Tester: 
 4 ulike tester (A) ble gjennomført på elever på 6 og 7. trinn og 4 tester (B) som var ganske like, men med tre andre elementer ble gjennomført på 8. trinn. Åpne spørsmål med analysert og kodet av en forsker. For å øke påliteligheten kodet to forskere en del av materialet sammen. Svarene med svaralternativer ble analysert med et program (Classical Test Theory an Item Response Theory)

Semi strukturert intervju
 Et 20-30 minutter semi-strukturert intervju ble gjennomført med 82 high schoole studenter, hvor noen har kjemi som fag og noen ikke. Temaene for intervjuet var materienes egenskap og bevaring, atom modeller og molekyler. Dataene ble analysert ved bruk av et kodeskjema som tidligere er brukt av Minterells(1992)

Klasserom observasjon:
 Det ble gjennomført 149 observasjoner av 13 lærere med fokus på flere punkter om undervisningen. Hva, hvorfor, læringsaktiviteter, klasseledelse, innhold, osv. 
 De brukte en etnografisk tilnærming og for å øke troverdigheten sammenlignet tre observatører innholdet av deres skjema avkryssing (running records) og diskuterte kodingen de hadde gjort. 
- Sigrunn

Resultatene for tre spørsmål i de skriftlige testene drøftes både for å illustrere hvordan elevene uttrykker sine tanker og for å forklare hvordan de forskjellige oppgavene og svaralternativene er laget for å undersøke spesifikke deler av elevenes forståelse av hvordan partiklene i vann og stoffer generelt beveger seg i de ulike aggregattilstandene og i faseoverganger. 

I det første eksempelet vises det til hvordan flest elever er opptatt av strukturen til vannmolekylene i is, fremfor konservering av massen eller antall molekyler. Dette vises ved at drøyt halvparten av elevene krysser av for svarfiguren hvor vannmolekylene ligger i tettpakkede lag, med hydrogenatomene annenhver gang oppe og nede. Antallet partikler i oppgavefiguren tilsvarer ikke antallet i dette svaralternativet. Artikkelforfatterne forklarer dette med at elevene som har svart dette har da ikke vært opptatt av konserveringen av antallet partikler. 

Videre i artikkelen drøftes resultater fra intervjuene på likende måte. Elevenes svar måles ut ifra nivåmodellen i teorien og det undersøkes om elevene klarer å se konservering og strukturering av stoffer i sammenheng med prosessene som skjer når man endrer temperaturen til stoffene. Elever som klarer å sette disse overordnede kategoriene i sammenheng har også en mer komplisert/sofistikert forståelse av hvordan stoffer endrer seg i faseoverganger, sammenlignet med de som kun ser det strukturelle. Forfatterne poengterer at de fleste observerte lærerne valgte å ha fokus på det strukturelle og ikke partikkelbevegelse og energi. Dette påvirker selvfølgelig elevsvarene. 

I artikkelen er det brukt mest plass på å drøfte resultatene fra de skriftlige testene og gjøre rede for elevenes forståelse ut ifra dette. Intervjuresultatene forsterker funnene fra testene, mens data og tolkninger fra klasseromsobservasjonene kun nevnes, men allikevel poengterer hvor viktig læreren er for elevenes forståelse. 

-Ørjan