Slottet i Oslo er preget av klassisismen 

Rokokko-stil under Opplysningstiden 

Ludvig Holbergs forfatterskap kan deles inn i tre perioder. På 1720-tallet skrev han en rekke komedier og dikt, og denne perioden blir kalt “Den poetiske raptus”. Komediene hans hadde ofte moralske budskap og handlet om dårlige sider ved menneskers atferd. Samtidig brukte han humor som et viktig virkemiddel, noe som resulterte i at folk lo samtidig som den tragiske tematikken fikk folk til å tenke. Den høye underholdningsverdien gjorde også at budskapet nådde ut til et stort publikum. Flere av komedienes hans var samfunnskritiske, noe som spesielt mennesker med høyere makt i samfunnet reagerte på. I en periode ble det derfor forbudt med teater i København. “Jeppe paa Bjerget” og “Erasmus Montanus” er blant de mest kjente stykkene, og spilles fortsatt på teater i dag.

 I den neste perioden, som foregikk på 1730-tallet, skrev Holberg historiske verk. Perioden blir kalt “Den historiske raptus”. Holberg var utdannet professor i blant annet historie, og ga derfor ut en rekke historiebøker. Han skrev blant bøkene “Dannemarks og Norges Beskrivelse” og “Dannemarks Riges Historie I–III”. Senere skrev han verk om kirkehistorie og jødenes historie, hvor han kritiserer en religiøs tilhørighetsfølelse, og hvordan det kan lede til et negativt syn på mennesker med annen religion.  Den siste perioden kalles “Den filosofiske raptus”. I denne perioden skrev han en rekke essayer, samt den kjente reiseromaner Niels Klims underjordiske reise.

Dette oppslagsverket blir kalt opplysningstidens fyrtårn på grunn av hvordan den formidlet 1700-tallets idéer som frihet, likhet, toleranse og trykkefrihet som vi i forbinder til opplysningstiden i dag. 

Denis Diderot fikk idéen til verket da han fikk i oppdrag å oversette Ephraim Chambers sitt oppslagsverk “cyclopedia” til fransk. Dette prosjektet ble snart utvidet til mye mer enn en oversettelse. Verket ble fransk, og fikk som mål å gi en klar beskrivelse av all verdens kunnskap med form som en ordbok. Diderot hentet inn den berømte matematikeren Jean le Rond d’alembert for å gi verket autoritet og for å gjøre Denis Diderot til redaktør av verket.

Det å publisere Encyklopedien ble fort vanskelig på grunn av motstand fra religiøse kretser. Sensur var streng på den tiden og kongen av Frankriket nølte ikke med å gjøre verket ulovlig, på grunn av sitt kritiske og radikale innhold. Til tross for dette fortsatte arbeidet i skjul til boken ble komplett. Første bind av Encyklopedien ble utgitt i 1751, og siste bind kom i 1772. Dette var et samarbeid mellom Denis Diderot og Jean le Rond d’alemberte. 

Boken består av 17 bind med artikler og 11 bind med illustrasjoner og plansjer, og hadde i alt 18 000 sider. Det ble trykt over 4000 eksemplarer.

 

 "Kierlighet uden strømper"

 

Denne komedien har en direkte forbindelse til opplysningstiden, ved at den tar for seg ulike aspekter ved utdanningssystemet og hvordan en lærd kan virke for de ulærde. 

Mot slutten av barokken begynte folk å bli mer fokusert på å dele kunnskap og de første encyklopedien ble skapt. Det ble dermed en gradvis overgang fra barokken til opplysningstiden, fordi flere og flere så hvor viktig det var å kunne opplyse folk.

En person som står sentralt for slutten av opplysningstiden er Jean-Jacques Rousseau, han var en fransk encyklopedist, men var skeptisk til deler av synene som opplysningstiden tok med seg. Han mente at opplysningstidens syn på barneoppdragelse og utdanning gjorde at mennesker ikke kunne utfolde seg fritt. Den strenge barneoppdragelsen og den formelle utdanningen hindret mennesket i å utfolde seg på en naturlig måte mente han.