin egen kultur og tradisjoner, som forhåpentligvis vil være ivaretatt. 

Kilder: 

http://aboriginerne.blogg.no/1263376686_13jan2010.html 

https://urfolk.wordpress.com/aboriginere/ 

https://www.survivalinternational.org/tribes/aboriginals 

 

Bilder: 

https://www.google.no/search?safe=strict&biw=1012&bih=483&tbm=isch&sa=1&ei=91tPWpTjBMypsgG_z7bwAQ&q=aboriginernes+tro+og+religion&oq=aboriginernes+tro+og+religion&gs_l=psy-ab.3...941.3242.0.3635.14.13.1.0.0.0.110.946.12j1.13.0....0...1c.1.64.psy-ab..0.0.0....0.Fepe7ynt61I#imgrc=WbTxX9SA9SKISM: 

Da de hvite kolonistene først kom var forholdet mellom maoriene og kolonistene stortsett fredelig, men mange maorier døde pga. sykdommer europeerne brakte med seg. Forholdet mellom de to gruppene ble stadig fylt med mer konflikt da kolonistenes antall økte. At de hvite kjøpte opp landområder fra maoriene, økte også anspenning mellom dem. I 1858 var maoribefolkningen kommet i mindretall og befolkningen på Nordøya på New Zealand gjorde et forsøk i å stanse kolonistenes oppkjøp av landområder. Krigen fra 1860-1865 brøt ned motstanden  mot koloniseringen.  

Maoriene var delt inn i stammer som levde avskilt fra hverandre. Hver stamme var igjen delt inn i klaner og hadde hver sin progenitor. Videre var klanene delt opp i familiegrupper med hver sin leder, rangatira. Lederen kunne ikke bestemme over hele stammen eller klanen, bare hver sin familiegruppe, så når store avgjørelser skulle tas måtte det etableres grupperåd. 

Opprinnelig hadde maoriene en nomadisk livsstil, altså at de flyttet seg fra sted til sted etter hvor godene og de beste matressursene var. 

Maoriene førte også mange kriger mellom stammene. Årsaken til krigene kunne vært at en fra en annen stamme drepte noen, at noen stjal eller hånte høvdingen eller andre sentrale i stammen. Det var ofte regler som sa at folk i samme stamme ikke kunne drepe hverandre, det hadde med at de skulle miste minst mulig folk i stammen. Krigene stammene førte kunne vare i flere generasjoner. Krigene var ofte lite blodig, mulig på grunn av dårlige våpen, men da europeerne kom, fikk noen tilgang til skytevåpen. Det førte dessverre til at noen stammer uten skytevåpen ble utryddet. 

Religion: Forfedrene til maoriene spiller en stor rolle for religionshistorien deres. Maoriene trodde at forfedrene kunne hjelpe dem med å utøve svart magi, noe som kan være noe av årsakene til mange av de blodige krigene innen de forskjellige stammene. Kristendommen ble innført offisielt på New Zealand i 1813. 

I 2013 var det ca. 600,000 personer som identifiserte seg som Maorier. Deres forhold til de hvite nå er relativt konfliktfritt, men maoriene markerer fortsatt sterkt sin etniske identitet og sitt kulturelle særpreg. I dag snakker de fleste maorier engelsk, og mange har også mistet sitt originale morsmål. 

Utbredelse og opphav:         Samer er et urfolk med sine egne språk og er hovedsakelig bosatt i Norge, Sverige, Finland og Russland. Derimot, betyr ikke dette at folket har sitt eget land eller befinner seg over et helt land sitt areal. Det er et sammenlagt område av boområder og hvilket samisk språk du snakker er veldig avhengig av hvor i Sápmi man kommer fra. Representanter fra Sametinget rapporterer statistikk som tyder på at det finnes omtrentlig «hundre tusen samer i universet», hvor femti prosent bor i Norge, men det finnes trolig mange grupper som ikke rapporter seg til tinget. Dette gjør det vanskelig å vite eksakt hvor mange det er, kanskje mange grupper er redde for å vise seg som følge av behandling av urfolk?

Samefolkets dag og opprinnelse:    Samenes nasjonaldag (eller samefolkets dag) tar sted den 6. februar, og er felles for alle samer. I 2003 ble det, en offisiell flaggdag i Norge. Grunnen til at akkurat denne datoen ble valgt, var at det første samiske landsmøtet ble avholdt da i 1917, i Trondheim. Elsa Laula Renberg stod bak både idéen om og virkeliggjørelsen av møtet som samlet over hundre deltakere.
Det er til en viss grad kontroversielt om man skal kalle datoen for samenes nasjonaldag eller samefolkets dag, på grunn av tolkningen av hva dette innebærer. Noen mener nasjonaldag blir feil å si siden folket i seg selv ikke har sin egen stat og dermed ikke tilhører det som nasjon. Mens andre mener at dette er flisespikkeri da Sápmi kan løst bli oversatt til «samisk land».

Motstand:      Historien peker på at flertallets rett ofte har ført til urettferdig behandling av urfolk og mindre etnisiteter. I det norsk-samiske tilfellet kan vi oppsummere dette som et punkt i norsk politikk som vi kaller fornorskingspolitikken.
Kort sagt, gikk dette utpå at Norge som en nasjon ikke ønsket motstand og politisk konflikter som følge av spørsmål om levemåter og rettigheter, på grunn av at det norske folk og at samene definerte seg ulikt, til tross for at de bodde på tvers i samme land.
Denne historiske perioden, som tok sted fra og med ca. 1850 til 1950, resulterte i vedtak som å sende barn fra samiske familier på internatskoler. Der ble de nektet å snakke samisk eller f.eks. drive in egen kultur som joik. Ved regelbrudd, var det slettes ikke uvanlig med fysiske avstraffelser og spansk-rør. 

Konsekvenser i dag og anspente forhold:     I dag, merker samiske (fra alle generasjoner) påvirkning av fornorskingspolitikken. For eksempel, i Manndalen / Olmmáivággi har veiskilt for stedsnavn på samisk blitt skutt ned med hagle gjentatte ganger siden det først gang ble innført.

https://www.youtube.com/watch?v=Z3UeHvuUgNw
Grunnen for dette er at i Manndalen er ikke alle beboere samiske, slettes ikke. Stedsnavnet ble altså skiltet på samisk ovenfor det norske navnet, noe som mange reagerte på. Det er den dag i dag diskusjon om hvor vidt Manndalen skal regnes som en samisk landsby eller ei.

Det bar også med seg mye skam å være same og mange turte ikke innrømme at de tilhørte folkegruppen, i redsel for hat i deres retning og konflikt beboere seg imellom. Dette er forståelig da man kan minnes hærverk i Kåfjord under andre verdenskrig, da nazistene fikk ferten av at det bodde flere samer her. Noe som ikke stemte med nazistenes syn på urfolks verdi i forhold til de «rene» ariske. 

Samisk ungdom:    Etter den tunge sorgen fornorskingspolitikken brakte med seg, nektet mange fra tidligere samiske familier å assosiere seg med kulturen eller snakke språket. Konsekvensen av dette er at det samiske språket er utrydningstruet. Det jobbes jevnlig og energisk av de engasjerte for å holde språket i livet, men dette er vanskelig da mange som kunne språket ikke lenger lever og muligens nektet å lære det bort til kommende generasjoner.
 Dermed, har det vist seg å være en god del samisk-norsk ungdom som har tatt tak sørget  for å få lære språket, til tross for å ikke ha familier som kan bidra eller snakker språket selv. 

Vedtak for bevaringen av samisk kultur i dag:    I faktisk utført arbeid, ønsker regjeringen å bidra i samarbeidet mellom de samiske gruppene fra forskjellige landegrenser. Dette er til en viss grad vagt uttalt og sier ingenting konkret om hvilken direkte påvirkning regjeringen vil sørge for eller hvordan dette blir gjennomført.
 På en annen side, er regjeringen flink på å skilte alle kommunale bygg på både norsk og samisk, noe som er veldig synlig for de fleste i landet.
Sametinget er også et stort steg i riktig retning for samisk bevaring. Men det er viktig å huske på at Sametinget ikke har noe påvirkningskraft i seg selv, men er et rådgivende organ for stortinget når det gjelder statlige bestemmelser som påvirker områder som er sentrale i samisk kultur.

Tilbud om samisk opplæring:
Alle som ønsker har retten på tilrettelagt undervisning i Samisk, uavhengig av hvor de bor. Dette vil si både samisk som skriftlig og muntlig språk, til og med som førstespråk og erstatning av norsk. Dessverre realiseres ikke dette helt slik det lovlig er påtalt, da mange som har ønsket samisk undervisning ikke har fått dette tilbudt eller blitt gitt mulighet til å lære språket, til tross for å ha uttrykt et dypt ønske for det.
Et direkte bidrag fra Sametinget er stipend for elever i videregående skole. «Sametinget gir motiveringsstipend til elever i videregående skole som har samisk som fag i videregående skole», står det skrevet på https://www.sametinget.no/Tilskudd-og-stipend .

Kilder:
https://snl.no/samisk
https://snl.no/fornorskingspolitikk
https://www.sametinget.no/
https://www.youtube.com/watch?v=Z3UeHvuUgNw

Indianere 

Urfolk i amerika eller indianere, er folket som bodde i amerika før den europeiske oppdagelsen og koloniseringen av Nord-Amerika fra 1492. Navnet indianere, kommer fra at Colombus trodde han kom til India, og kalte derfor folket indianere. Mange deler av Nord- og Sør-Amerika er fortsatt bosatt av opprinnelige amerikanere. For urfolket i Nord-Amerika er det mest vanlige begrepet Indian, som betyr inder. 

Indianer har historisk vært et vanlig fellesbegrep på norsk for de mange og ulike urbefolkningene i Amerika (unntatt blant annet inuitter og aleuter).
det finnes mange amerikanske urfolksidentiteter (for eksempel: Apache, dakota, navaho, nahua, mixtek, aymara og quechua) og det mest riktige er å navngi mennesker fra den amerikanske urbefolkningen istedenfor å kalle alle gruppene indianer. De fleste navnene stammer fra europeere eller nabofolk, men også fiender eller erobrere. Mange folk har imidlertid også fått opprinnelig navn fra eget språk. Ovennevnte er betegnelsen de fikk av aztekerne som dominerte mesoamerika før spanjolenes invasjon. 

Den europeiske koloniseringen av Nord- og Sør-Amerika endret for alltid livene og kulturene til de eksisterende folkene på kontinentene. Selv om den nøyaktige antallet i befolkningen før europeerne ankom er ukjent, har forskere beregnet at de innfødte befolkningene ble minsket med mellom 80 og 90 prosent innenfor det første århundret. Den største årsaken var sykdommer. Kontinentene ble herjet av epidemier av sykdommer som kopper, meslinger og kolera. Disse sykdommene ble fraktet over av europeere og spredte seg raskt i de nye områdene, selv der hvor hvite ennå ikke hadde ankommet. Urbefolkningen led under høy dødelighet grunnet at de ikke hadde immunforsvar mot for dem ukjente sykdommer. Tapene av liv førte til konflikter mellom kolonistene og de innfødte. Kolonistene bedrev også jevnlig massakrer på den innfødte befolkningen og gjorde dem til slaver. I henhold til Det amerikanske folketellingsbyrået(1894) førte indianerkrigene i USA på 1800-tallet til at rundt 19 000 hvite ble drept og rundt 30 000 indianere. 

Leyes de Burgos, «lovene i Burgos», 1512-1513, var den første forsøk på å kontrollere de spanske kolonistenes oppførsel i Amerika med lovgivning, særskilt i henhold til de innfødte. Lovene forbød mishandling av innfødte og støttet konvertering til katolisismen. I praksis ble det vanskelig for den spanske kronen å håndheve disse lovene i fjerne kolonier.
 Kilder: https://no.wikipedia.org/wiki/Amerikanske_urfolk_og_stammefolk
https://snl.no/indianer