<?xml version="1.0"?>
<rss version="2.0">
   <channel>
      <title>Utholdenhet GLN kap. 4 by Robert Larsen</title>
      <link>https://padlet.com/robert_larsen2/mdrpynakeo7c</link>
      <description>NHB2 for 2BLU Notodden</description>
      <language>en-us</language>
      <pubDate>2018-01-25 09:14:28 UTC</pubDate>
      <lastBuildDate>2025-09-25 02:02:00 UTC</lastBuildDate>
      <webMaster>hello@padlet.com</webMaster>
      <image>
         <url></url>
      </image>
      <item>
         <title>2. Barn og utholdenhet</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/robert_larsen2/mdrpynakeo7c/wish/224563825</link>
         <description><![CDATA[<div>- Den aerobe utholdenheten øker når man blir eldre. <br>- Jenter og gutter som er tidlig utviklet har bedre aerob kapasitet enn jevnaldrende som er seint utviklet. Gutter har bedre utholdenhet enn jenter.<br>-  Før 10-12- årsalderen utgjør jentenes maksimale aerobe utholdenhet 85-90% av guttenes aerobe utholdenhet, etter vekstspruten har den sunket til 70%. Årsaken er at jenter fra fødselen har mer fett på kroppen, enn gutter.  Denne forskjellen blir større i puberteten.</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-01-25 09:45:42 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/robert_larsen2/mdrpynakeo7c/wish/224563825</guid>
      </item>
      <item>
         <title>1. Anareob </title>
         <author>aanordal</author>
         <link>https://padlet.com/robert_larsen2/mdrpynakeo7c/wish/224563942</link>
         <description><![CDATA[<div>Så høy intensitet at musklene ikke får tilstrekkelig med oksygen (melkesyre)</div><div>Et eksempel: 100-800m løp, opptil 1500m skøyter. Sisten.</div><div>Ikke anbefalt som treningsform for andre enn godt trente idrettsutøvere fordi det blir produsert 2 atp for hvert glukosemolekyl som omdannes istedenfor 36 ved aerob. Det blir produsert mindre energi.</div><div><a href="https://ndla.no/nb/node/127284">https://ndla.no/nb/node/127284</a></div><div>Da frigjøres det energi ved spalting av lagrede karbohydrater. Karbohydratene ligger blant annet lagret i musklene. Resultatet er at vi får frigjort energi, men samtidig produseres det et avfallsstoff som kalles melkesyre eller laktat. Melkesyra hoper seg opp i musklene og gjør at de stivner.</div><div><br></div><div>Melkesyre=laktat: http://nevro.legehandboka.no/handboken/nel/prover-og-svar/klinisk-kjemi/blodprover/laktat/</div><div><br><br></div><div>Lettere for barn å utføre anaerob utholdenhet, enn å gå kjedelige lange turer. Likevel kan du ta med barna på lengre turer bare gjør det interessant, ta pauser, les fortelle historier på turen osv.</div><div><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-01-25 09:46:09 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/robert_larsen2/mdrpynakeo7c/wish/224563942</guid>
      </item>
      <item>
         <title>1. Barn og utholdenhet</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/robert_larsen2/mdrpynakeo7c/wish/224567131</link>
         <description><![CDATA[<div>- Aerob trening med barn fører til økning i både hjertets volum og i blodvolumet, men i mindre grad før puberteten enn etter puberteten. <br>- Hjertets slagvolum og minuttvolum øker, og hjertefrekvensen på en gitt intensitet blir lavere. <br>- Små barn har lavere aerob kapasitet og mindre muskelmasse i forhold til kroppsvekten enn voksne, dette gjør at barn vanligvis har lavere utholdenhet enn voksne.</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-01-25 09:56:52 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/robert_larsen2/mdrpynakeo7c/wish/224567131</guid>
      </item>
      <item>
         <title>3. Barn og utholdenhet</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/robert_larsen2/mdrpynakeo7c/wish/224569002</link>
         <description><![CDATA[<div>- Barn liker intervallpregede aktiviteter, de fryder seg over forandringer og kjeder seg dersom de må gå eller løpe langt uten at noe spennende skjer. Derfor er det viktig å underholde barna, dersom man skal gå en lang tur.<br>- Barn beveger seg i rykk og napp og dermed har det et vern mot overbelastning av hjerte og kretsløp. Intervaller og pauser er ideelle for barn, dette er med på å stimulere utholdenheten. <br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-01-25 10:03:48 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/robert_larsen2/mdrpynakeo7c/wish/224569002</guid>
      </item>
      <item>
         <title>2. Anareob</title>
         <author>aanordal</author>
         <link>https://padlet.com/robert_larsen2/mdrpynakeo7c/wish/224570929</link>
         <description><![CDATA[<div>Eksempler.</div><div>Alle aktiviteter som ligner politi og røver, sisten.</div><div>Ballspill: Trille ball ned en sklie, springe og hente den, og på’n igjen.</div><div>Svømming og lek i vann.<br> </div><div>Aktiviteter for 1-3 åringer som klatre opp trepper,hinderløyper i barnehage og natur, sklie, sisten, aking,bevegelse i svømmebasseg <br><br>Aktiviteter for eldre enn det som Sisten leker, orientering med forskjellig aktiviteter på alle poster, ballspill eller sende ned en ball ned en sklie, aktiviteter på ski og skøyter. </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-01-25 10:10:40 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/robert_larsen2/mdrpynakeo7c/wish/224570929</guid>
      </item>
      <item>
         <title>1. Aerob utholdenhet </title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/robert_larsen2/mdrpynakeo7c/wish/224574014</link>
         <description><![CDATA[<div>Aerob utholdenhet er kroppens (organismens) evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lenger tid. Dersom kroppen vår skal tåle lange distanser uten å få melkesyre må musklene få tilstrekkelig med oksygen. Det er den aerobe energiprosessen som står for forbrenningen av næringsstoffene i mitokondriene  i musklene våre. Glukose (sukkerstoff) og fett blir omdannet til energi, karbondioksid og vann, og dette gjør at vi kan holde ut i lange distanser som f.eks. løpedistanser fra 800 meter, sykling, langrenn og orientering. </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-01-25 10:21:49 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/robert_larsen2/mdrpynakeo7c/wish/224574014</guid>
      </item>
      <item>
         <title>2. Aerob utholdenhet </title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/robert_larsen2/mdrpynakeo7c/wish/224574365</link>
         <description><![CDATA[<div>Under aerobarbeid trenger kroppen energi. For å skape energi må kroppen forbrenne glukosemolekyl. Energien blir brukt til ulike energikrevende formål og små mengder blir lagret i cellene. Stoffet glykose, som er et karbohydrat (sukkerstoff) finnes i små mengder i blodet og blir lagret i form av glykogen i muskelcellene og i leveren. <br>   Blodets innhold av glukose, blodsukkeret, er avhengig av maten vi spiser, og hormonet insulin.<br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-01-25 10:23:00 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/robert_larsen2/mdrpynakeo7c/wish/224574365</guid>
      </item>
      <item>
         <title>3. Aerob utholdehet</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/robert_larsen2/mdrpynakeo7c/wish/224575099</link>
         <description><![CDATA[<div> For å øke blodsukkeret og få mere energi (kjapp energi) trenger vi karbohydratrike matvarer som sukker, poteter, ris, kornvarer og pasta. Om kroppen ikke er i aktivitet, men inntaket karbohydratrik mat er like høy, omdannes dette til fett og lagres i cellene.  Når kroppen begynner å arbeide, tappes disse lagrene for glykogen. Derfor er det nødvendig med tilførsel av energi underveis ved langvarig og hardt muskelarbeid. Ved lav intensitet på arbeidet blir det forbrent omtrent 50% fett og 50 % glukose. Ved høy intensitet blir det totale fett prosenten som blir forbrent mere enn ved lav intensitet pga. det totale energiforbruket </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-01-25 10:25:36 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/robert_larsen2/mdrpynakeo7c/wish/224575099</guid>
      </item>
      <item>
         <title>4. Aerob utholdenhet </title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/robert_larsen2/mdrpynakeo7c/wish/224575215</link>
         <description><![CDATA[<div>Utholdenhetstrening: <br> -det maksimale oksygenopptaket øker: Kondisjonen forbedres ved aerob utholdenhetstrening. <br>-Hjertets slagvolum øker: hjerte blir større og sterkere og pumper mer blod i hvert slag. Dette medfører lavere hvilepuls. <br> -Antall små blodårer (kapillærer) rundt muskelfibrene øker: For å få mer blod ut til de arbeidene musklene. <br> -Mitokondriene i muskelcellene øker i antall og størrelse: Energiproduksjonen øker og musklene kan gjøre større oppgaver. <br> -Evnen til fettforbrenning øker : Fettreservene er mere enn store nok til arbeid i flere dager<br> -Muskler og sener får økt tåleevne: Slik at de tåler større belastninger og mindre utsatt for skader. <br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-01-25 10:25:57 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/robert_larsen2/mdrpynakeo7c/wish/224575215</guid>
      </item>
   </channel>
</rss>
