<?xml version="1.0"?>
<rss version="2.0">
   <channel>
      <title>Learning progressions on carbon-transforming by Anne Bergliot Øyehaug</title>
      <link>https://padlet.com/anne_oyehaug/oc5eyur4y3bh</link>
      <description>Sigrun, Inger Marie og Trine</description>
      <language>en-us</language>
      <pubDate>2017-11-17 18:40:41 UTC</pubDate>
      <lastBuildDate>2019-12-01 16:26:50 UTC</lastBuildDate>
      <webMaster>hello@padlet.com</webMaster>
      <image>
         <url></url>
      </image>
      <item>
         <title>Resultatene</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/anne_oyehaug/oc5eyur4y3bh/wish/408074135</link>
         <description><![CDATA[<div>Resultatene i artikkelen ble presentert slik at forfatterne hadde delt nivåene til elevene inn i fire nivåer. De ble satt i inn i ulike nivåer basert på hvilke svar de ga i intervjuene. Hvor de viste forskjellig grad av forståelse og resonnement. Forfatteren presenterte fire ulike figurer som viser til hvordan de kategoriserte de ulike nivåene. Resultatene i artikkelen viste at det var få elever som klarte å oppnå nivå fire i forståelsen av materie og energi, som var det høyeste nivået. Det viste seg at de som benyttet seg jevnlig av bevaringslovene for materie og energi kom seg i større grad opp på en forståelse som ble kategorisert som nivå 4. Dette viste også en tidligere studie. Som viste til at flere elever klarer å komme seg til nivå 4 ved at lærerne benytter seg av materie og energi som et som rammeverk for sin undervisning. Dette kom til syne når 42 prosent av elevene klarte å avansere til nivå 4 ved bruk av materie og energi som et rammeverk for undervisningen. Kontra 16 prosent som ikke hadde dette som rammeverk. De som benyttet seg av materie og energi som rammeverk ble alltid spurt om å gjøre rede for materie og energi før og etter prosesser. Resultatene viser altså at det er viktig at man er bevist på hvordan man legger fram stoffet slik at elevene tar i bruk stoffet. Ikke som en ren fakta orientering. Et eksempel kan være å integrerer bevaringslovene i undervisningen. Ikke bare bruke dette som noe tilleggs fakta. <br><br>Oliver</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-11-07 14:22:35 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/anne_oyehaug/oc5eyur4y3bh/wish/408074135</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Teoridel &quot;What learning progressiopnns on carbon-transforming processes tell us about how students learn to use the laws of conservation of matter and energy&quot;</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/anne_oyehaug/oc5eyur4y3bh/wish/409427553</link>
         <description><![CDATA[<div>I artikkelen blir flere funn fra separate læringsprogresjoner i forhold til materie og energi (eller beslektede emner), presentert. Stevens, Delgado og Krajcik (2010) utviklet en flerdimensjonal læringsprogresjon hvor de hadde et spesielt fokus på «hvordan studentenes forståelse av modeller for atomstruktur og de elektriske kreftene som styrer interaksjoner, utvikler seg fra klasse 7 til 14. <br><br></div><div>Læringsprogresjonen beskriver at studentenes forestillinger om atomstruktur hadde et spenn fra atomer som kuler til elektronskymodellen. Når det gjaldt interaksjoner i ulike atomer, varierte forestillingene fra uspesifiserte styrkes som styrer samhandling til en definisjon av grupper basert på elektronkonfigurasjon. Forfatterne foreslår flere instruksjonsstrategier, for eksempel å fokusere på modeller og modellering for å støtte studentenes forståelse av atomstrukturen. <br><br></div><div>Det ble videre i artikkelen vist til Neumann et al. (2013) som beskriver en forståelse om at forestillinger elevene utvikler etter hvert ikke skal forstås som separate forståelsesnivåer eller nivåer som studentene beveger seg lineært gjennom. De forklarer at det ser ut til at elevene utvikler en viss forståelse av energioverføring og transformasjon før de utvikler en fullstendig forståelse av energiformer og kilder. De foreslår derfor å introdusere energioverføring og transformasjon i undervisning rundt det læreplanen dekker om energi. De konkluderer også med at få studenter utvikler en full forståelse når det gjelder energibesparing. <br><br></div><div>Det er likevel karbontransformerende prosesser i levende systemer og menneskers energisystemer, forfatterne av denne artikkelen er mest opptatt av. I store deler av utdanningen K-12 -Kjemi, er fokuset på energi i formen kjemisk potensiell energi assosiert med kjemiske bindinger. I United States, The Next Generation standarder for naturvitenskap (NGSS, NRC 2013) og rammeverket for K12 naturvitenskapelig utdanning (NRC, 2012) beskrives energi og materie; strømmer, sykluser og bevaring, som et av syv vidt kryssende konsepter som studentene kan bruke som organisasjonsverktøy når de utvikler og sjekker deres voksende forståelse.<br><br>-Marianne<br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-11-11 12:59:59 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/anne_oyehaug/oc5eyur4y3bh/wish/409427553</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Implikasjoner for læring fra artikkel om prosesser med karbon-transformering knyttet til bevaringslover for materie og energi. </title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/anne_oyehaug/oc5eyur4y3bh/wish/409846142</link>
         <description><![CDATA[<div><br>Bare 10 % high school-studenter gir en vitenskapelig redegjørelse for prosesser med karbon-transformering. <br>I artikkelen deler de elevene inn i fire nivåer, hvor nivå 1 er det laveste nivået med å kjenne til fakta om atomer og molekyler, men mangler begrep om for eksempel at menneskekroppen er laget av dem. De er også kjent med begrepet «energi», men ikke i form av konseptet energi, men heller som en del av hverdagsspråket «Vi får mer energi ved å sove, trene..». Elever på nivå 4, oftest studenter på høyere utdanningsløp, forstår disse prosessene og kan kan spore materie og energi. Det er dessverre veldig få som kommer helt til dette nivået. <br> <br>For å klatre i disse fire nivåene og få en forståelse av disse prosessene bør undervisningen fokusere på å hjelpe elever med å lære bevaringslovene. Dette kan gjøres ved aktiv læring med fokus på materie og energi, før og etter en prosess. I den aktive læringen tar elevene i bruk modeller for å representere atomer og molekyler, reaktanter og produkter. Læreren bør ha en rutine på å stille spørsmål underveis: «Hvor beveger atomene seg?», «Hva skjer med karbonatomene?», Hva skjer med kjemisk energi?». Både lærere og elever må ha et presist og korrekt språk i læring med bevaringslover. Læreren bør være oppmerksom på at små forskjeller i språket kan ha stor betydning for hva eleven har forstått. Dette bør også være i fokus i diskusjoner og evaluering. I tester kan man ha flervalgsspørsmål eller sant/usant hvor spørsmålene tvinger elevene til å måtte ta standpunkt de vanligvis unngår når de responderer på mer åpne spørsmål. <br><br>- Aina<br><br></div>]]></description>
         <pubDate>2019-11-12 09:45:51 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/anne_oyehaug/oc5eyur4y3bh/wish/409846142</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Metode</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/anne_oyehaug/oc5eyur4y3bh/wish/409914741</link>
         <description><![CDATA[<div>I denne undersøkelsen forsøker man å finne ut i hvor stor grad elever evner å bruke og forstå bevaringsprinsipper for energi og materie. Dataene de samler inn får de gjennom intervjuer med elever fra barneskolenivå, opp til videregående. Spørsmålene som ble brukt var åpne og lagt opp slik at man ikke måtte bruke og forstå spesifikke fagbegreper. Forskerne var spesielt interesserte i hvordan elevene klarte å følge materie og energi gjennom prosesser som fotosyntesen. <br><br></div><div>Måten de kartlegger elevenes evne til å forstå bevaringsprinsippene er ved å ta utgangspunkt i hvilket nivå man håper at elevene skal nå etter videregående, dette kaller de nivå fire. Ut ifra dette lager de tre underkategorier som bruker mindre sofistikert språk og resonering enn hva man forventer at elevene skal ha nådd på nivå fire. <br><br></div><div>Undersøkelsen ble gjort over lengre tid for å se hvordan de individuelle elevene utviklet sin forståelse av bevaring for energi og materie, altså en longitudinell studie. Jeg synes det var vanskelig å plukke opp eksakt hvordan dette ble gjort. Om elevene gikk gjennom samme intervju på nytt etter en tid eller om det er her de åpne spørsmålene ble brukt.<br><br></div><div>-Jørgen </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-11-12 13:07:38 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/anne_oyehaug/oc5eyur4y3bh/wish/409914741</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Diskusjon av resultatene</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/anne_oyehaug/oc5eyur4y3bh/wish/418142733</link>
         <description><![CDATA[<div>Denne artikkelen er ikke bygget opp etter IMROD og har ikke en tydelig diskusjonsdel av resultatene. Resultatene presenteres ved å bruke eksempler  på elevutsagn fra intervjuer og underveis blir det forklart hvorfor et utsagn klassifiseres i et bestemt nivå. Artikkelen avsluttes med å diskutere hva disse resultatene har å si for hvordan man bør undervise. Det som i stor grad skiller elever på nivå 3 og 4 er at mens elever på nivå 4 bruker energibevaringslovene som et verktøy til å forklare ulike prosesser, har elever på nivå 3 mye kunnskap, men klarer ikke sette dette sammen og bruker ikke energibevaringslovene i sine forklaringer. Dette tyder på at man bør satse på eksplisitt undervisning der man hele tiden bruker energibevaringslovene som et rammeverk. Forfatterne knytter sine resultater om eksplisitt undervisning opp mot en annen undersøkelse som også antyder det samme. Diskusjonen går lite i dybden på hvorfor få elever oppnår høyeste nivå (4), men konkluderer bare at det er fordi undervisningen ikke bruker energibevaring som rammeverk. Det kommer heller ikke frem i hvilken grad elevene har bedret sin forståelse. Så vidt jeg kan se er det ikke referert til den longitudinelle undersøkelsen beskrevet i metodedelen. <br>Som sagt synes jeg det er lite diskusjon av resultatene og mye trekking av slutninger. Det høres fornuftig ut at eksplisitt undervisning kan bedre elevenes forståelse og at det er viktig å fokusere på energibevaring når man underviser om f. eks fotosyntese da dette er viktig for å forstå sammenhengen mellom energi og materie. Da er det merkelig at kompetansemålene om dette i den nye læreplanen er plassert under kjerneelementet "livet på Jorda" og ikke under "energi og materie"...<br><br>Jane<br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-12-01 14:43:54 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/anne_oyehaug/oc5eyur4y3bh/wish/418142733</guid>
      </item>
   </channel>
</rss>
