<?xml version="1.0"?>
<rss version="2.0">
   <channel>
      <title>Shmen - Imperialismen by Simen Veum</title>
      <link>https://padlet.com/SimenV/Imperialismen</link>
      <description>Sammfunsfagoppgave - imperialisme</description>
      <language>en-us</language>
      <pubDate>2015-11-17 12:20:46 UTC</pubDate>
      <lastBuildDate>2023-02-18 19:47:54 UTC</lastBuildDate>
      <webMaster>hello@padlet.com</webMaster>
      <image>
         <url>https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/45013577/0c0fc9860e69cf9c2f93cbf920f72c64cda8b1d6/2229f7979002cc07ca40ea7a24ea5ca2.jpg</url>
      </image>
      <item>
         <title>Imperialisme</title>
         <author>SimenV</author>
         <link>https://padlet.com/SimenV/Imperialismen/wish/81753675</link>
         <description><![CDATA[<p>Imperialisme er politikk som begår ut på å erobre land og legge andre stater under seg. Begrepet imperialisme er ikke veldig gammelt, det ble først registrert i 1826 i sammenhengen med Napoleon.</p><p>Uttrykket ble først populært senere i det det britiske imperiet vokste. Og så ble det brukt, først av britene og senere andre stormakter i Europa (etter at det britiske imperiet begynte å utvide seg) med at de sa at deres riker var minst like gode som britenes og. Uttrykket ble fort brukt av hele verden</p><p>Innenfor tidsalderen Imperialisme så var Storbritannia den som hadde det største imperiet. Bildet nedenfor viser hele Storbritannias rike.</p>]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/45013577/87fe5b8322c5811ea8d598c184956c1bd726fcb0/6735a7436cd212b73e668d2e82ed6bae.jpg" />
         <pubDate>2015-11-17 12:42:54 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/SimenV/Imperialismen/wish/81753675</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Koloni</title>
         <author>SimenV</author>
         <link>https://padlet.com/SimenV/Imperialismen/wish/82177675</link>
         <description><![CDATA[<p>En koloni er et område som et land eier, men er ikke i landet.</p><p>For eksempel hvis Norge tar over et område i for eksempel Afrika, så har det vert en koloni. Når de sier koloni snakker de om et land eller landområde som er utenfor Europa, som eies av et land i Europa.</p>]]></description>
         <enclosure url="https://historierepetition.wikispaces.com/file/view/25655571.601.png/325416822/25655571.601.png" />
         <pubDate>2015-11-18 18:20:42 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/SimenV/Imperialismen/wish/82177675</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Handel mellom europeiske land og resten av verden før kolonitiden</title>
         <author>SimenV</author>
         <link>https://padlet.com/SimenV/Imperialismen/wish/82178194</link>
         <description><![CDATA[<p>Før kolonitiden så var det ikke så mye handel over de forskjellige verdensdelene, men etter de begynte å få kolonier begynte de å få et større bilde over hvor ting var. Når dette skjedde begynte de å handle med hverandre. De handlet mellom kontinentene med å dra over Atlanterhavet som dere ser på dette bildet.</p>]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/45013577/83fd146da88e0aa48033f31ea52a6f9c73ec95d9/4a0d20586f539af5def8651966e378a6.png" />
         <pubDate>2015-11-18 18:21:58 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/SimenV/Imperialismen/wish/82178194</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Opprøret i 1857 - India</title>
         <author>SimenV</author>
         <link>https://padlet.com/SimenV/Imperialismen/wish/82330291</link>
         <description><![CDATA[<p>I 1857 skjedde opprøret i India, eller Britisk India som det het på den tiden. Sepoyopprøret som det også ble kalt bestod av innfødte soldater, men senere bredte seg ut til sivilbefolkningen i India. Opprørerne ble grust av britene siden de hadde mange flere soldater som de bare sendte til India. Opprøret er kjent for å være den første indiske frihetskrig.</p>]]></description>
         <enclosure url="http://www.mennesket.net/filer/2011/08/The_Relief_of_Lucknow.jpg" />
         <pubDate>2015-11-19 11:40:42 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/SimenV/Imperialismen/wish/82330291</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Kilder</title>
         <author>SimenV</author>
         <link>https://padlet.com/SimenV/Imperialismen/wish/83351522</link>
         <description><![CDATA[<p>02.12.2015 <a href="http://www.mennesket.net/nyere-historie/industrialisering/imperialismen/">http://www.mennesket.net/nyere-historie/industrialisering/imperialismen/</a> </p><p>02.12.2015 <a href="https://snl.no/Oseania%2Feuropeernes_oppdagelser/">https://snl.no/Oseania%2Feuropeernes_oppdagelser/</a></p><p>05.12.2015 <a href="https://snl.no/Vasco_da_Gama">https://snl.no/Vasco_da_Gama</a></p><p>05.12.2015 <a href="https://snl.no/Cecil_Rhodes">https://snl.no/Cecil_Rhodes</a></p><p>05.12.2015 <a href="https://snl.no/Australias_historie">https://snl.no/Australias_historie</a></p><p>05.12.2015 <a href="https://snl.no/New_Zealands_historie">https://snl.no/New_Zealands_historie</a></p><p>08.12.2015 <a href="https://snl.no/imperialisme">https://snl.no/imperialisme</a></p><p>08.12.2015 <a href="https://snl.no/kolonialisme">https://snl.no/kolonialisme</a></p><p>08.12.2015 <a href="https://snl.no/Sepoyoppr%C3%B8ret">https://snl.no/Sepoyoppr%C3%B8ret</a> </p><p>Notater fra Skoletimer</p><p>Bjørn Ingvaldsen, Ingunn Kristensen (2008) Historie 9 s. 30 - 45</p><p>Synnøve Veian Hellerud, Ketil Knutsen, Sigrid Moen (2007) Matriks 9. Historie s. 99-120</p>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2015-11-25 07:44:56 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/SimenV/Imperialismen/wish/83351522</guid>
      </item>
      <item>
         <title>India blir britisk koloni.  </title>
         <author>SimenV</author>
         <link>https://padlet.com/SimenV/Imperialismen/wish/83354845</link>
         <description><![CDATA[<p>India var ikke et nytt land som ingen hadde sett før, og britene hadde holdt på med handel helt siden 1600-tallet. Handelen som Britene hadde med India gikk igjennom Det Ostindiske Handelskompaniet. Handelskompaniet, som senere begynte å drive landet, hadde i utgangspunktet ingen interesser i å drive landet. Ettervert bygde Det Ostindiske Handelskompaniet handelsstasjoner for å oppbevare verdier på et trygt sted. På 1700-tallet begynte lokale fyrster å krige om landområder mellom seg. Samtidlig begynte britene og franskmennene å kjempe om kontrollen i India. Det førte til at britiske handelsmenn ble bekymret og opprettet en infødt hær for å beskytte handelen sin. Handelskompaniet sin hær ble styrt av britiske offiserer og de inngikk avtaler med indiske fyrster eller brukte militær makt mot de som ikke ville samarbeide. De Indiskes våpen kunne ikke måle seg med britiske. Etter hvert så eide Det Britiske Handelskompaniet store deler av India</p>]]></description>
         <enclosure url="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/e6/British_india.png" />
         <pubDate>2015-11-25 08:08:06 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/SimenV/Imperialismen/wish/83354845</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Europeere oppdager sjøveien til India</title>
         <author>SimenV</author>
         <link>https://padlet.com/SimenV/Imperialismen/wish/83357244</link>
         <description><![CDATA[<p>Det var 2 sjøveier Europeerne brukte da de skulle til India. Den første de fant som var til India var rundt hele Afrika. Det virket, men turen tok 3 måner eller mer for å komme fram, så de lagde en raskere veg som bare tok 3 uker som var mellom Arabia og Afrika. Sjøveien rundt Afrika var det først Vasco da Gama som oppdaget og kom til India, han var en Portugisisk</p>]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/45013577/5b40a12fc1037018260ad3c25dfdcc3dc0487880/3d00ec816e820427f1cc7ec308a87541.gif" />
         <pubDate>2015-11-25 08:24:22 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/SimenV/Imperialismen/wish/83357244</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Suezkanalen </title>
         <author>SimenV</author>
         <link>https://padlet.com/SimenV/Imperialismen/wish/83541003</link>
         <description><![CDATA[<p>Da de begynte å få kolonier i Asia og Afrika, tok det 3 måneder for å dra til India rundt Afrika, så da de begynte å få kolonier i Asia og India. Bestemte Egypt og Frankrike seg for å sammarbeide om å lage en kanal mellom Middelhavet og Rødehavet. Da de var ferdig å greve Suezkanalen som kostet 2 millioner pund (på den tiden), feiret de med å ha "overvunnet naturen"</p><p>Egypt hadde mye gjeld og britene kjøpte Egypt sin side av Suezkanalen, det ble opprør i Egypt og britene svarte med å ta over hele Egypt. På grunn av dette tok britene hele Suezkanalen og franskmennene følte seg snytt for hva britene hadde gjort.</p>]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/45013577/0d916ed3c0487333754602959f7fe0aa08d83b9b/7ceecd3bc109bcd0af7e9f1b6a5a40c0.jpg" />
         <pubDate>2015-11-26 11:54:01 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/SimenV/Imperialismen/wish/83541003</guid>
      </item>
      <item>
         <title>James Cook</title>
         <author>SimenV</author>
         <link>https://padlet.com/SimenV/Imperialismen/wish/84661939</link>
         <description><![CDATA[<p>James Cook er kjent for sine tre ekspedisjoner til sjøs. På hans første ekspedisjon i 1768-71 dro han til New Zealand. Han var den første personen til å dra rundt New Zealand. Han reiste mellom New Zealands to hoved øyer. Da fast slo han at det var to øyer. På sin andre reise dro han rundt jorda. Han seilte fra vest til øst. Dette skjedde i 1772-75. Han oppdaget flere øygrupper rundt syd-havet. På hans tredje reise dro han mot nord-vest passasjen. Etter å ha funnet mange øyer rundt stillehavet dro han fra Hawaii mot Nord-Amerika. Han måtte snu på grunn av is hindringer. Han dro tilbake til Hawaii der han ble drept.</p>]]></description>
         <enclosure url="http://images.geo.tv/updates_pics/2-15-2013_88107_l.jpg" />
         <pubDate>2015-12-03 11:54:58 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/SimenV/Imperialismen/wish/84661939</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Kolonier i Oseania</title>
         <author>SimenV</author>
         <link>https://padlet.com/SimenV/Imperialismen/wish/85229439</link>
         <description><![CDATA[<p>Australia:
Det var britene som koloniserte Australia allerede i 1776. Britene brukte Australia som en øy der de hadde fangene sine. Da mange av fangene var ferdig med straffen sin orket de ikke dra tilbake, så de fortsatte å være i Australia. Det er derfor mange sier at Australias forfedre var kriminelle.</p><p>New Zealand:
Tidlig på 1800-tallet kom britiske handelsmenn, hvalfangere, eventyrere og misjonærer til New Zealand. De bosatte seg der blant maroiene, og i 1832 koloniserte britene New Zealand.</p><p>Hawaii:</p><p>Amerika var de som eide kolonien Hawaii, selv om Amerika ikke var veldig interesert i å ha kolonier</p>]]></description>
         <enclosure url="http://9f1780.medialib.glogster.com/media/1c51374b915171b35e71fd185d9f8aafdd37d679965be13d48f17faed6afd628/australia-oceania-australasia.jpg" />
         <pubDate>2015-12-07 14:53:37 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/SimenV/Imperialismen/wish/85229439</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Storbritannias forhold til Kina </title>
         <author>SimenV</author>
         <link>https://padlet.com/SimenV/Imperialismen/wish/85229484</link>
         <description><![CDATA[<p>Storbritannia og Kina hadde to opiums kriger på 1800-tallet, dette var på grunn av at Storbritannia ville forhandle om opium med Kina og den kinesiske keiseren forbød det.</p><p>Den første opiums krigen kjempet Storbritannia alene mens på den andre opiums krigen så kjempet Frankrike som alliert med Sotbritannia.</p>]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/45013577/f421a566ab2c55930f4f1db4c5e3f48b31ff45fc/10c9b70b6aa8ac335dbdd6b23bde5356.png" />
         <pubDate>2015-12-07 14:53:43 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/SimenV/Imperialismen/wish/85229484</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Mahatma Gandhi og indisk nasjonalisme.</title>
         <author>SimenV</author>
         <link>https://padlet.com/SimenV/Imperialismen/wish/85229549</link>
         <description><![CDATA[<p>Mahatma Gandhi var India sin første president da landet ble selvstendig i 1947. Mahatma Gandhi trodde på at selvstendighetskampen kunne vinnes ved å bruke ikkevolds metoder han ønsket at inderne skulle boikotte britiske varer og nekte å høre på britiske myndiheter.</p>]]></description>
         <enclosure url="http://cp91279.biography.com/1000509261001/1000509261001_2033463483001_Mahatma-Gandhi-A-Legacy-of-Peace.jpg" />
         <pubDate>2015-12-07 14:53:53 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/SimenV/Imperialismen/wish/85229549</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Positive og Negative sider med kolonitiden</title>
         <author>SimenV</author>
         <link>https://padlet.com/SimenV/Imperialismen/wish/85229636</link>
         <description><![CDATA[<p>Positive:</p><p>Verden utvikler seg raskere.
Det engelske språket blir mer utbredt som verdensspråk.
Det ble oppdaget mer av verden.
På grunn av dette ble det mer handels muligheter.
Positivt for England fordi de fikk mer makt.
Flere muligheter til å reise fritt mellom kolonier for de rike.
Mer kontakt mellom landene i verden.
Vi ville kanskje ikke eksistert hvis ikke kolonitida hadde vert.</p><p>Negative:</p><p>Slavedrift ble utbredt.
Mange ble satt i ufrivillig arbeid og innfødte ble behandlet urettferdig.
Førte til mye vold.
Opprør (f.eks. opprøret i India 1857)
Uenigheter som førte til kriger.
Kolonitiden var en av grunnene til 1. verdenskrig.
Mange stammer ble utryddet eller jaget fra sitt land.
Lite frihet for de som ble 
</p>]]></description>
         <enclosure url="http://www.globoforce.com/gfblog/wp-content/uploads/2014/02/2406242.jpg" />
         <pubDate>2015-12-07 14:54:06 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/SimenV/Imperialismen/wish/85229636</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Kolonikappløpet i Afrika</title>
         <author>SimenV</author>
         <link>https://padlet.com/SimenV/Imperialismen/wish/85231576</link>
         <description><![CDATA[<p>1800-tallets industrialisering hadde gjort behovet for nye typer råvarer i de industrialiserte landene mye større. Velstandsøkningen i Europa gjorde etterspørselen etter produkter som kaffe, kakao, sukker, tobakk o.l. også stor. Disse varene fantes bare i koloniene(derav navnet kolonialvarer).</p><p>Koloniherrene tok så mye råvarer fra de nye koloniene som mulig, samtidig som de brukte veldig lite kapital der nede på ting som infrastruktur i form av veier, jernbanelinjer, osv. Så det ble på den måten enda mer lønnsomt.</p>]]></description>
         <enclosure url="https://ioa2.systime.dk/fileadmin/_processed_/csm_figur243-_Konverteret__e5363376e0.png" />
         <pubDate>2015-12-07 14:59:02 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/SimenV/Imperialismen/wish/85231576</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Cecil Rhodes</title>
         <author>SimenV</author>
         <link>https://padlet.com/SimenV/Imperialismen/wish/85231652</link>
         <description><![CDATA[<p>Cecil Rhodes var en britisk finansmann som eide diamantgruver i India og Afrika, p.g.a dette laget han seg en betydelig formue. Cecil Rhodes hadde et hode i politikk og ble Afrikansk-Britisk politiker. Cecil Rhodes hadde han ikke noen interesse for å styre landet eller lage seg en hær, men ble redd for diamantgruvene sine i India og lagde seg en hær da britene begynte å ta over områder i India. Cecil Rhodes brukte hæren for å hindre at personer for å robbe han, i Sør-Afrika og  i India. Likevel var Cecil Rhodes en imperialist, det betydde at han var for at britene hadde kolonier og ville at de skulle ha mest makt. </p>]]></description>
         <enclosure url="http://www.albion-prints.com/ekmps/shops/albionprint/images/norman-hirst-aft-herkomer-signed-c1905-lg-folio-mezzotint-cecil-rhodes-[3]-28651-p.jpg" />
         <pubDate>2015-12-07 14:59:14 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/SimenV/Imperialismen/wish/85231652</guid>
      </item>
   </channel>
</rss>
