<?xml version="1.0"?>
<rss version="2.0">
   <channel>
      <title>&quot;Husker du&quot; spørsmål side 54 og 58 by Andreas Hannisdal</title>
      <link>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq</link>
      <description>Laget med en aura av mystikk</description>
      <language>en-us</language>
      <pubDate>2018-09-24 12:15:07 UTC</pubDate>
      <lastBuildDate>2025-05-13 13:43:13 UTC</lastBuildDate>
      <webMaster>hello@padlet.com</webMaster>
      <image>
         <url></url>
      </image>
      <item>
         <title>He</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286903577</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-09-28 12:12:01 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286903577</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286903616</link>
         <description><![CDATA[<div>Husker du, s 54<br>1. I verdensutstillingen i London presenterte det tyske selskapet Krupp produktet stål.&nbsp;<br>2. Utbredelsen av jernbanen førte til etablering av flere virksomheter langs jernbanen. Dette førte til en kraftig økonomisk vekst. Dette påvirket også militæret, ved en efiktivisering av transport av soldater og forsyninger (raskere og mer forutsigbart).<br>3. Den kjemiske industrien var først og fremst avhengig av ingeniører og forskere med god utdanning. Den som i hovedsak var kjennetegnet for den kjemiske industrien var at de kombinerte vitenskap og produksjon.&nbsp;<br>4. Nye energikilder: olje,gass, kull<br>5. Oppfinnelsen av elektrisitet og senere telegrafi&nbsp; skapte en&nbsp; kommunikasjonsrevolusjon.&nbsp;<br><br>husker du, s.58<br>1. USA vokste frem som den nye økonomiske stormakten gjennom blant annet effektivisering.<br>2. Henry Ford revolusjonerte bilindustrien med samlebåndet.&nbsp; Fredrick satte opp en forbedringsstrategi av produkter gjennom tidsstudier.&nbsp;<br>3. Han praktiserte det gjennom spesialisering av arbeidsopperasjonene.&nbsp;<br>4. Bakgrunnen for de proteksjonistiske tiltakene i 1870årene var .....<br>5. monopol<br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-09-28 12:12:07 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286903616</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Husker du? (side 54)</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286903705</link>
         <description><![CDATA[<div>1) Det var et vendepunkt fordi i løpet av de neste 50 årene mistet britene sin posisjon som den ledende industrinasjonen i verden. Tyskland og USA raste forbi i det som kalles "den andre industrielle revolusjonen.<br>2) Etter 1850 ble det lagt mange skinneganger mellom kyst til kyst og mellom by og land. langs sporene vokste det opp byer og fabrikker, og nå kunne råvarer og mennesker fraktes over store avstander for en billig penge.<br>3) Kjemisk industri var avhengig av godt utdannede ingeniører og forskere. Kjemisk industri var begynnelsen på moderne farmasøytisk industri. Kombinasjonen av vitenskap og produksjon satte en helt ny standard for hvordan flere typer industri måtte operere.&nbsp; <br>4) Turbiner, olje, automobilen og bensin.<br>5) Elektrisiteten gjorde at verden kunne kommunisere på en ny og&nbsp; mer effektiv måte. Kunstig belysning, et enormt system av kraftproduksjon, generatorer, transformatorer, kabler og ledninger.<br><br><strong>Husker du? (side 58)<br></strong>1) USA vokste fram som den nye økonomiske stormakten i verden på grunn av frihandel. At produksjonkapasiteten oversteg den innenlandske etterspørselen, det ble dannet et verdensmarked.<br>2) Henry Ford revolusjonerte bilindustrien med sitt samlebånd. Frederick Winslow Taylor gjennomførte tidsstudier av de ulike leddene i produksjonen og kunne dermed lettere forbedre dem.<br>3) I den første fasen av den industrielle revolusjonen var Adams ideer om frihandel bare en tanke, som bare var delvis basert på virkeligheten.<br>4)&nbsp;<br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-09-28 12:12:23 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286903705</guid>
      </item>
      <item>
         <title>hei</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286903802</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-09-28 12:12:41 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286903802</guid>
      </item>
      <item>
         <title>S. 54, Martine og Elise</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286903808</link>
         <description><![CDATA[<div>1) Verdensutstillingen i London var et utstillingsvindu for det siste innenfor teknologi og industri. Amerikanernes produkter pekte fremover mot et forbrukssamfunn, og tyskerne imponerte med det siste i telegrafteknologi. <br>2) Utbredelsen av jernbanen etter 1850 spredte seg til Europa og USA. Det ble lagt skinner fra kyst til kyst, og mellom by og land. <br>3) Det som karakteriserte den kjemiske industrien var at de utviklet produkter som lakk, maling, film og kunstig silke. Industrien begynte også med farmasøytisk industri, og utvikling av medikamenter som hodepinetabletter, antibiotika, p-piller og kreftmedisiner. <br>4) Mot slutten av 1800-tallet kom de første turbinene, olje og automobilen.<br>5) Elektrisiteten forandret verden ved at strømsignaler kunne sendes over lange avstander og gi tilgang til for eksempel belysning. Elektrisiteten krympet både tid og rom ved at telegrafi skapte en kommunikasjonsrevolusjon. Telefonen ble også oppfunnet. </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-09-28 12:12:42 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286903808</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Emil</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286903881</link>
         <description><![CDATA[<div>1. Verdensutstillingen i London i 1851 var et vendepunkt for den industrielle revolusjon fordi stål ble fremført. Det var det beste metallet tilgjengelig.<br>2. Utvidelsen av jernbanen førte til flere arbeidsplasser langs jernbanen.<br>3. Det karakteristiske for den kjemiske industrien var at de startet å produsere legemidler slik som hodepiller tabletter, antibiotika og kreftmedisiner.&nbsp;<br>4. Mot slutten av 1800-tallet utviklet de turbinen, den hjalp til å skape mer energi av kull. Senere kom forbrenningsmotoren.<br>5. Elektrisiteten endret verden ved innføringen av telegrammet, den tillatte folk å sende meldinger over store avstander. Dette var revolusjonerende å svært viktig for krigføring.&nbsp;<br><br>S. 58<br>1. USA vokste frem som den nye økonomiske stormakten under borgerkrigen, da brukte de store summer på å oppgradere jernbane nettverket. Samt økte de masseproduksjonen av varer i landet.<br>2. Henry Ford var innovatøren av masseproduksjonen, senere kjent som "Fordisme". Hver fabrikkarbeider sto langs samlebåndet å utførte samme jobb hele arbeidsdagen. Dette krevde ikke noe særlig kompetanse og lønningene var lave.&nbsp;<br>Frederick Winslow Taylor&nbsp; gjennomførte tidsstudier av de ulike leddene i produksjonen og kunne lettere forbedre dem.<br>3. </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-09-28 12:12:55 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286903881</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Husker du</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286903884</link>
         <description><![CDATA[<div>1.1. Telegrafteknologi og    stålkanon.vendepunkt<br>1.2. Lå skinner mellom kyst og kyst og by og by. Mennesker og råvarer kunne fraktes raskt og billig. ga økonomisk vekst.<br>1.3. Syntetiske materialer, forskning.<br>1.4. Dampmaskinen.<br>1.5. Kommunikasjon, telegrafen.<br>2.1. </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-09-28 12:12:56 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286903884</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Husker du s.54 Lin og Mo</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286903987</link>
         <description><![CDATA[<div>1) Verdensutstillingen i London market et vendepunkt i den industrielle revolusjon fordi alle begynte å vise frem sin nye teknologi til resten av verden, så det ble mer konkurranse. <br><br>2) Etter 1850 var ikke jernbanen bare et britisk fenomen, men USA og Europa fulgte etter. Langs sporene vokste det fabrikker og byer. Råvarer og mennesker kunne fraktes billig(;)) og raskt. Jernbaneutbyggingen ga kraftig økonomisk vekst.<br><br>3) Den kjemiske industrien fikk sitt gjennombrudd i 1870. Tyskland og USA gjorde store framskritt med oppfinnelsen av syntetisk materialer. Utviklet produkter som lakk, maling, film og kunstig silke. Avhengig av godt utdannende ingeniører og forskere, noe Tyskland var i teten for. Den kjemiske industrien var begynnelsen på moderne farmasøytisk industri. Eks. antibiotika, hodepinetabletter, p-piller og kreftmedisiner. <br><br>4) De nye energikildene var turbinene i 1880, olje, gass og kull<br><br>5) Elektrisiteten forandret verden fordi da kunne frakte energi med kabler, i tillegg til at lyspæra ble oppfunnet i 1879.<br><br>Husker du s. 58:<br>1) USA vokste fram som den nye økonomiske stormakten i verden fordi borgerkrigen skapte stor etterspørsel etter fabrikkproduserte varer, spesielt våpen. I tillegg hadde de en oppfinnerglede og gründervilje som ingen andre, Henry Ford var et eksempel på det når han revolusjonerte bilindustrien med sitt samlebånd. <br><br>2)<br>Ford oppfant samlebåndet og FredrikTaylor og begge effektiviserte produksjonen i veldig høy gr</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-09-28 12:13:17 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286903987</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Husker du? (Side 58) Reza</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286904343</link>
         <description><![CDATA[<div>1) USA hadde en oppfinnerglede og grundervilje som ingen andre land hadde. Borgerkrigen i 1861-1865 satte fart på industriveksten i USA. I tillegg var effektiviseringen en viktig faktor for at USA ble den nye økonomiske stormakten.<br>2) Henry Ford revolusjenerte bilindustrien med sitt samlebånd, mens Frederick Winslow Taylor gjennomførte tidsstudier av de ulike leddene i produksjonen og kunne dermed lettere forbedre dem.<br>3)&nbsp;Den var langt på vei en abstraksjon, bare delvis basert på virkeligheten. <br>4) Det var fordi flere banker gikk konkurs, og fabkrikker måtte stenge.<br>5) Monopol: Når en sterk aktør i en bransje senket prisene så lavt at konkurrentene måtte gi opp.<br>Trust: Et stort selskap som dominerte flere bransjer,<br>Karteller: Dele markedet mellom noen få store aktører.<br>6) Antitrustlovene i USA fikk et begrenset effekt.<br>7)  Fordi gigantiske selskaper var så mektige at heller ikke politikerne greide å svekke dem nevneverdig.&nbsp;</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-09-28 12:14:26 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286904343</guid>
      </item>
      <item>
         <title>nei</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286904371</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-09-28 12:14:32 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286904371</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Husker du? s. femtifire</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286904544</link>
         <description><![CDATA[<div>1) Verdensutstillingen i London i 1851 var et vendepunkt i den industrielle revolusjonen. Kampen om å oppfinne nye ting og forbedre det hadde begynt. Storbrittania var lenge en av de største, men ble tatt igjen av USA og Tyskland som ble de største innenfor teknologiens framskritt. <br><br>2) Jernbanen var et britisk fenomen, som smittet over til resten av Europa og USA. De la skinneganger i et ekstremt høyt tempo. I tillegg vokste det fram fabrikker og byer langs sporene. Toget var revolusjonerende, nå kunne man endelig frakte råvarer og mennesker over lengre distanser på en betydelig kortere tid enn før. Jernbanen vakte også oppsikt hos millitæret som brukte denne muligheten til å frakte soldater, våpen og ammunisjon til frontene. <br><br>3) Den kjemiske industrien som man gir tidsrommet fra ca 1870 var veldig utbredt i Tyskland. De var den ledende nasjonen med USA et stykke bak. Forskningslabaratiorier ble etablert og man fikk utviklet produkter som lakk, maling, film og kunstig silke.  Tyskland satset stort på dette. <br>Den kjemiske industrien førte til farmasøytisk industri, hvor vi fikk laget hodepinetabletter, p-piller o.l. <br><br>4) Dampmaskinene var en viktig faktor, ikke bare for 1700-tallet, men også for framskrittene videre. Turbinen er bla et viktig gjennombrudd som kom i 1880. De fikk da utnyttet mer ut av kullen enn de gjorde med dampmaskinene. Produkter var et stort fokus, men senere ble en ny energikilde funnet, en som ble særdeles viktig for Norge, nemlig olje. Det tok lang tid før man fikk laget et apparat som kunne omgjøre oljen til varmeenergi, dette var det Nikolaus Otto som klarte. I 1885 tok en mann med navn Gottleib Daimler inspirasjon fra Ottos forbrenningsmotor og brukte den i utviklingen av bilen. Bilindustrien eksploderte bare derfra. <br><br>5) Elektrisiteten forandret verden. Det startet med Siemens på verdensutstillingen med sin telegram. Militæret tok godt bruk av muligheten til å sende beskjeder raskere enn man kunne bevege seg. De fikk en stor fordel i krigføringen. På slutten av 1800-tallet skapte Graham Bell og Guglielmo Macroni, telefonene og den trådløse telegrafen. Avstander og tid ble nå noe helt annet. Elektrisiteten skapte også belysning, glødelampen ble oppfunnet. Æraen til talglys og gasslamper var nå omme. </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-09-28 12:15:02 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286904544</guid>
      </item>
      <item>
         <title>husker du side 54?</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286904774</link>
         <description><![CDATA[<div>1. verdensutstillingen i London markerte et vendepunkt fordi det var en utstilling for det siste innenfor teknologi og industri, der folk fra alle land kunne komme å se for å få ideer.<br>2. utrbredelsen av jernbanen førte til etablering av flere virksomheter langs jernbanen, og ga støtet til en økonomisk vekst, råvarer og mennesker kunne endelig fraktes over store avstander for en billig penge.<br>3. det karakteristiske for den kjemiske&nbsp; industrien var atombombene. og syntetiske materialer som maling, lakk og kunstig silke.<br>4.de nye energikildene som kom i bruk på slutten av 1800-tallet var turbiner, olje. (damp maskiner)<br>5. hvorfor forandret elektrisiteten verden?&nbsp;<br>elektrisiteten forandret verden fordi det ble mye lettere å flytte på seg, kommunisere fordi tog, skip, strøm. det forandret også verden med at det kom stillegående lokomotiver istedet for kulldrevende lokomotiver som forurenset.<br><br>Husker du side 58<br>1.hvordan vokste USA fram som den nye økonomiske stormakten i verden?&nbsp; det var fordi det åpnet seg muligheter for dyrking av mat&nbsp; og bøndene trengte maskiner og utstyr. den store etterspørselen ble så stor og USA tok igjen både Tyskland og Storbritania av produsering avjern, stål og kull. derfor vokste USA som den nye økonomiske stormakten.<br>2. henery og frederic forandret idustriproduksjonen ved at frederic gjennomførte tisstudier av leddene i produksjonen så det ble lettere å forbrede den. henery revolusjonert bilindustrien med sitt samlebånd som førte til økning i produktiviteten og lagde biler som ikke kostet mer enn at arbeiderne kunn kjøpe de selv.<br>3. adam smiths ideer om fri handel ble ikke praktisert for fullt&nbsp;<br>4.bakgrunnen for de protesjonistiske tiltakene var fordi det ble tilbakeslag i frihandelen, bønder ble utkonkurert av det billige amerikanske kornet og overproduksjon av varer skapte kriser. flere fabriker og banker gikk konkurs.<br>5.monopol, trust,kartell var måter å begrense den beinharde konkuransen på.<br>6.effekten antitrust lovene hadde i USA var at den forbød dannelsen av ulike typer monopoler og prissamarbeid.<br><br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-09-28 12:15:42 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286904774</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Husker du side 54-58: USA økonomisk stormakt. Jonas og Stine Marie</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286904835</link>
         <description><![CDATA[<div>Side 54:<br>Oppgave 1:<br>Selskapet Krupp hadde på verdensutstillingen greid å produsere stål ved å fjerne karbon fra støpejern, men det var krevende og dyrt. Tilslutt tok Frankrike og Storbritannia over og greide å masse produsere stål billig. Etter verdensutstillingen begynte Amerika og Tyskland og passere Britene innenfor teknologi og industri.&nbsp;<br><br>Oppgave 2:<br>Jernbanen gjorde at transport mellom ulike byer ble mer effektiv og folk kunne nå reise med tog.<br>Det førte til at distrikter og land ble mer sammenkoblet og skapte en følelse av nasjonal samhørighet.&nbsp;<br><br>Oppgave 3:<br>Det som karakteriserer den kjemiske industrien&nbsp; var oppfinnelsen av kunstig materialer.&nbsp;<br>Det ble utviklet maling, lakk, film og kunstig silke. Tyskland var størst innenfor kjemi, men USA kom mer og mer på banen. Hodetabletter, antibiotika, p-piller og kreftmedisin er resultater av de farmasøytiske industrien.&nbsp;<br><br>Oppgave 4:<br>Turbiner gjorde at man kunne utvinne mer energi ved å forbrenne kull. De fant ut hvordan man kunne utvinne energi fra olje. Turbin og Olje var derfor viktige og nye energi kilder på 1800-tallet.&nbsp;<br><br>Oppgave 5:<br>Elektrisiteten forandret verden med at det forbedret kommunikasjon over lange avstander med telegrafien. &nbsp;</div><div>Med strøm greide de også å lage lys gjennom metalltråd&nbsp; i en lyspære.&nbsp;</div><div><br>Side 58:&nbsp;</div><div>Den industrielle revolusjon (1770-1914)&nbsp;</div><div>Oppgave 1:&nbsp;</div><div>USA vokste fram som den nye økonomiske stormakten i verden. I 1851 på verdensutstillingen utfordret USA det europeiske hegemoniet. USA hadde en oppfinnerglede og grunder vilje som ikke var like stor i Europa. Borgerkrigen i USA fra 1861-1865 førte til stor etterspørsel etter fabrikkproduserte varer og våpen. Noe som førte til stor fremvekst, sammen med jernbaneutbygging. Nye plasser til dyrking av mat og etterspørsel av maskiner av bønder.&nbsp; Tømmer, kull og jernmalm økte industrialiseringen kraftig. I 1914 passerte USA Tyskland og Storbritannia som produsent av jern, stål og kull. USA greide å ha masseproduksjon samtidig kostnader og arbeidstid drastisk reduserte. Henry Ford startet bilproduksjonen som arbeidere hadde råd til å kjøpe.&nbsp;</div><div>&nbsp;</div><div>Oppgave 2:&nbsp;</div><div>Henry Ford og Frederick Winslow Taylor forandret industriproduksjonen. Henry Ford greide å produsere biler som en arbeider hadde råd til. Sammen med Frederick, gjennomførte Frederick tidsstudier av ulike ledd i produksjonen og forbedret dem. Han ga ansvar til mellomledere og kontrollører som hadde oppsyn med det som skjedde i prosessen.&nbsp;</div><div>&nbsp;</div><div>Oppgave 3:&nbsp;</div><div>Adam Smith var opptatt å bekjempe fattigdom og nød. Nøkkelen til det var vekst i produksjonen og omsetningen av varer. Han kom fram til at hvis man spesialiserte arbeidsoperasjonene ville det føre lavere pris på varene, slik at flere fikk glede av godene. Adam gikk inn for en frihandel uten merkantilismens statlige innblanding i økonomien. &nbsp;</div><div>&nbsp;</div><div>Oppgave 4:<br>&nbsp;Bakgrunnen for de proteksjonistiske tiltakene i 1870-årene var at den frie handelen fikk tilbakesalg fordi europeiske bønder ble utkonkurrert av det billige amerikanske kornet, og overproduksjon av industrivarer som skapte krise i Europa og USA. Banker og fabrikker gikk konkurs. Det førte til proteksjonisme, det vil si at den økonomiske stagnasjonen fikk krav om beskyttelse av eget næringsliv.&nbsp; Det var beskyttelse av eget næringsliv gjennom høy toll på importerte varer.&nbsp;</div><div>&nbsp;</div><div>Oppgave 5:&nbsp;</div><div>Monopoler, Truster og Karteller var måter å begrense den beinharde konkurransen på.&nbsp;</div><div>&nbsp;</div><div><strong>Monopol: </strong>oppsto når en sterk aktør i en bransje senket prisen så lavt at konkurrentene måtte gi opp. Gjenværende aktøren hadde da full kontroll over markedet og prisene.&nbsp;</div><div>&nbsp;</div><div><strong>Trust:</strong> er et stort selskap som dominerte flere bransjer.&nbsp;</div><div>&nbsp;</div><div><strong>Kartell:</strong> delte markedet mellom noen få store aktører. De store aktørene avtalte imellom seg hvem som skulle produsere hva og til hvilke priser.&nbsp;</div><div>&nbsp;</div><div>Oppgave 6:&nbsp;</div><div>Effekten av Antitrustloven i USA startet med at Kongressen (Antitrustloven) forbød dannelsen av monopoler og prissamarbeid. Endringene var begrenset siden de gigantiske selskapene som US Steel Corporation var så mektige at politikerne greide ikke å svekke de. De store selskapene fikk som regel det de ville ha uansett.&nbsp;</div><div>&nbsp;</div><div>Oppgave 7:&nbsp;</div><div>De store selskapene hadde blitt så mektige at de hadde mer makt enn politikerne.&nbsp;</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-09-28 12:15:53 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286904835</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Jørund og Elise</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286904898</link>
         <description><![CDATA[<div>1. verdensutstillingen markerte et vendepunkt i den industrielle revolusjon siden de tok i bruk stål framfor jern, som var billigere og bedre materiale.&nbsp;<br>2. utberedingen av jernbanen førte til at det vokste fram byer og fabrikker langs jernbanene og man kunne frakte mennesker og råvarer billigere og enklere. dette førte til kraftig økonomisk vekst.&nbsp;<br>3. det som var karakteristis for den kjemiske industrien var atombomber, syntetiske materialer slik som maling, lakk og kunstig silke. det ble også utvikling av medikamenter.&nbsp;<br>4. den nye enerigikilden som kom på 1800-tallet var turbiner og olje.<br>5. elektrsiteten forandret verden fordi det ble enklere å komminisere ved hjelp av telegrammer, man fikk også tilgang på belysning&nbsp;<br>s. 58<br>1. USA vokset fram som den nye økonomiske stormaktern i verden siden de hadde oppfinner glede som var større enn i europa. borgerkrigen førte også til stor etterspørset etter fabrikkproduserte varer og våpen.<br>2. Henry Ford og F.W. Taylor forandret industrirevolusjonen ved å produsere biler som hele befolkningen hadde råd til, og F.W Taylor gjennomførte tidsstudier av de ulike leddene i produksjonen og kunne ut fra det lettere forbedre det.&nbsp;<br>3. adam Smiths ideer ble første fase i den industrielle revolusjonen siden han var opptatt av å bekjempe fattigdom og nød å kom derfor frem til at hvis man spesialiserte arbeidsoppgavene ville det flre til lavere pris på varer slik at flere kunne få råd til det.&nbsp;<br>4. </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-09-28 12:16:07 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286904898</guid>
      </item>
      <item>
         <title>2. </title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286905071</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-09-28 12:16:37 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286905071</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Emil</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286905162</link>
         <description><![CDATA[<div>Det som var karakteristisk for den kjemiske industrien var atombombene.</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-09-28 12:16:54 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286905162</guid>
      </item>
      <item>
         <title>emil og Jørgen</title>
         <author>jo1298</author>
         <link>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286905368</link>
         <description><![CDATA[<div><br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-09-28 12:17:25 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286905368</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Husker du s. 54-58 @@@</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286905463</link>
         <description><![CDATA[<div>1. Verdensutstillingen i London 1851 var et vendepunkt for den industrielle revolusjon fordi britene mistet den ledende posisjonen sin som industrinasjonen og USA og Tyskland tok dem igjen som produsent av stål, jern og kull.<br><br>2. Frem til 1850 var jernbanen et britisk fenomen, men i løpet av de neste 20 årene fulgte resten av Europa og USA etter. I et voldsomt tempo la man skinneganger fra kyst til kyst og mellom by og land. Langs sporene vokste det opp fabrikker og byer. Råvarer og mennesker kunne endelig fraktes over store avstander for en billig penge.<br><br>3. Typisk for den kjemiske industrien særlig i Tyskland og USA var store fremskritt med oppfinnelsen av syntetiske materialer. Utviklingen av medikamenter som antibiotika, p-piller og kreftmedisin.<br><br>4. Dampteknologien ble forbedret og kunne nå brukes til jernbanen. Det ble produsert sterkere lokomotiver. De første turbinene ble oppfunnet. Olje ble oppdaget og kunne brukes som energi og bensin. <br><br>5. For første gang i historien gikk det an å spre informasjon raskere enn det var fysisk mulig å flytte seg på. Aviser kunne formidle nyheter fra fjerne avstander få timer etter noe hadde skjedd. For krigføringen kunne for eksempel et telegram om troppeforflytninger bety forskjellen på nederlag og seier. Elektrisitet kom også til nytte på grunn av belysning.<br><br>Oppgaver side 58.<br><br>1. Grunnen til at USA vokste seg frem som den nye økonomiske stormakten i verden var at de hadde et oppfinnerglede og grundervilje som ingen andre i verden hadde. <br><br>2. Henry Ford revolusjonerte bilindustrien med sitt samlebånd. Hans fabrikker laget biler som ikke kostet mer enn at arbeiderne selv hadde rå til å kjøpe dem. Frederic Winslow Taylor gjennomførte tidsstudier av de ulike leddene i produksjonen og kunne dermed lettere forbedre dem. I tillegg la han stor vekt på å ansette mellomledere og kontrollører som skulle ha oppsyns med det som skjedde i prosessen.<br><br>3. </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-09-28 12:17:38 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286905463</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Oppgave 4 s.54</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286908622</link>
         <description><![CDATA[<div>Dampmaskiner kom i bruk i slutten av 1800 tallet, og ble en ny viktig energikilde for blandt annet jernbane systemet og frakt av gods og varer over store distanser.</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-09-28 12:26:18 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286908622</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Oppgave 2. s 54</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286910308</link>
         <description><![CDATA[<div>2) Jernbanen gjorde frakten av varer og mennesker enklere</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-09-28 12:29:46 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286910308</guid>
      </item>
      <item>
         <title>S. 58, Elise og Martine</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286910745</link>
         <description><![CDATA[<div>1) USA vokste frem som den nye økonomiske stormakten i verden på grunn av borgerkrigen (1861-64). Konflikten mellom nordstatene og sørstatene skapte enorm etterspørsel etter fabrikkproduserte varer, ikke minst våpen. I tiårene etterpå, fortsatte fremgangen med uforminsket styrke. Med jernbaneutbyggingen ble stadig større deler av kontinentet innlemmet i USA.&nbsp;<br>2) Henry Fort fant opp samlebåndsproduksjonen, og med sitt samlebånd revolusjonerte bilindustrien. Fredrick Winslow Taylor gjennomførte tittstudier av de ulike leddene i produksjonen, og kunne derfor lettere forbedre dem.&nbsp;<br>3) Adam Smiths ideer om frihandel ble praktisert i den første fasen av den industrielle revolusjonen ved at nøkkelen til fattigdom og nød var vekst i produksjonen og omsetninger av varer. Han mente at det ville bli lavere priser på varene hvis man spesialiserte arbeidsoperasjonene. Han gikk derfor inn for en frihandel&nbsp;<br>uten merkantilismens statlige innblanding i økonomien.<br>5)Monopol: oppstod når en sterk aktør i en bransje senket prisene så lavt at konkurrentene måtte gi opp.&nbsp;<br>Trust: et stort selskap som dominerte flere bransjer.&nbsp;<br>Kartell: delte markedet mellom noen få store aktører.<br>6) Antitrustlovene i USA forbød dannelsen av ulike typer monopoler og prissamarbeid.&nbsp;<br>7) Det var vanskelig å begrense makten til de store selskapene fordi de var så mektige at heller ikke politikerne klarte å svekke dem nevneverdig. </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-09-28 12:30:32 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286910745</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Oppgaver s. 54</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286915271</link>
         <description><![CDATA[<div> 1.I verdensutstillingen i London presenterte det tyske selskapet Krupp, den største stålkanonen i verden og Siemens imponerte med det siste i telegrafteknologi. Mest populær var den amerikanske paviljongen der spennende nye oppfinnelser ble vist fram. Det var et vendepunkt i den industrielle revolusjonen, fordi det tidligere var nesten bare Storbritannia som hadde industriell fremgang.</div><div>2.Etter 1850 fikk jernbanen en stor betydning. Det ble lagt skinneganger i resten av Europa og USA, som gjorde at det vokste opp fabrikker og byer. Råvarer og mennesker kunne endelig fraktes over store avstander for en billig penge.</div><div>3.Det som var karakteristisk med den kjemiske industrien var at de  var avhengige av godt utdannede ingeniører og forskere, og Tyskland satset spesielt sterkt på utdanningen innenfor dette feltet. De satse mer på utdanning, hvor de tidligere har satset på arbeidskraft.</div><div>4.Energikildene som kom i bruk mot slutten av 1800-tallet var kullgass og olje. </div><div>5.Elektrisitet forandret verden fordi de fant en praktisk måte å benytte seg av telegrafien ved hjelp av elektrisitet. Slik kunne strømsignaler sendes over lange avstander gjennom en tråd eller en kabel. Da skapte telegrafien snart en kommunikasjonsrevolusjon. For første gang i historien gikk an å spre informasjon raskere enn det var fysisk mulig å flytte seg.</div><div><br> </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-09-28 12:40:49 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286915271</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Husker du, s.54 + 58</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286924460</link>
         <description><![CDATA[<div>1. I verdensutstillingen i London presenterte det tyske selskapet Krupp produktet stål. Krupp viste fram den største stålkanonen i verden, og Simenes imponerte med det siste i telegrafteknologi</div><div>Verdensutstillingen i 1851 markerte derfor et slags vendepunkt i den industrielle revolusjonen.</div><div>2. Jernbaneutbyggingen ga søtet til en kraftig økonomisk vekst. De store prosjektene krevde mye  kapital, og de fleste land baserte seg på private investorer. Etter hver som flere områder ble knyttet sammen, vokste også interessen for fast eiendom. Jernbanen fikk også følger for militære. Transport av soldater og forsyninger kunne nå foregå raskere og mer forutsigbar enn før. </div><div>3. kjemisk industri var en drivkraft i den industrielle revolusjonen. àkunne lage produkter slik som lakk, maling, film og kunstig silke. </div><div>4. Elektrisiteten var en ny energikilde som ble oppfunnet etter 1800-tallet. </div><div>5. Elektrisitetenàtelegrafienàkommunikasjonsrevolusjon. Nå var det lettere å spre informasjon raskere enn det var fysisk mulig å flytte seg. I tillegg fikk de lys, tågene gikk mye fortere, samt båtene.</div><div> </div><div>s.58</div><div>1. Pga borgerkrigen (1861-65).</div><div>2.Henry Ford revolusjonerte bilindustrien med samlebåndet.  Fredrick satte opp en forbedringsstrategi av produkter gjennom tidsstudier.</div><div>3. adam Smiths ideer om fri handel ble ikke praktisert for fullt. </div><div>4.bakgrunnen for de proteksjonistiske tiltakene var fordi det ble tilbakeslag i frihandelen, bønder ble utkonkurrert av det billige amerikanske kornet og overproduksjon av varer skapte kriser. flere fabrikker og banker gikk konkurs.<br><br><br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-09-28 12:59:29 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/and_hannisdal/p3ti1m1cnhiq/wish/286924460</guid>
      </item>
   </channel>
</rss>
