Max Manus, født i Bergen, norsk
motstandsmann. Deltok som frivillig i Finland 1939–40, men rakk å komme hjem og
deltok i felttoget i Norge 1940. Han
kom tidlig med i motstandsarbeidet og kom etter en dramatisk flukt seg til England
1941. Som løytnant i Kompani Linge utførte han en rekke dristige
sabotasjeaksjoner i Norge, bl.a. senking av tyske troppeskip. Fra 1944 ble han
med i Oslogjengen som utførte sabotasjer mot utvalgte mål. Manus samarbeidet
med bl.a. Gregers Gram og Gunnar Sønsteby. Oslogjengen fikk ved frigjøringen
ansvaret for sikkerheten til kronprins Olav da han ankom Oslo 13. mai, og Manus
ble kronprinsens livvakt i forsetet på hans bil. Det samme gjentok seg da Kong
Haakon kom hjem 7. juni 1945.Manus ble høyt dekorert
for sin krigsinnsats, og hans bøker om sine opplevelser under krigen kom i
store opplag og gjorde ham nærmest legendarisk som motstandsmann: Det vil helst
gå godt (1945) og Det blir alvor (1946). Manus gjorde senere karriere i
næringslivet. Fornyet interesse for hans virksomhet kom med filmen Max Manus
fra 2008, i regi av Joachim Rønning og Espen Sandberg, som ble en av de mest
sette norske filmene noen sinne. En statue ble avduket på Gyldenløves Bastion
på Akershus festning den 7. juni 2011.

Maximo Guillermo
Manus (født 9. desember 1914 i Bergen, død 20. september 1996 i Bærum, gravlagt
i Asker Kirke) bedre kjent som Max Manus, var en norsk motstandsmann under
annen verdenskrig og løytnant i Kompani Linge, senere bedriftsleder.

I Norge deltok han i
krigshandlinger på Kongsvinger, og han begynte å arbeide med illegale aviser
(Vi vil oss et land) i motstandsbevegelsen. I januar 1941 holdt han på å bli
arrestert i sin leilighet i Vidars gate, og han forsøkte å flykte ved å kaste seg
ut av vinduet.

Han havnet på Ullevål
sykehus, der han også lyktes i å flykte igjennom vinduet og kom seg etter en
lang flukt gjennom Sverige, Russland og Afrika, ombord på troppetransportskipet
«Empress of Asia», og ble med rundt Kapp det gode håp, til Canada, hvor han
reiste med en konvoi til Storbritannia. Tilsammen tok denne flukten syv
måneder.

For sin innsats under
andre verdenskrig ble Manus høyt dekorert med både norske og utenlandske
medaljer. Han ble (i Statsråd) tildelt det norske Krigskorset med sverd som
fenrik den 11. juni 1943. Korset ble senere utdelt av Kongen personlig under en
seremoni i Skottland, hvor flere andre mottakere også mottok medaljer. Manus
mottok etter krigen (i 1947) et sverd nummer to til Krigskorset og er en av kun
11 personer som har mottatt medaljen flere ganger.

Manus var også
innehaver av den norske Deltakermedaljen (med rosett) og Haakon VIIs
70-årsmedalje. Fra britene mottok Manus Distinguished Service Order og Military
Cross with bar (2 tildelinger), i tillegg ble han dekorert med den amerikanske
Frihetsmedaljen (med sølvpalme). For sin innsats under den finske vinterkrigen
mottok han Vinterkrigens minnemedalje og Medaljen for norske finlandsfrivillige
1940.

For sitt arbeid som
kongelig livvakt i etterkrigstiden ble han, sammen med blant andre Gunnar
Sønsteby, tildelt H.M. Kongens Erindringsmedalje med spenne «1940–1945».

De mest kjente aksjonene han var med på var:

• sprengning av flere skip på Oslo havn, Operasjon Mardonius (april 1943),
• sprengning av troppeskipet MS «Monte Rosa», som ble skadet (juni 1944),
• sprengning av troppetransportskipet DS «Donau» nord for Drøbak (16. januar 1945),
• sprengning og ødeleggelse av arbeidskontorer med arkiver, fordi en fryktet at titalls tusen unge norske menn kunne blitt rekruttert til tysk krigstjeneste gjennom den beryktede Arbeidstjenesten.