For å styrke samarbeidet har vi hatt jevnlige møtepunkter mellom barnehagen og hjemmet. For eksempel har vi hatt foreldrekaffe, kunstutstilling, konserter og lignende. Dette i tillegg til foreldresamtaler og møter. Jeg har hørt om barnehager som, for å få innsikt i barnas kultur, har hatt foreldre på besøk som har fortalt om sin kultur og vist fram for eksempel mat og klær. Jeg tenker at man på denne måten viser at man er anerkjennende overfor deres livsverden og derav kan skape tillitt, som kan bedre samarbeidet 

Samarbeidet mellom foreldre/barn og barnehagen er nedfelt gjennom ulike konvensjoner, og barnehagen er pålagt gjennom disse konvensjonene å jobbe for å skape et godt samarbeid med foreldrene (Thoresen, 2017, s. 120). Det ansvaret de ansatte har i barnehagen med å forvalte disse lovene innebærer at man må kjenne til de ulike lovene. Vi i barnehagen deler ansvaret med barns oppvekst sammen med foreldrene og den norske stat (Thoresen, 2017, s. 121). Dette kan vi også se igjen i rammeplanen for 2017 der det står følgende: 

«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling» [KD, 2017, s.22].

Når man som pedagog eller ansatt i barnehagen skal fremme godt samarbeid med foreldrene er det viktig at man har kunnskap om disse konvensjonene. Vi som jobber i barnehagen har til felles med foreldrene at vi skal ivareta barnet på hver vår måte (Thoresen, 2017, s. 131). Gjennom felles omsorg og interesse for barnet bygger man gode relasjoner mellom foreldrene og barnehagen. 

Man kan også som ansatt i barnehagen komme opp i ulike dilemmaer som vil by på utfordringer når det kommer til samarbeid med hjemmet. Det kan være foreldre med ulik tro og religionsbakgrunn. Foreldre med ulike verdier enn den ansatte i barnehagen. Her vil det være viktig at man må tørre å møte det ukjente, og klare å se den andre utfra et kulturrelativistisk syn, det vil si at man klarer å se den andre utfra deres ståsted (Sand, 2016, s. 50). Nettopp for å ivareta barnets behov, og respektere foreldrenes kultur.

Samarbeidet med foreldrene handler om å se barnets beste som igjen vil gi barnehagen og foreldrene en felles plattform (Thoresen, 2017, s. 145). 

 

Et godt samarbeid mellom hjemmet og barnehagen er viktig for å fremme barnets trivsel, utvikling og læring. For at det skal kunne kalles et godt samarbeid krever det god kommunikasjon mellom foreldre og ansatte i barnehagen. De skal begge jobbe mot et felles mål som sørger for at barnet har det bra i barnehagen. Vi som jobber i barnehagen har til felles med foreldrene at vi skal ivareta barnet på hver vår måte (Thoresen, 2017, s. 131). Gjennom å vise omsorg og interesse for barnet, vil det skapes tillitt og gode relasjoner mellom foreldrene og barnehagen. Å samtale med foreldrene er en viktig faktor av det å skape en god relasjon. Ofte har barnehager arrangert ulike typer arrangement hvor foreldrene kan få være med, som et tiltak for å styrke foreldresamarbeidet. 

Dersom man skal få barn som er tilfredse i barnehagen, må man også ifølge Glaser (2013. s. 65) jobbe med foreldrenes tilfredshet. Dersom foreldrene er i konflikt med for eksempel de ansatte eller barnehagen som institusjon, vil også barnet plukke opp dette. Å avklare ulike forventninger fra begge parter tidlig vil være viktig for barnets trivsel og tilknytning fra starten av institusjonslivet

Som omsorgsperson i barnehagen er det viktig at man er tilstede på barnas nivå og viser at du at du er der for dem og vil ta godt vare på dem. For at barna skal føle seg trygge og trives i barnehagen er det viktig med et stabilt personale, en fast dagsrytme som gir gode rutiner i hverdagen, og som igjen er med på å skape trygghet for barna og som gjør barnehagehverdagen deres forutsigbar. 

Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver 2017, har et eget kapitel om samarbeid mellom hjem og barnehage. Der står det blant annet at foreldrene og vi i barnehagen har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling. Det gjelder å ha god dialog med foreldrene så foreldrene føler seg trygge på å levere barnet sitt hos oss, men det gjelder også å ha god dialog med barnet så barnet faktisk viser at barnehagen er et godt sted å være når foreldrene er på arbeid eller opptatt med noe annet. 

 

I kommunen der jeg bor har de begynt med hjemmebesøk. Det begynte først og fremst for flktningsfamilene, men så har det utøket og bli alle nye barn i barnehagen. Der drar den pedagogiske lederen på besøk i hjemmet noen uker før barnet skal begynne i barnehagen, ibland så blir en språkpedagog med, og iblant en tolk. Dette for å lære å kjenne foreldrene på sin arena, og bli kjent med barnet hjemme. Barnehagen får et lite innblikk i hjemmemiljøet og foreldrene har bedre mulighet å føle at dette er deres område. I begynnelsen så føltes det litt rart å dra på hjemmebesøk har de fortalt meg, men etter noen ganger så blir dette enklere. De merker også både på barn og foresatte når de vel begynner i barnehagen at det ikke er så skummelt og tilvenningen går som regel enklere der de har vært hjemmebesøk enn andre. Dette synes jeg hørtes som en bra ordning, og håper å kunne implementere i mitt seinere arbeid. 

I dialog med foreldrene jobber barnehagen for at barnet skal få en best mulig barnehagehverdag. Et godt foreldresamarbeid er viktig med tanke på barnets trivsel i barnehagen. Selv om barna er små merker de fort om det er konflikter mellom personalet i barnehagen og foreldrene, det kan også være at foreldrene velger seg ut favoritter blant personalet, og dette er noe som barna etter hvert vil legge merke til. I barnehagen blir det da svært viktig at personalet er bevist sin rolle ovenfor foreldrene slik at hver familie blir behandlet likt. 

Ved at foreldre føler seg trygge og ivaretatt av personalet i barnehagen vil det også føre til trygge barn. Samtidig som et godt foreldresamarbeid er svært viktig på sikt dersom man etter hvert må ta opp utfordringer med et barn, de vanskelige foreldresamtalene blir lettere å møte dersom man har opparbeidet seg et godt foreldresamarbeid. 

Jeg tenker at det å gi god og tydelig informasjon kanskje er noe av det viktigste og noe mange kan bli bedre på. Dersom det skal skje noe spesielt dagen etter – hvor det er viktig at foreldre og barn kommer forberedt og eventuelt riktig utstyrt, så MÅ personalet sikre seg at alle har fått dette med seg. Da holder det ikke å ha lagt det ut på barnehagens facebokside, eller at det står i årsplanen. Særlig barn som har vært hjemme pga sykdom, eller ikke har full plass kan falle utenfor her.

Dugnader kan skape et større samhold mellom foreldrene og de ansatte, samt at foreldrene kan få mer kjennskap til – og eierskap til barnehagen , mens de foreldrene som sjelden har anledning til dette (f.eks. aleneforeldre eller foreldre med mindre ressurser pga f.eks. sykdom eller dårlig kontaktnett) lettere faller litt utenfor. Det blir da viktig å følge opp disse på andre måter som f.eks. god tid til samtale og informasjonsutveksling ved henting/bringing. 

Å bruke foreldre som ressurser kan styrke samarbeidet. F.eks. ved å invitere foreldre med annen språk/kultur til å bidra med noe i barnehagen.

Ellers så er det er viktig å være bevisst sin maktposisjon. Når jeg fremdeles etter 16 år som mor + jobberfaring fra barnehagen, kan føle meg i en «underposisjon» straks jeg trår innenfor barnehagedøra, så regner jeg med at mange mindre erfarne foreldre føler på det samme

 

Ved godt samarbeid med barnas foreldre kan du som barnehagelærer lære å kjenne barnets behov og skape en tillit til barnet som gjør at barnet vil trives bedre i barnehagen. Dersom foreldrene har tillit til deg som barnehagelærer, vil også barna skape en tillit til deg. Dersom du har en god relasjon til foreldrene og viser dette ovenfor barna vil det bety mye for barna, og også gjøre det lettere for barna og skape en god relasjon til deg som barnehagelærer. 

 

Livet i barnehagen skal, sammen med livet i familien, bidra med sosiale byggesteiner i grunnmuren i barnet, både for livet her og nå og i barnets videre liv. Barna må få oppleve å være i et miljø der de trives, betyr noe for hverandre, og hvor de kan lære seg å gå venner og beholde dem. 

 

En barnehagelærer og styrer med fartstid på over 30 år i barnehagen sa:” Vi er helt avhengig av et godt foreldresamarbeid i vårt arbeid med barna….Samarbeid er ikke bare en lovpålagt plikt, men en erkjent og erfart nødvendighet”(sitert i Thoresen, 2017, s.56).

Foreldrene kjenner barnet sitt best, så det er viktig å få til et godt samarbeid mellom hjem og barnehage for at man i fellesskap kan legge til rette for at barnet skal få en best mulig hverdag i barnehagen. Dette krever gjensidig tydelig og god kommunikasjon om hverdagslige ting som hva barnet er opptatt av hjemme eller i barnehagen, familiesituasjonen, kultur, språk og synet på dannelse. Denne kommunikasjonen kan foregå ved den daglige uformelle kontakten, ved foreldresamtaler og på foreldremøter. Ved at foreldre føler at de blir hørt og tatt på alvor, anerkjent og får muligheten til å medvirke i barnehagens pedagogiske arbeid, så vil dette være med på å bygge opp et tillitsfullt forhold mellom foreldre og ansatte; noe som igjen vil påvirke barnet positivt. Trygge foreldre er med på å skape trygge barn, som igjen er avgjørende for barnets liv og læring.

 

Jeg har erfaringer med foreldrekaffe, høstfester hvor foreldre tar med litt mat hver fra sin kultur, kunstutstillinger, sommerfester, bidrag fra minoritetsforeldre som har snakket om sitt hjemland og kultur på avdeling, foreldre som har snakket om sitt yrke i en barnegruppe, og at foreldre har kunnet bidra med ulik kompetanse på foreldremøter og personalmøter. 

 

I forbindelse med foreldre samarbeid og inkludering i fordypning mangfold (hvis jeg husker riktig), så fikk vi se en video fra en barnehage i Danmark hvor personalet på en småbarnsavdeling ga barna hver sin koffert. I denne kofferten puttet de diverse materialer som barna fikk med seg hjem. Dette ble da en ”hjemmelekse” for en aktivitet foreldrene og barna skulle gjøre sammen. Foreldrene kunne ta bilder (hvis det var mulig) og skrive litt i en bok om hva de hadde gjort i fellesskap. Denne type måten å inkludere foreldrene på i det pedagogiske arbeidet skapte et grunnlag for samtale med foreldrene, og med barna, da de kom tilbake i barnehagen med denne kofferten. De hadde nå noe felles å kommunisere om. Syntes dette var et flott tiltak! (må ta i betraktning at jeg har kanskje ikke gjengitt innholdet i videon 100% riktig).

Jeg tenker at en av de beste arbeidsmåtene som kan bidra til å styrke samarbeidet med foreldrene er den daglige kontakten, både ved levering og henting. Sammen med barnet kan vi fortelle om positive opplevelser fra hverdagen og samtidig få et innblikk i barnets hverdag hjemme. Det er viktig at vi her møter foreldrene og barnet med åpenhet, interesse, anerkjennelse, respekt, tilstedeværelse, sensitivitet og tillit for å skape en god dialog og et godt samarbeid.  

Samarbeid mellom barnehage og hjem er nødvendig for å sikre barnets beste. Ansatte må bestrebe seg på å ha en åpen og god kommunikasjon med foreldrene/foresatte. Det bidrar til tillit. Skapes det tillit og respekt til hverandre, bidrar det til trygghet for at foreldre og barnehage er sammen om å ville barnets beste. Det er personalet som har ansvar for å bli kjent med barnet og foreldrene og jobber for at det bygges opp et tillitsfullt forhold mellom foreldrene og de ansatte, og mellom de ansatte og barna.

Å bli kjent kan skje ved både formelle og uformelle møter. Det er flest av de uformelle møtene; hente og bringe situasjonen, foreldrekaffe, kunstutstillinger og kulturarrangementer for å nevne noen og disse uformelle møtene er en fin måte å bli kjent med barnets familie. Å ha kunnskap om familien til barnet gjør det lettere å samarbeide. Ansatte må vise oppriktig interesse barnets familie og den kultur det lever i. Barnehagen skal tenke at tidlig innsats, ikke bare når gjelder barnet, men også for foreldrene og samarbeidet om barnet. 

De formelle møtene er foreldreråd, samarbeidsutvalg, foreldreutvalg og foreldremøter og på disse møtene får foreldre mere generell informasjon om barnehagen, barnas hverdag og blir kjent med rutiner og systemer som styrer barnas hverdag. Viktig å forstå hvorfor hverdagen er som den er - da unngår man ofte små uenigheter som kan forstyrre samarbeidet. Foreldre får også mulighet til å delta i foreldreråd, hvor de kan ha en viss innflytelse på barnas hverdag.

Det er viktig at vi som ansatte og foreldrene sikrer at barnet trives, utvikler seg og lærer. Dette er for at barnet skal få så smidige overganger som mulig fra hjemme og til barnehagen, men også andre veien. Det er viktig at personalet spiller på lag med foreldrene slik at barnet får det så lett som mulig, og at vi tilrettelegger der vi ser det kan være behov for det. Både når det gjelder for barnet og for foreldrene, av erfaring vet jeg at om man yter det lille ekstra så er det mange foreldre som blir fornøyde.

Birthe Ravn (sitert i Glaser, 2013, s.62) beskriver samarbeid som et forhold mellom mennesker med respekt for hverandres forskjellige kunnskaper, ferdigheter, egenskaper og holdninger, som samarbeider mot felles mål for barnets beste. For å bli kjent med barnet er det viktig at vi også blir kjent med familien og hvordan barnet har det hjemme. I situasjoner der foreldrene er uenige og vurderer å flytte i fra hverandre, er det greit for barnehagen å få informasjon om dette. Da er det enklere å vite hva som skjer med barnet og hva vi kan forvente av det. De fleste barn får reaksjoner i slike situasjoner og da vet personalet hvorfor barnet oppfører seg slik det gjør. Av erfaring er det viktig å ha et godt foreldresamarbeid og jeg har opplevd både gode og dårlige samarbeid. I situasjoner der man har foreldre som ikke ønsker å samarbeide med barnehagen, og som har bestemt seg for at det meste med barnehagen ikke fungerer, blir det også vanskelig for barnet. Barn merker hvis det er en dårlig relasjon mellom foreldrene og personalet. I slike tilfeller kan dette føre til at barnet mistrives, siden det hører mye negativ prat om barnehagen på hjemmefronten. Når foreldrene og barnehagen samarbeider godt og arbeider ut ifra det samme målet som er til barnets beste, vil det gi barnet en enklere hverdag der vi i personalet er kjent med hvordan barnet er hjemme og barnets familie vet hvordan barnet fungerer i barnehagen. 

 

Referanse: Glaser, V. Foreldresamarbeid – Barnehagen i et mangfoldig samfunn. Oslo: Universitetsforlaget. 

Et godt samarbeid mellom hjem og barnehage vil i de fleste tilfeller være avgjørende for barnets trivsel, utvikling og læring i barnehagen. Glaser viser til Bronfenbrenner som hevder at foreldres tilfredshet utgjør en ”second order effect” på barnets utvikling (Glaser, 2013, s.65). Om vi jobber bevisst med å skape gode relasjoner med foreldrene kan en bieffekt være at relasjonen med barna også blir gode. 

 

Om vi som ansatte i barnehage er eksperter på barn generelt, er det foreldrene som er eksperter på sitt barn spesielt. Og deres ekspertise kan vi dra nytte av både i det daglige samarbeidet og kanskje spesielt i barnets første tid i barnehagen. Jåttå barnehage hadde kanskje nettopp foreldrenes ekspertise i tankene da de utarbeidet sin modell for tilvenning i barnehagen. Foreldres deltakelse står i denne modellen spesielt sterkt og de ansatte kan trekke lærdom av og kunnskap om barnet gjennom observasjon av samspill mellom barn og foreldre i ulike dagligdagse situasjoner. Denne modellen krever også foreldres tilstedeværelse over en lengre periode enn man det man vanligvis ser, og de skal være tilstede hele dagen. Også når barnet sover. I den tiden er foreldre gjerne med på å utføre praktiske oppgaver sammen med de ansatte. Dette gir rom for samtaler i en uhøytidelig atmosfære og kan åpne for et nærere samarbeid. 

 

Kommunikasjon er nøkkelen til et godt foreldresamarbeid. Kommunikasjonen bør starte allerede før barna begynner i barnehagen. God informasjonsflyt er særlig viktig i oppstarten. Man kan bruke tilvenningsperioden til å bli bedre kjent med foreldrene. Sette av tid til samtaler når foreldre er tilstede, bruke god tid på oppstartssamtalene og la foreldrene fortelle deg om barnet sitt. Barnet er det viktigste de har, og de setter som oftest pris på å få lov til å fortelle. Deretter kan dere sammen finne ut av hvordan både barnehagen og hjemmet kan gjøre tilværelsen best mulig for barnet. 

Ved å ha et godt foreldresamarbeid vil det gi gode forutsetninger for barnets trivsel, utvikling og læring. Det er foreldrene som kjenner barnet sitt best, og derfor er det viktig at de ansatte i barnehagen lytter, og setter seg inn i familiens livssituasjon og virkelighet. Spesielt er dette viktig i det flerkulturelle samfunnet vårt, hvor det er viktig å anerkjenne barnets verdier og synspunkter. Som igjen handler om likeverd. 

For at barna skal trives i barnehagen er det viktig med et godt foreldresamarbeid, det handler om at foreldrene også skal være tilfreds. For mange barn er første møte med barnehagen utfordrende, da er det viktig at barnehagen har gode rutiner i innkjøringsperioden. Dette for at barnet, foreldrene og de ansatte skal ha gode opplevelser for overgangen. Ved å gi god informasjon og avklare forventninger fra både foreldre og ansatte.