FNs klimapanel skriver at det er mulig å nå togradersmålet. Men det vil kreve at vi omstiller oss på mange samfunnsområder, og vi må gjøre store endringer i produksjons- og forbruksmønsteret vårt.

Dersom det skal være sannsynlig å nå togradersmålet, må vi begrense de totale utslippene våre til 2900 milliarder tonn CO2. Fra perioden 1861-1880 fram til 2011 slapp verden ut rundt 1900 milliarder tonn CO2. Det betyr at vi allerede har sluppet ut nesten to tredjedeler av den totale mengden CO2 vi kan slippe ut og samtidig overholde togradersmålet.

Hvis vi fortsetter med dagens utslippsnivå, vil karbonbudsjettet være oppbrukt allerede i løpet av de neste 25-30 år (regnet fra 2011). 

MEN siden økende lufttemperatur mer enn kompenserer redusert varmetransport i havet, vil temperaturen øke i Norge selv med en redusert Golfstrøm.

MEN om sommeren – spesielt august og september – viser modellene at isen i Arktis kan smelte helt, og vi får da et nytt isdekke hver høst som kommer til å være vesentlig tynnere enn de 2-3 m vi har i gjennomsnitt i Arktis i dag. Et nær isfritt Arktis i august og september kan forekomme fra to til tre tiår fra nå.

MEN en fullstendig nedsmelting av landisen er ikke et realistisk scenario. Derimot kan vi få en delvis smelting, og da i første omgang av Grønlandsisen.

Mange yngre forskere ble trukket inn, og 30 % av forfatterne tilhører denne kategorien.

Avskoging, drenering, gjengroing, oppdyrking, nedbygging og oppdemming er noen eksempler på hvordan vi endrer artenes leveområder gjennom vår bruk av arealene. Av artene som er truet i Norge, er 87 prosent truet på grunn av ulike typer arealendringer.

Ifølge FNs klimapanel vil klimaendringene først og fremst forsterke helseproblemer som allerede eksisterer i perioden fram til 2050.

Fram mot 2100 vil klimaendringene ha mer direkte konsekvenser og gi dårligere helse i mange regioner – spesielt i de fattigste landene.

Dersom dagens utslippsutvikling fortsetter, kan det innen 2100 bli umulig å gjøre normale aktiviteter utendørs i enkelte perioder av året i deler av verden hvor det blir svært varmt.

Ekstremvær 

Klimaendringer påvirker helsa vår direkte ved at vi for eksempel utsettes for mer ekstremvær som hetebølger og flom. Vi blir også indirekte påvirket av endringer i økosystemer og miljøet, for eksempel ved at vannbårne sykdommer spres på grunn av mer nedbør og avrenning, eller ved at sykdommer som malaria og tropefeber flytter seg til nye områder på grunn av varmere klima.

Hetebølger

Ekstremvær er en av virkningene av klimaendringer som har størst påvirkning på helse i Europa, ifølge det Europeiske miljøbyrået (EEA). Dødelighet på grunn av hetebølger og flom er forventet å øke i framtida. Uten tilpasning, forventer miljøbyrået mellom 60.000 og 165.000 ekstra dødsfall i Europa hvert år på grunn av hetebølger innen 2080¹. 

Eldre har en dårligere evne til å regulere temperaturen i kroppen og er mer sårbare for høye temperaturer. I Europa er hetebølger ofte assosiert med høy luftforurensning og ozon-konsentrasjon ved bakken, som forårsaker luftveissykdommer og for tidlig død.

Tørke og flom

Den største helsepåvirkningen fra klimaendringer i årene framover vil sannsynligvis komme som en konsekvens av mer tørke og flom. Mindre avlinger og dårligere tilgang på mat vil skape høyere risiko for underernæring.

Flom kan gi umiddelbar død og skade og ødelegge avlinger, men kan også påvirke infrastruktur og medisinsk utstyr som skal hjelpe med å redusere skadene fra flommen.

Flom kan også sende mennesker på flukt og føre til forurensing av miljøet, for eksempel ved at kjemikalier og helse- og miljøskadelige stoffer spres i miljøet. Dette kan påvirke kvaliteten på drikkevann og jordbruksarealer.

Konsekvenser

Store fordeler med å begrense oppvarmingen til 1,5 grader

I 2018 publiserte FNs klimapanel en rapport som blant annet ser på konsekvensene av en global oppvarming på 1,5 grader og høyere. Rapporten konkluderer blant annet med at det er store fordeler forbundet med å begrense global oppvarming til 1,5 grader, og at 2 grader oppvarming vil føre til mer alvorlige konsekvenser enn det som var estimert i tidligere rapporter. Dette er også tilfelle for virkninger på folkehelsa.

Effektene av 1,5 grader oppvarming på helse, livsgrunnlag, mat og vannforsyning, menneskelig sikkerhet, infrastruktur og økonomisk vekst vil øke sammenlignet med i dag, og enda mer ved 2 grader global oppvarming.

Marginaliserte og sårbare grupper blir hardere rammet ved en global oppvarming på 1,5 grader og mer. Dette gjelder spesielt urbefolkninger og samfunn i Arktis der befolkningen er avhengig av landbruk og kystnæringer, og små øystater under utvikling som ofte har begrenset mulighet til å tilpasse seg fra før av. Ved å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, vil antallet mennesker som eksponeres for klimarelatert risiko og som er utsatt for fattigdom reduseres med flere hundre millioner fram mot 2050.

Økt saltvannsintrengning, flom og skade på infrastruktur som følge av økte havnivåer er spesielt skadelig for små øystater, lavtliggende kystområder og elvedeltaer. Enhver økning i global oppvarming vil ha konsekvenser for helsa, og risikoen forbundet med skade og død fra hetebølger vil være lavere ved 1,5 grader enn ved 2 grader.

Risikoen er spesielt høy i urbane strøk der byområder blir mye varmere enn landlige områder rundt. Sykdommer som malaria og denguefeber forventes å øke.

Tiltak

Kan forberede oss

Hvor store konsekvenser klimaendringene gir, avhenger blant annet av hvor godt vi er forberedt. Sammenlignet med mange andre land er for eksempel Europa godt rustet for å håndtere helseeffektene fra klimaendringer. Malaria er ikke forventet å etablere seg i Europa, fordi vi har et godt helsesystem. Ekstremhendelser som flom eller langvarige hetebølger vil imidlertid sette et større press på helsesystemene våre.

Å sørge for å ha god helseberedskap i utsatte områder kan redusere konsekvensene klimaendringer kan ha for helse. Mennesker som ikke har tilgang på gode helsesystem, er mer sårbare.

Klimatiltak kan redusere luftforurensning

Mange tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, som for eksempel å erstatte bilkjøring med kollektivtransport og sykling, kan også ha positive helseeffekter i form av redusert luftforurensning.

(kilde: miljostatus.no) 

Selv om det er verdens fattigste som rammes hardest av klimaendringene vil også vi i Norge merke et endret klima. Vi får mer regn, særlig på Vestlandet og i Nord-Norge. Vinterene våre blir kortere, med dårligere muligheter for å gå på ski. Og flere av våre kjente arter, som fjellreven, har vanskelig for å tilpasse seg et endret klima. 

(kilde: naturvernforbundet.no)

Avlinger av hvete, ris og mais vil bli redusert mange steder i verden, men klimaendringer kan være positivt for avlingene enkelte steder. Totalt sett vil omfanget og alvorligheten av de negative virkningene på avlingene globalt i økende grad oppveie de positive virkningene fram mot år 2100. Enkelte av områdene som får mindre avlinger vil også få en ekstra belastning fordi de også får mindre tilgang på fisk.

Fattige utviklingsland er spesielt utsatt for konsekvensene av klimaendringene, fordi livsgrunnlaget og økonomien i slike land ofte er knyttet til landbruk og fiske, som er følsomme for klimaendringer. Mange av de fattige landene ligger også i områder som vil få størst negative effekter av klimaendringer. Flere av landene har i tillegg dårligere forutsetninger for å forebygge og reparere virkningene av klimaendringer, enten på grunn av lite ressurser, skjevfordeling av ressursene eller styresett.

(kilde: miljostatus.no)

Mot midten og slutten av dette århundret kan vi få en vekstsesong som strekker seg hele én til tre måneder lengre enn i dag.

Det kan eksempelvis bety at vi kan utnytte nye plantesorter her til lands, og at vi kan høste flere ganger hver sommer.

– Her i Norge og i andre land på høye breddegrader kan vi absolutt få lengre vekstsesong, som landbruket kan utnytte, sier klimaforsker Bjørn Hallvard Samset ved CICERO Senter for klimaforskning.
(Kilde: NRK) 

Mer CO₂ kan gi en grønnere klode.

Foto: Linda Vespestad

Planter og trær elsker CO₂, og med mer CO₂ i atmosfæren får vi mer plantevekst. Grønnere regnskoger og økt tilvekst rundt Amazonas må jo være godt nytt for dyr som er avhengig av en frodig vegetasjon for å overleve.

Et varmere klima og en varmere vinter gir logisk nok lavere utgifter til oppvarming. Vi nordmenn kan altså glede oss over en lavere strømregning i fremtiden.

– Dette tror jeg er riktig. I tillegg får vi mer nedbør, som burde gi billigere vannkraft. Jeg sier «burde», fordi vi ikke har noen garanti for at denne ekstra strømmen blir eksportert ut av landet, sier forsker Erik Wilhelm Kolstad ved Uni Research.

Isen smelter som kjent i Arktis, og for noen er det gode nyheter. For et mer isfritt Arktis kan tenkes å få positive effekter på økonomisk utvikling i regionen.

For eksempel kan shippingbransjen glede seg til å få en kortere rute mellom Europa og Asia. Olje- og gassbransjen kan gni seg i hendene over lettere tilgang til nye felt.

Dersom utslippene av drivhusgasser fortsetter med dagens tempo, kan temperaturen i Barentshavet øke med så mye som ni grader innen slutten av dette århundret. Da vil det bli for varmt for blant annet torsk og hyse, ifølge Havforskningsinstituttet.

At fiskeartene flytter på seg kan potensielt også bety at vi får andre fiskearter i våre farvann, arter som er uvanlige i Norge per i dag.

At det blir varmere, kan være positivt for turismen til Norge.

Norske forskere startet i går et fire år langt forskningsprosjekt for å se på hvilke positive (og negative) effekter klimaendringer kan ha på turismen i Norge.

Carlo Aall i Vestlandsforskning forteller at dette er et samarbeidsprosjekt mellom dem, Nordlandsforskning og Uni Research – med flere. Og han ser flere potensielt positive effekter av at det blir varmere.

– At snøen forsvinner i Alpene, kan bety at flere tar skiferien i Norge. Nordmenn som vanligvis reiser bort for å stå på ski, blir i større grad værende, siden vi vil holde på snøen lengre enn andre steder, sier Aal.

Greier vi å holde utslippene av klimagasser på dagens nivå, regner forskerne med en gjennomsnittlig økning av vannstanden på omtrent 30 cm fram mot år 2100. Enkelte klimaforskere mener at hvis utslippene fortsetter å øke, kan det gjennomsnittlige havnivået stige med omtrent fem meter.

Økte temperaturer i Arktis kan få telen til å tine. Permafrosten blir brukt som fundament for både hus- og veibygging.

I områder med permafrost råtner ikke død vegetasjon. Men når permafrosten smelter, kan mikroorganismer starte en forråtnelsesprosess av dødt plantemateriale. Med lite tilgang på oksygen vil det bli frigitt store mengder av både metan og karbondioksid fra bakken. Dette er drivhusgasser som i atmosfæren vil øke drivhuseffekten ytterligere, noe som i sin tur forsterker oppvarmingen av jorda.