Den utløsende årsaken til Luthers engasjement var beslutningen om å bygge en praktfull ny Peterskirke i Roma. 

Konflikten mellom keiseren og en allianse av fyrster som støttet Luther, tok en vending. Den romerske kirken var ikke lenger enerådende, men måtte finne seg i å konkurrere med protestantiske statskirker styrt av verdslige ledere.

Fra Tyskland spredte den lutherske reformasjonen seg til England og Skandinavia.

Kalvinismen hadde mye til felles med den lutherske kristendomsoppfatningen. En sentral tanke var predestinasjonslæren. Et annet særtrekk ved de kalvinistiske samfunnene var en påfallende sterk arbeidsetikk. 

Kalvinismen fikk også betydning for organiseringen av det religiøse livet. Calvins lære førte også til endringer på det politiske planet.

Den tysk-romerske keiseren, som også var konge av Böhmen, satte inn et nytt støt for å styrke katolisismen, gjorde bøhmerne opprør. Krigen var i gang, og de tyske fyrstene gikk til krig mot den tysk-romerske keiseren og Spania og snart veltet fremmede styrker inn i Tyskland fra alle kanter.

Etter tre tiår med utmattende krig ble partnerne endelig enige om å stanse kampene. Fredsavtalen i Westfalen var en milepæl i Europas politiske historie. 

Kongene var også opptatt av å bekjempe kristendommens fiender utenfor Spanias grenser. På midten av 1600-tallet hadde Spania Europas største hær. Krigene og militærvesenet var finansiert av edle metaller fra Amerika. Den store pengesummen fra Amerika skapte en kulturell gullalder i Spania.

Fra midten av 1600-tallet begynte det å gå nedover med Spania. Det spanske riket ble styrt av en grein av habsburgerslekten.

Til tross for at myndighetene inkluderte befolkningen brøt det fra tid til annen ut opptøyer. Mest kjent er Strilekrigen i 1765 og Lofthusopprøret i 1780-årene. 

Langsomt begynte man å stille spørsmål om det danske og eneveldige styret: Burde ikke flere beslutninger som angikk Norge, tas her på berget og ikke i København? Og burde ikke befolkningen selv kunne delta i styret på et vis?