Hver enkelt teori bidrar med ulike perspektiv på hvordan man kan se på læringsprosessen. Her vil for eksempel den sosiokulturelle teorien belyse hvordan man som lærer kan tre frem for å strekke elevens læringspotensialet ut i den proksimale utviklingssonen. Den kognitive teorien kan for eksempel belyse hvordan en som lærer kan utforme læringsaktiviteter, slik at de treffer elevens nivå og gir mulighet for mestringsforventninger, og utviding av elevens kognitive skjemaer. En behavioristisk tankegang om for eksempel at positive forsterkere av ønsket atferd kan være nyttig for å skape motivasjon, eller en konstruktivistisk/sosial tankegang om at barn lærer best ved elevaktivitet og interaksjon med sine kamerater, er noen innfallsvinkler som er gode å ta med seg når man skal planlegge undervisning. Utnytter en potensialet i de ulike læringsperspektivene har man et bredt spekter med begreper som kan forklare de valgene en gjør nå en lærer skal lage gode læringsopplegg. 

- Øystein Didriksen

Med bevisst bruk av ulike læringsteorier, i betydningen at man vet hva man bruker når og hvorfor, mener jeg at man vil skape en naturlig variasjon i undervisningen og unngå enveiskommunikasjon hele tiden som for mange elever vil virke monotont. 

Siden elever er ulike og lærer på ulikt vis vil ikke bruk av en læringsteori være riktig for alle. For å skape motivasjon hos en hel klasse og der i gjennom maksimere læringsutbytte hos den enkelte er det viktig å ta i bruk ulike læringsteorier. 

For å motivere til aktiv deltakelse hos hver enkelt elev slik at denne tar ansvar for sin læring er det viktig å bruke læringsteorier som også utfordrer elevens praktiske sider. Skal vi utvikle hele mennesket må vi som lærere, i tillegg til å gi en teoretisk fremstilling av ulike temaer, også kunne formidle kunnskap på ulike praktiske måter. Da får elevene utviklet de ulike delene av hjernen og vil på slutten av skoleløpet være selvstendig handlende individer som evner å vurdere sitt eget arbeid. 
Monica Dahl