• Klassemøte en gang i uken hvor ulike tema tas opp. Elever kan foreslå hva de vil ta opp. Tema kan leveres anonymt. Tema rundt psykisk helse - nettvett for eksempel. Psykoedukasjon 
• Felles måltid på skolen - minsker diskriminering, felles aktivitet. 
• Oppfordre til å legge telefoner bort, for eksempel i en kurv, ved starten av skoledagen.   
• Rullerende sitteplasser en gang i måneden. Dette for å bli bedre kjent med andre elever, øke inkludering og få mindre "klikker".
• Besøksgruppe. 3-4 elever i hver gruppe som bytter på å besøke hverandre på fritiden. Følges opp av foreldre og lærere. 

• Mobbeprogram som forebyggende program 
• Miljøvakt/trivselsleder: elever har ansvaret for å gå rundt i friminuttene og se til at alle har det bra og ingen blir ekskludert. De kan også sette i gang aktiviteter, for eksempel fotball i et langfri en torsdag. Gir ansvarsfølelse til de elevene som har det. Rulleres på i klassen hvem som har ansvaret. - deltar på kurs å lære hvordan oppgaven kan utføres. 
• Trivselskoordinator på skolen som har ansvaret
• Kontakttelefon man kan ringe eller sende melding til . - Øke trygghet og tilgjengelighet for elevene å skulle si ifra.
• Fokus på psykisk helse i skolen
  
  

• Klassemøte en gang i uken - jente og guttemøter 
• Fokus på psykisk helse i skolen

• Integrere de bedre i samfunnet, språk viktig del for å integreres i samfunnet. 
• Praksis del av språkopplæring - for eksempel i kantiner. Lønnskompensasjon for å ansatte innvandrere  
• Høyere fokus på norskopplæring på lang sikt.
• Kulturuke, i religionsfaget for eksempel. Innvandrere kunne kommet og snakket om deres religion. Inkludere mat, tradisjoner og festdrakt.  Dette også for at elever skal få innsikt i andre kulturer og at elever skal bli flinkere å integrere andre. 
• Inkluderingskoordinator i kommunene, som innvandrere kan kontakte. 

• Forskning viser at ensomhet og isolasjon er en stor risikofaktor for psykisk uhelse, slik at arbeid med integrering, språk og nettverk vil være viktig.

• Kontakthypotesen sier at negative holdninger til andre grupper kan bli mer positive når de er sammen. Over lengre sikt vil innvandrerne kunne føle seg mer inkludert og bedre møtt.

• Forskning viser at ensomhet og eksklusjon er en stor risikofaktor for utviklingen av psykisk uhelse, og at unge jenter er spesielt utsatt sammenliknet med gutter.

• Over lengre sikt vil man kunne forebygge at ekskludering foregår i stor grad, samt at personer som opplever å bli ekskludert og føler seg ensomme, vet hvem de kan snakke med.

• Barn og unge som utfører mobbing er ofte ikke klar over hva dette er, eller alvorligheten av mobbingen. Edukasjon kan gjøre disse barna mer klar over at deres handlinger kan ha negative konsekvenser. Det er derimot ikke gitt at alle vil bry seg like mye, men dersom det i tillegg blir lettere for både voksne og barn å oppdage mobbing, vil utøverne kanskje oppføre seg bedre.

• Barn lærer ikke mentalisering av seg selv, de må bli lært dette av ansvarsfulle voksne. Ved å starte antimobbing-programmer såpass tidlig, vil dette kunne forebygge alvorlighetsgraden og mengden mobbing ved at barn i større grad vet hva som er galt, og hva som er bra i møte med andre barn. 

Evalueringen viser at flyktningene som deltar i Flyktningguiden opplever store positive virkninger. Den mest fremtredende virkningen handler om å lære språk og å få bedre språkforståelse gjennom å ha mulighet til å praktisere det norske språket. Det handler om å lære seg både det verbale språket og de usagte sosiale kodene. I tillegg er det å ha guide nyttig med tanke på å få kjennskap til stedet man bor på, hvilke aktiviteter som finnes og man får innblikk i norsk kultur og norske tradisjoner. Den største utfordringen ser ut til å handle om nettverksbygging, men på tross av at både guider og koordinatorer opplever at dette kan være vanskelig, forteller flere av flyktningene om positive opplevelser knyttet til det å ha "bekjente". 

• Fadderordning: En dytt inn i et etnisk variert, godt miljø og lettere tilgang til hjelpeapparat (integrering og lavterskel psykisk helsehjelp)
• Refleksjonsgruppe: Fast drop-in-ordning med leder (“ufarlig” alternativ til helsesøster/psykolog)
• Sosiale arenaer: Tilrettelegge for fritidslokale og felles lunsj en dag i uken (bli kjent på tvers av sosial- og kulturklasse)

• Arbeidsdeltakelse som mål blant fedre og mødre: Fedre har ofte sin verdi og identitet knyttet til forsørgerrollen. Økt generell psykisk helse som følge av yrkesdeltakelse. Deltakelse i arbeidslivet fremmer språk, selvstendiggjøring, stolthet og integrering, tilhørighet, livskvalitet. Gjennom samtale (egne ressurser til en koordinator) sette ned en målsettingsplan som sier noe om hva personen trenger av kompetanse for å kvalifisere seg for en jobb. Tilrettelegge for arbeidstrening samtidig med norskopplæring (tilskudd til bedrifter).
• Valgfag tidligst mulig i skolen som fremmer trivsel og kan ha internasjonale og kulturelle tema: Finne noe man synes er gøy og mestrer (mestring styrker selvbildet og bedrer psykisk helse)

• Nettjeneste med rådgivning og hjelp (inspirert av psykolog Per Johan Isdahl; lavterskel for selvevaluering/rådgivning tidlig i spiseforstyrrelser og "helsesista")
• Mobilisere de unge selv: Opprette team der de selv foreslår og setter i gang egne tiltak (stor sjanse for at tiltakene treffer og gir eierskap til prosessene)

• Hva er mobbing? Regelmessige samtale med barn om mobbing på deres premisser (læring og bevisstgjøring)

• Forebygging i barnehagene (læring og holdningsarbeid i barnehagene legger grunnlag for hvordan barna forholder seg til hverandre i barneskolen)
• Bruke relevante deler av kurset “SE MEG!”; (gi voksne trening i å fange opp signaler)
• Sterkt fokus på at det finnes kompetente positive voksne for barn - dvs. ingen reduksjon av bemanning
• Jobbe mot bevisstgjøring hos relevant ledelse: Økt tydelighet i mellommenneskelige holdninger, og økt bevissthet for at mobbing finnes, hvordan den oppstår og klare retningslinjer for hva som må gjøres når det skjer. Mobbing er forbudt ved lov, men hvilke maktverktøy kan sørge for at den faktisk overholdes?
• Effektive varslingskanaler og oppfølging: Tydelige instrukser og konsekvenser for å IKKE handle når man skal (tillit til at når mobbing varsles skjer det noe)