Novellen bruker flere relevante virkemidler for noveller. Gjentakelse merkes ved flere punkter i novellen. Moren gråter, han kommer stormende inn med mye bråk og tankene om lillebroren. «Også gråt hun [..]» og «[..] lå med hele overkroppen inn over kjøkkenbordet og gråt». In medias res, dette er et virkemiddel som blir brukt når teksten starter rett inn i handlingen, «Ole fikk en lillebror». Vendepunktet i denne novella er når Ole er på tur med broren i vogna, og Ole og noen unger knytte en klessnor rundt akslingen på vognen og la på sprang ned en bakke. Vognen tippet, og Ole måtte kaste det som ramlet ut, opp i vogna igjen, inkludert lillebroren Per. 

Et siste novelletypisk trekk er at i denne teksten er det få personer. Ole, moren og Per er hovedpersoner. De andre «småguttene» kan regnes som en person, fordi handlingen rundt dem skjer med alle, det ikke slik at en peker seg ut, alle har samme trekk. Faren og Nabokona blir nevnt i en setning hver, og det blir ikke fortalt noen detaljer om dem. 

Avslutningsvis kan det sies at dette er en novelle med mange novelletypiske trekk. Ole viser tegn på at han er sjalu på at lillebroren, fordi han ikke får den samme oppmerksomheten som før. Vi syns denne novellen inneholder mye sterke følelser, som skaper god innlevelse i teksten.  (256 ord)

Novellen «lillebror» er skrevet av forfatteren Aksel Sandemose, og ble utgitt i 1965 i samlingen Dans, dans Roselill. Sandemose er kjent for å skrive dramatisk og skrev gjerne om politikk og moral. 

Novellen berører temaer som moral, uvitenhet og død. Vi starter rett i handlingen(in medias res) hvor vi møter Ole på seks år som nettopp har fått en ny lillebror. Hendelsen i fortellingen ser vi gjennom Oles øyne. Barneperspektivet i novellen gjør at vi får innsikt i hva hovedpersoner tenker. Sitatet «De hadde nokk sendt ham ut på reise med jernbanen» forteller oss at Ole ikke er klar over at han selv har tatt livet av den yngre broren sin. Som de aller fleste andre noveller er denne kort med få personer. Språket er ikke bare enkelt. Vi må derfor lese mellom linjene og tolke den åpne sutten for å kunne forstå novellen «lillebror». 

Sandemose var opptatt av hvordan barndom henger sammen med voksenlivet, og dette ser vi godt i denne novellen. 

Novellen bruker flere relevante virkemidler for noveller. Gjentakelse merkes ved flere punkter i novellen. Moren gråter, han kommer stormende inn med mye bråk og tankene om lillebroren. «Også gråt hun [..]» og «[..] lå med hele overkroppen inn over kjøkkenbordet og gråt». In medias res, dette er et virkemiddel som blir brukt når teksten starter rett inn i handlingen, «Ole fikk en lillebror». Vendepunktet i denne novella er når Ole er på tur med broren i vogna, og Ole og noen unger knytte en klessnor rundt akslingen på vognen og la på sprang ned en bakke. Vognen tippet, og Ole måtte kaste det som ramlet ut, opp i vogna igjen, inkludert lillebroren Per.

Et siste novelletypisk trekk er at i denne teksten er det få personer. Ole, moren og Per er hovedpersoner. De andre «småguttene» kan regnes som en person, fordi handlingen rundt dem skjer med alle, det ikke slik at en peker seg ut, alle har samme trekk. Faren og Nabokona blir nevnt i en setning hver, og det blir ikke fortalt noen detaljer om dem.

Avslutningsvis kan det sies at dette er en novelle med mange novelletypiske trekk. Ole viser tegn på at han er sjalu på at lillebroren, fordi han ikke får den samme oppmerksomheten som før. Vi syns denne novellen inneholder mye sterke følelser, som skaper god innlevelse i teksten.

Teksten tar for seg hvordan endringene i hverdagen til Ole blir når han får seg en ny lillebror. Ole mister oppmerksomheten han tidligere har hatt og lillebroren får stort fokus i familien, Ole får et stort ansvar for lillebror – et ansvar som er alt for stort for den lille gutten. 

Vendepunktet i denne teksten blir bygget opp av det store ansvaret Ole har for lillebror. Han har mye arbeid med å passe han, og guttene plager han for han er barnepike. Et vesentlig virkemiddel i teksten er at Ole ikke er høy nok til å se eller styre vognen godt. En dag møter Ole noen smågutter som vil at de skal leke med vognen, ole er villig til dette ettersom han ikke har sett for seg at de kan ha det gøy med barnevognen. 

Resultatet av artighetene til guttene er at vognen med lillebror velter – ole blir sittende med alt ansvaret og må ordne opp i dette selv. Lillebror blir skadet og ole finner på en unnskyldning til moren. moren gråter i flere dager da lillebror ligger for døden, lillebror dør til slutt – Ole forstår ikke at ansvaret for døden til Lillebror ligger på han.