-       Hovedtanken til Ivar Aasen: norske dialekter var utviklet direkte fra gammelnorsk, uavhengig av dansken. Ut fra ulike dialekter ville han skapet at nasjonalt skriftspråk. 

-       I løpet av femten år besøkte han over halvparten av landets kommuner og var innom alle fylker, utenom Finnmark. Som resulterte i tre ulike bøker: 

-       Det norske Folkesprogs Grammatik (1848)

-       Ordbog over det norske Folkesprog (1850)

-       Prøver af Landsmaalet i Norge (1853)

-       Ivar Aasen valgte altså veien som skulle resultere i et «nytt» norsk skriftspåek.

-       «Aasen-normalen»

-       Aasen ville luke bort tyske lånord

-       Han ville ikke bruke mange fremmedord

-       Setningsoppbyggingen skulle ligge nær norsk talemål

-       Han fikk kritikk for arbeidet sitt, men kunne i ettertid slå fast at tankene hans slo gjennom. 

-       Det ble utgangspunktet for det moderne norske bokmålet.

-       Han var en språklig demokrat, som ville gjøre skriftspråket lettere for folk flest

-       Den første viktige artikkelen legger er fra 1845 og handler om lyder og rettskriving

-       Skriftspråket skulle bygge på talemålet

-       Talemålet skulle være grunnlaget for skriftspråket

-       Han mente altså at overklassens talemål skulle være utgangspunktet i fornorskningen

-       Disse tankene var helt motsatte av Ivar Aasens idé

-       Han ønsket at Teaterspråket skulle være norsk, dannet dagligtale

-       Han jobbet iherdig for at scenespråket skulle bygges på dette, noe han fikk støtte av hos til og med Henrik Ibsen.

-       Skriftspråket skulle være færrest mulig fremmedord

-       I 1862 godkjente departementet Knudsens tanker om en rettskrivingsreform for skriftspråket til å ligge nærmere den dannete dagligtalen

-       Stum e ble avskaffet, Dobbeltvokal ble avskaffet, ph skulle erstattes av f, i stedet for c, q og ch skulle en skrive k

-       Departementet tillot ogsp noen seinere at de skolene som ønsket det, kunne gå over til å bruke små forbokstaver i fellesnavn, f.eks. at de kunne skrive mil i stedet for Mil. (først i 1948 gjennomgikk dansk denne reformen)

-       Flertallsformene av verb ble også avskaffet

-       Knudsens viktigste målsetting i fornorskningen var å bruke harde konsonanter der dansk bruker bløte, som på mange måter ble hovedskillet mellom dansk og norsk.

-       Det endelige vedtaket om harde konsonanter ble gjort etter Knudsen omkom.

-       Embetsmenn ville holde på et tilnærmet dansk skriftspråk.

-       Knud Knudsen ville fornorske dansken. Noe han fikk hjelp til av diktere, språkforskere og seinere også politikerebe

-       Aasen-normalen ble mer og mer populær blant vanlige folk og ble kalt «landsmål». Språket ble brukt i stadig flere språklige sammenhenger.

-       Vi fikk dermed to tydelige retninger for norsk skriftspråk, Landsmål(nynorsk) og riksmål(bokmål)

-       Den første store samlingen av norske folkeviser og ballader

-       Landstad fulgte P. A. Munchs prinsipp om å satse på genuin, norsk dialekt.