Pedagogisk psykologi, som en del av de forskjellige læringsteorier er med og bidrar til at læreren får bedre kjennskap til forskjellige formene av læring. Når læreren er oppdatert på dette feltet, kan han eller hun bestemme selv om hvilken læringsteori passer bedre i hverdagen, og ikke minst ha kjennskap til teoriene som viste seg vanskelige eller lite gunstige i bruk. 

Som G. Imsen skriver, er teorier «briller til å se med» (Imsen, 2017, s.58) og hjelper læreren til å forstå elever bedre

Jeg mener at læringsteori er viktig for en lærers arbeid i skolen, men synes likevel at læringsteori ikke er nøkkelen til god undervisning. Nøkkelen til god undervisning er i min mening sosial intelligens. Undervisning er en samling av komplekse sosiale interaksjoner mellom en lærer og elever, som på seg selv er en gruppe individer med forskjellige bakgrunn. En lærers arbeid er først og fremst å skape en omgivelse hvor alle elever føler seg trygge og hvor de kan være individer i sammenspil med hverandre og læreren. Opprettelse av en slik omgivelse krever evnen til å bygge sosiale relasjoner med andre individer, og denne evnen er noe man utvikler som menneske, ikke fra læringsteori. I tillegg følger læringsteorier ofte den røde tråden fra sosiale prosesser som allerede foregår i samfunnet. I den forståelsen er læringsteorier sjelden så revolusjonære at lærere ikke bevisst eller ubevisst har implementert nye elementer i undervisningen langt før de blir presentert i nye teorier. Likevel kan læringsteori være et viktig verktøy for arbeid i skolen for lærere som har evne til å skape gode læringsomgivelser fordi læringsteori kan gi muligheter til å utvikle flere sider av det pedagogiske arbeidet. 

 

Skolen i Norge har forandret seg mye siden første halvdel av 1900-tallet, gjennom fra i begynnelsen å ha en utelukkende behavioristisk holdning til pedagogikken, der læreren overførte ferdig konstruert kunnskap over på eleven, hvor vi nå har et mer sammensatt syn på hvordan eleven lærer best i skolen. I skolen i dag, interagerer de forskjellige læringsteoriene med hverandre og danner en differensiert undervisning, gjennom at elevene har mulighet til å lære undervisningsstoffet ved flere metoder. Gjennom å ha teoretisk kunnskap om de forskjellige læringsteoriene, danner dette en fin pedagogisk plattform for læreren, slik at man kan ha god å variert undervisning for elevene. God pedagogikk er likevel ikke gitt ved å kun kunne de ulike læringsteoriene, men er der mer som en god veileder, i samband med opparbeidet erfaring, tilpasningsevne, refleksjon og planleggingsevne.  

Overføring av kunnskapp som skjer på klasserommet er et prosess som er kontrolert med en del regler alle lærere bør være kjent med. Læringsteorier er en viktig del av lærerens arbeid og de hjelper oss å forstå ulike måter læringsprosess fungerer på i ulike situasjoner. De gir oss innsikt i det pedagogiske siden og hjelper å utføre arbeidet, men det er ikke bare å kunne læringsteori som gjør at en blir flink lærer. 

God lærer skal være klar over at elever har stor variasjon på hvordan de lærer best (Manger, Lillejord, Nordahl & Helland, 2015, s. 333). Selv om vi har kjennskap til hvordan vi lærer, så skal vi også være i tilstand å bruke forskjelige strategier for å forbedre læringsutbytte og gjøre læring tilgjengelig til hver enkelt elev. Det er også viktig at lærer kan skape et godt og trygg sosialtmiljø hvor barn får støtte og motivasjon til danning av nytt kunnskap, fordi det er mest gjennom sosialt samspill at barn utvikler sine evner. 
 

Læringsteori er dermed ganske viktig i ens arbeid, og skal helst brukes som en god grunnlag til vellykket kunnskaps overføring. 

Selvsagt kan en argumentere med at erfaringer også virker inn på de valg vi gjør som lærere. Mange lærere prøver å kopiere det de selv opplevde positivt da de var elever, noe som ikke nødvendigvis er en dum ide. Uansett hva vi velger er det nyttig å ha en bevissthet rundt hvorfor vi gjør som vi gjør, og hvorvidt det vi gjør har noen effekt. Kunnskap om læringsteorier er nyttige knagger å henge praksisen vår på.

I dag ser forskere mot de sosiokulturelle teoriene som de som gir størst læringsutbytte. Vi mennesker utvikler oss i samspill med andre, og det er i samspill med andre vi lærer best. Dette perspektivet er på vei inn i klasserommene og lærerværelset. Elevene deltar i større grad i eget arbeid, ifra å hente bakgrunnskunnskap til å vurdere eget og andres arbeid. Dette tror jeg er bra.