Den første er en gammel innspilling av Jascha Heifetz (https://youtu.be/i4gSEKn1gro). Innspillingen er preget av en klar, men relativt myk, klang. Det mest påfallende er hvor dominerende direktelyden fra instrumentet er, i forhold til romklangen. Det er veldig lite etterklang å høre, utover den naturlige resonansen i instrumentet. Noen steder kan man dog svakt høre tendenser til en diskant etterklang som later til å komme fra rommet, så det er ikke nødvendigvis et veldig lite lokale, selv om det antakeligvis ikke er et rom med store harde flater, og mikrofonen definitivt er plassert nært inntil instrumentet.

Den andre er en noe nyere innspilling av Arthur Grumiaux (https://youtu.be/hPSH5Hut9Ug?t=11m37s) (i stereo!). Her er det en noe hardere klang fra instrumentet, men den blir utbalansert av en mye større grad av romklang. Det er ikke en spesielt lang etterklang, men rund og fyldig, og kanskje typisk for et lite kirkerom med harde vegger. Mikrofonen er nok her plassert noe lenger unna og litt høyere for å fange opp mer av romklangen, men dog nært nok til at direktelyden fortsatt dominerer i balansen.

For å realisere dette uttrykket skulle jeg optimalt sett ha hatt et kirkerom med mye romklang, hvor jeg kunne eksperimentert med avstanden til mikrofonen for å oppnå den balansen jeg ønsker. Men dersom jeg må nøye meg med et mindre rom på skolen, med lite akustikk, tror jeg at jeg vil kunne eksperimentere med å legge på romklang i for eksempel Ableton i ettertid. For øyeblikket er tanken min at mikrofonen trolig bør plasseres nært instrumentet, men jeg merker om det gir riktig grunnklang eller ikke når jeg prøver.

Jeg skal samarbeide under innspillingsprosessen med Karin, Mirjam og Francesca, som alle spiller strykeinstrumenter, og skal spille soloverker av Bach. Dermed kan vi samarbeide om å eksperimentere og finne gode løsninger som kan brukes av alle.