Kroppen trenger små mengder av vitaminer slik at den kan fungere på sitt maksimal, alle vitaminene er viktig for kroppen. Vitaminer sorteres med bokstaver og serie tall, for eksempel A, B1, B2. Vi må få i oss vitaminer fra kostholdet vårt, kroppen produseres bare noen av dem. Vitaminer består av molekyler som er bygget på forskjellige måter. Hvis vi får lite vitaminer kan det føre til mangelsykdommer. Vitaminer deles i 2 grupper, de som løses i vann og de som løses i fett. Når man spiser et vannløselig vitamin tar kroppen i seg det den trenger, og skiller resten ut gjennom urinen. De fettløselige vitaminene lagres derimot i kroppen fettvev.

Mineraler og sporstoffer

Stoffene vi trenger ekstra, er uorganiske stoffer som kalles mineraler. Mineralene er enten ioner i kroppsvæsken eller bundet til organiske molekyler. Jern er for eksempel nødvendig fordi det er en bestanddel av hemoglobin i de røde blodcellene. Kalsium er viktige byggesteiner for skjelettet og tennene. De mineralene vi trenger minst kaller vi for sporstoffer. Flere av disse er viktige slik at enzymene i kroppen skal virke.

(M) Natrium (Na): Regulering av syre/base-balanse – ost og melk

(M) Kalsium (Ca): Inngår i skjelettet og tenner – ost og melk

(M) Kalium (K): Regulering av syre/base-balanse, muskelsammentrekning og overføring av nervesignaler – frukt, grønnsaker

(SS) Sink (Si): Får sår til å gro, styrker immunforsvaret – melk og ost

(SS) Selen (Se): Inngår i enzymer – fisk og kjøtt

(M) Jern (Fe): Frakter oksygen i blodet – grønne grønnsaker

(SS) Jod (I): Nødvendig for normal vekst og utvikling – melk og ost

Stivelse – brun -> blå - jod

Glukose - blå -> oransje – Fehlings væske (ved et varmt vannbad)

Protein – Biuret - blå -> lilla

Enzymer er katalysatorer i levende organismer.

Amylase er et enzym som man finner i spyttet. Det blir brukt til å spalte polysakkarider (stivelse) til disakkarider (rørsukker). Spytt er også bakterie drepende og syrenøytraliserende.

Pepsin er et enzym som finnes i magesaft. Det spalter proteiner til aminosyrer. Peptid bindingene i proteinet blir brutt ned når det kommer i kontakt med vann og syre. Siden magesaften er hovedsakelig vann og syre som blir tilsatt til mageinnholdet behøves egentlig ikke pepsin. Likevel er prosessen ikke effektiv nok uten pepsin.

Lipase er et enzym som spalter fett og frigjør fettsyrene fra alkoholen glyserol. Lipase fra bukspyttkjertelen er et fordøyelsesenzym som katalyserer bindingene i tri glyserider. De monoglyserider som dannes, tas opp av tarmveggcellene.

Galle er et enzym som lages i tarmen og lagres i galleblæren. Galle har en grønn farge og det skilles ut via galleveiene i tolvfingertarmen. Den inneholder delvis avfallsstoffer som er skilt ut av leveren, og dels stoffer som bidrar til fett fordøyelsen i tarmen.

Munn og svelg

Tennene deler maten inn i små biter, og blander maten med spytt fra spyttkjertlene. Spytt gjør maten enklere å svelge, hemmer bakterie vekst og er syrenøytraliserende. Spyttet inneholder et enzym, amylase. Amylase spalter stivelse til disakkarider. Etter at maten er myk og fuktig dytter tungen matklumpen bakover i svelget. Mange muskler samarbeider om å presse matklumpen over i spiserøret. Spiserøret består av muskler som presser maten nedover mot magesekken. Disse muskelbevegelsene kalles peristaltiske bevegelser.

Magesekken

Består av 3 lag muskler og når disse musklene trekker seg sammen blir innholdet i magesekken tilsatt magesaft som kommer fra kjertler i veggen til magesekken. Magesaften består av vann, slim, enzymet pepsin og saltsyre, HCI. Saltsyren senker PH- verdien til ca. 1,5 som gjør at mageinnholdet blir sur. Det er viktig fordi syren dreper de bakteriene som følger med maten. Cellene i magen produserer et slim som beskytter veggen i magesekken fra syren. Enzymet pepsin finnes også i magesaften, de spalter proteiner til korte peptidkjeder (kjeder av aminosyrer), og de virker bare i et surt miljø.

Tolvfingertarmen

I bunnen av magesekken sitter portneren, men lukkemuskel som åpner seg med jevne mellomrom slik at mageinnholdet kommer over i tolvfingertarmen. Galle og bukspytt blir

tilsatt her. Bukspytt innholdet er basisk slik at det sure mageinnholdet blir nøytralisert. Enzymene som skal virke i tolvfingertarmen og tynntarmen må ha et basisk miljø for å virke. Gallen som lages i leveren og lagres i galleblæren er viktig for fordøyelsen av fett. Gallen fordeler fettet til små dråper, slik at nedbrytingen kan skje mer effektivt.

Tynntarmen

Maten fra tolvfingertarmen blir presset ned til tynntarmen med peristaltiske bevegelser. Enzymer fra bukspyttet og enzymer som tarmcellene produserer blir tilsatt i tarm innholdet. Enzymenes oppgave er å bryte ned karbohydrater til monosakkarider og disakkarider, proteiner til aminosyrer og fett til fettsyrer og glyserol. Næringsstoffene blir tatt opp i tynntarmen. Næringsstoffene blir tatt opp gjennom celleveggene etter at tarminnholdet har blitt brutt ned. Det transporteres via blodet til tarmen og celler i kroppen. Etter at mesteparten av næringsstoffene er tatt opp begynner peristaltiske bevegelser å presse tarminnholdet som er igjen videre over i tykktarmen. Det resterende tarminnholdet består av mat som kroppen ikke kan bryte ned, bakterier og avstøte (døde) tarmceller.

Tykktarmen

Når maten kommer til tykktarmen er det nesten bare ufordøyelig rester og vann igjen. Det er mange bakterier i tykktarmen som produserer vitaminer (for eksempel k vitamin) slik at de kan absorberes. De vann løselige blir som oftest tatt opp i tynntarmen mens de fettløselige blir tatt opp i tykktarmen fordi molekylene er ganske store. Bakteriene kan også bryte ned ufordøyde næringsstoffer som fiber. Vi har ikke enzymer som kan bryter ned fiber men bakterier som kan det. Fra tykktarmen skyves matrestene porsjonsvis over i endetarmen og videre ut av kroppen

Alle karbohydrater består av monosakkarider. Den kjemiske formelen for monosakkarider er C6H12O6. De to viktigste monosakkaridene er fruktose og glukose. Glukose er en sekskant, mens fruktose er en femkant. Disakkarider er fruktose og glukose som er satt sammen, den kjemiske formelen for disakkarider er, C12H22O11. Sukrose er et disakkarid, det er det sukkeret vi bruker hjemme. Grunnen til at det ikke er 24 hydrogen atomer og 12 oksygen atomer er at når to monosakkarider danner et disakkarid blir det spaltet av vann. Kondensasjon reaksjon er når 2 monosakkarider danner et disakkarid, hydrolyse er at ved forbruk av vann kan et disakkarid spaltes til to monosakkarider. Reaksjonsligningen er;

C6H12O6 + C6H12O6 <---> C12H22O11 + H2O

Polysakkarider består av lange kjeder av monosakkaridenheter. Kjedene består av flere tusen monosakkarider. De mest kjente polysakkaridene er stivelse og cellulose. Stivelse kalles også for langsomme karbohydrater fordi det tar lang tid å bryte de ned i forhold til mono-, og disakkarider som blir også kalles for raske karbohydrater. Cellulose er helt uten forgreininger, det består av lange rette kjeder av glukoseenheter. De rette kjedene tvinner seg sammen som tråder i tauverk og danner sterke fibre. Cellulose blir også kalt for kostfiber, og det brukes til celleveggen til planteceller slik at de kan holde seg oppreist. Plantene lagrer energien som stivelse, og dyr lagrer energi i form av fett og glykogen.

Fett

Fett består av alkoholen glyserol og tre fettsyrer. Fettmolekylene kalles også tri glyserider fordi det er tre fettsyrer i hvert molekyl. Det vanligste er at kjedene har 16 eller 18 karbonatomer. En av de vanligste fettsyrene er stearinsyre, C17H35COOH. Mettet fett er fett uten noen dobbeltbindinger, det vil si at den består bare av enkelte bindinger. Enumettet fett er fett med en dobbeltbinding, flerumettet fett et fett med flere dobbeltbindinger.

Proteiner

Proteiner er lange kjeder av sammenkoblede aminosyrer. Alle aminosyrer har to funksjonelle grupper, en aminogruppe (-NH2) og en karboksylgrippe (-COOH). Ved proteinsyntesen kobles aminogruppen i ett molekyl til syregruppen i et annet molekyl, denne bindingen kalles en peptidbinding. (Proteiner er lange kjeder av aminosyrer, får at aminosyrene skal bindes sammen kobles NH2 gruppen fra en av aminosyrene og COOH gruppen sammen og setter sammen aminosyrene, ved denne reaksjonen spaltes av vann)