<?xml version="1.0"?>
<rss version="2.0">
   <channel>
      <title>Skolen i en digital tid by Knut Fonneløp Storhaug</title>
      <link>https://padlet.com/knut_f_storhaug/m5w8d47c7djm</link>
      <description>Seminaroppgaver</description>
      <language>en-us</language>
      <pubDate>2019-11-11 09:05:10 UTC</pubDate>
      <lastBuildDate>2019-11-11 16:28:57 UTC</lastBuildDate>
      <webMaster>hello@padlet.com</webMaster>
      <image>
         <url></url>
      </image>
      <item>
         <title>Gruppe 2, Kathrine, Magnus, Karoline og Camilla</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/knut_f_storhaug/m5w8d47c7djm/wish/409403395</link>
         <description><![CDATA[<ol><li>Hvordan bør lærere forholde seg til nye teknologi i skolen? </li></ol><div>Med ett åpent sinn. Ny teknologi bør tas med i skolen fordi elevene må være oppdatert når de vokser til og skal ut i videregående skole, universitet og arbeidslivet.  Lærere må forholde seg til det for tidlig innsats i skolen skal trygge barna på å bruke teknologi på en trygg måte. De må lære å være kritiske på hva som finnes på nett og hvordan man oppfører oss. <br><br>2. Hvorfor brukes det mer teknologi i skolen?</div><div>For det er slik det er lagt opp til at det skal bli, og skolen må følge med i tiden. For de elevene som strever med motivasjon til å produsere tekst kan en chromebook eller ipad hjelpe med å produsere mer tekst for det blir lettere for elevene. Det er også lettere å legge til rette for tilpasset undervisning. <br><br></div><div><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-11-11 11:44:14 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/knut_f_storhaug/m5w8d47c7djm/wish/409403395</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Gruppe 5, Silje, Silje, Martine og Kamilla</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/knut_f_storhaug/m5w8d47c7djm/wish/409404218</link>
         <description><![CDATA[<ol><li>Fører digitale verktøy til mer læring?</li></ol><div>Både og. Vi tror en lærer bedre av å skrive for hånd, men det er enkelt å bruke digitale verktøy som pc, ipad osv.. Et eksempel er multi smart øving. Elever som syntes det er kjedelig å regne for hånd i matteboka, kan ha store fordeler av å bruke multi smart øving. Der kan de få poeng, men de kan også sende inn oppgaven til læreren om de ikke forstår. <br><br><br></div><ol><li>Hvilke nye utfordringer gir den nye teknologien?</li></ol><div>Lærebøkene blir mindre brukt, elevene skriver mindre for hånd og mer på pc, ipad osv.. man kan google alt, som gjør at de trenger å tenke mindre, de kan bare søke det opp.<br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-11-11 11:46:37 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/knut_f_storhaug/m5w8d47c7djm/wish/409404218</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Gruppe 1. Anne, Antonette, Susanne, Linnea og Kristina </title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/knut_f_storhaug/m5w8d47c7djm/wish/409405241</link>
         <description><![CDATA[<div><strong>Hvorfor brukes det mer teknologi i skolen?</strong></div><div>-          Det brukes mer og mer teknologi i skolen fordi samfunnet i større grad er strukturert av digitale arenaer. Digital læring er en av de fem grunnleggende ferdighetene elevene skal mestre, så skolen må hele veien legge til rette for nettopp dette. De grunnleggende ferdighetene er også viktige for utviklingen av elevenes identitet og sosiale relasjoner, og for å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv.</div><div>-          Digitale hjelpemidler er en så stor del av hverdagen for både elever og lærere at det er en selvfølge å følge utviklingen og også bruke de i skolen. <br><br></div><div><strong>Hva er forskjellen på en lærebok og et nettbrett?</strong><br>-          En lærebok er ferdig avgrenset. Du kan bla fysisk i boka. I en lærebok kan du enkelt bla opp til den informasjonen du er ute etter. Men mangler læreboka informasjon du er ute etter er du avhengig av at lærer vet det, eller du må bruke andre hjelpemidler. Den er også ferdig kvalitetssikret av forlaget og skolen som har valgt den. (Men du som lærer kan stille deg kritisk til innholdet og oppbygging av boken). Følger du lærerboka som lærer har du et godt grunnlag for å levere et opplegg som holder mål. En lærebok inviterer til å følge den slavisk. Følger med lærerveiledning. En lærebok byr på mindre utfordringer mtp distraksjoner. </div><div> </div><div>-          Et nettbrett er også fysisk, men på en annen måte enn en lærebok som er tydelig avgrenset. Nettbrettet byr på flere muligheter med tanker på innhold i undervisningen. Men det må legges til rette av lærer. Kan lettere føre til at elevene spore av. Mange læringsplattformer og apper som er samlet på en plass – mindre rot i klasserommet.  Undervisningen blir mindre håndfast (mer abstrakt) sammenliknet med lærebok, konkreter og penn og papir. </div><div> </div><div>-          Uansett om man velger lærebok eller nettbrett, eller en kombinasjon av disse to, avhenger alt av måten lærer legger opp undervisningen på. Det må gjøres på riktig måte for å fremme læring. <br><br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-11-11 11:49:53 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/knut_f_storhaug/m5w8d47c7djm/wish/409405241</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Seminaroppgåva, gruppe 4</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/knut_f_storhaug/m5w8d47c7djm/wish/409407176</link>
         <description><![CDATA[<div>3.    Fører digitale verktøy til mer læring?</div><div> </div><div>-      Me må fyrst tenkja på kva eleven skal læra, så trekka inn dei digitale verktøya som er relevant for det dei lærer om. </div><div>-      Til dømes i matematikk kan ein bruka smartøving på nett. </div><div>-      Løysa oppgåver på smartboard. </div><div>-      Veldig bra med variasjon, det fenger fleire. </div><div>-      I dei minste trinna kan dei bruka lang tid på å logga seg på, då dei ikkje har lært seg pålogging godt nok. Dette gjeld spesielt når ein skal jobba individuelt. </div><div>-      Ein meir lettvint måte for elevane å henta inn informasjon </div><div>-      Elevane kan høyra på musikk, som kan hjelpa dei å få eit meir positivt arbeidsmiljø. </div><div> </div><div>7.    Hvilke regler eller rutiner blir viktige i det digitale klasserommet?</div><div> </div><div>-      Dei er viktig at dei går inn, der dei skal gå inn. </div><div>-      Læraren må ha kontroll på kva elevane driv på med på Ipadane, men det kan og vera viktig at elevane får tillit til å prøva seg sjølv. </div><div>-      Læraren kan stenge forskjellege nettsider. </div><div>-      Lærar må også ha god kompetanse på korleis ho gjer det digitale.</div><div>-      Rutinar på kortid og korleis dei bruker digitale verktøy.</div><div>-      Eigne og klare reglar for mobilbruk, varierande korleis dei blir laga.</div><div>-      Aldersgrenser må overhaldast av lærar, til dømes ved bruk at Snapchat i undervisninga. At elevane er 13 år før dette vert brukt, evt. Finna alternative løysingar, tilpassa digitale verktøy til det du skal læra elevane dine. </div><div> <br><br></div><div> <br><br></div><div> <br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-11-11 11:55:33 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/knut_f_storhaug/m5w8d47c7djm/wish/409407176</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Kjersti Mitacek, Martin Fægri, Heidi Eikesdal,  Karoline Rasmussen- gruppe 3</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/knut_f_storhaug/m5w8d47c7djm/wish/409407556</link>
         <description><![CDATA[<div>3. Fører digitale verktøy til mer læring?

Det er ingen automatikk i det. Man må bruke og begrense på en hensiktsmessig måte. Det er mye man kan lære ved å bruke apper på et nettbrett, men samtidig må man lære seg å benytte verktøy som ikke gir umiddelbar respons.
Man kan i større grad tilpasse opplæring. Det finnes en rekke matteapper/nettressurser som automatisk tilpasser oppgavene basert på hva elevene svarer. Lærere kan enklere kartlegge hvordan elevene presterer i diverse fag. Elevene kan uttrykke seg på flere forskjellige måter gjennom digitale verktøy, sjenerte elever kan muligens dele i større grad? Samtidig, det å snakke i plenum er viktige ferdigheter som kanskje må trenes på? 
Det finnes en rekke digitale verktøy som kartlegger det sosiale samspillet innad i klasser, eksempelvis «Spekter». Dette er verktøy som gir læreren mulighet til å få større forståelse for det sosiale miljøet, dynamikken, «populære» læringspartnere osv. enn hva man kanskje klarer gjennom tradisjonelle samtaler med elevene?<br><br>4.	Fra et læringsperspektiv; Hva er forskjellen på en lærebok og et nettbrett?
En lærebok kan i et læringsteoretisk syn sies å begrenses til behavioristisk og konstruktivistisk læringsteori, dersom man ikke sitter i et fellesskap og arbeider i plenum. Utgangspunktet for en bok, et forhold mellom forfatteren og leseren må sies å være i tråd med behaviorismens syn hvor kunnskap overføres fra én til en annen. Samtidig er det mulig å appellere, gjennom spørsmålsstilling, motstridende synspunkter osv. til høyere kognitive prosesser som tenkning og refleksjon.
Et nettbrett gir uendelige muligheter. En interaktiv bok kan i langt større grad bli multimodal. Man kan sitte for seg selv, men samtidig dele video, skrift (padlet) eller stemme i sanntid (altså et sosialt miljø). 
Tilpasset undervisning: et nettbrett kan være et hjelpemiddel for de som har en eller annen form for funksjonshemming. Svaksynte kan for eksempel få forstørret skriftstørrelse eller teksten lest opp.<br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-11-11 11:56:36 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/knut_f_storhaug/m5w8d47c7djm/wish/409407556</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Gruppe 6: Kim, Sunniva, Andrea og Karoline G.</title>
         <author>2237811</author>
         <link>https://padlet.com/knut_f_storhaug/m5w8d47c7djm/wish/409412638</link>
         <description><![CDATA[<div><br></div><div><strong>Hvilke nye muligheter gir den nye teknologien?<br></strong><br></div><div>-        Multimodale tekster hvor elevene kan lytte, lese selv, se bilder, spille inn lyd og lignende. Dette kan være en fordel for barn med lese- og skrivevansker, men også barn som har norsk som andrespråk. </div><div>-        Finnes programmer som finner nivået til elevene ved å se på hva de svarer, som for eksempel multi-smart. </div><div>-        Læreren trenger ikke forberede så mye, fordi det ligger klart, og kan derfor bruke tid på andre ting</div><div>-        Vi går inn i en digital tid, og elevene bør derfor lære seg å håndtere digitale verktøy. Teknologien beveger seg bare fremover, og det er derfor viktig å henge med. Det kommer til å bli en viktig del av livet deres fremover.</div><div>-        IKT er en av de fem grunnleggende ferdighetene, og elevene skal derfor også bli gode på dette, og det er noe vi ønsker å bruke i undervisningen. </div><div>-        Elevene kan delta mer aktivt i «tavleundervisningen» når vi har smart Board. Mulighetene er større, og elevene kan komme opp på tavla, og delta, for eksempel ved å «flytte» på ting på tavla (som er en mulighet på smart Board). Smart Board har også muligheten til å vise lærebøker på tavla, som gjør det enklere for læreren å vise oppgaver eller tekster til elevene. Det er også enklere å konkretisere på en smart-tavle enn på en vanlig kritt-tavle. </div><div>-        Elevene er interessert i å jobbe med digitale hjelpemidler. Det gjør det morsommere og mer spennende, og dette er med på å øke lærelysten. Det er mange oppgaver som er utformet som spill, og dette fører til at elvene synes det er morsommere å jobbe med skoleoppgaver. </div><div>-        Masse muligheter til å lage quizer, ved hjelp av, for eksempel, kahoot eller socrative, som fungerer godt ved oppsummering av undervisning, og som elevene opplever som gøy og motiverende. </div><div>-        Omvendt undervisning</div><div>-        Lett å kommunisere med hjemmet. Det er mer sannsynlig at foreldrene ser en beskjed på showbie, enn at man sender med en lapp i sekken til barna. </div><div>-        Uendelige muligheter, finner oppgaver til alt ute på nettet som faktisk er veldig bra. Det er stort marked for å lage undervisningsmateriale. Mange apper som er utviklet spesielt til skolebruk, og som også fungerer bra til dette. </div><div>-        Gir elevene muligheten til å produsere mye bra materiale</div><div>-        Elevene kan oppleve mye mer mestring. Det er lett å lage mye bra materiale og programmer på en ipad</div><div>-        Elevene synes det er gøy å få hjelpe til med digitale verktøy. For eksempel hvis læreren ikke vet hvordan noe skal gjøres. <br><br></div><div><strong> <br></strong><br></div><div><strong>Hvilke nye utfordringer gir den nye teknologien?<br></strong><br></div><div>-        Mindre fokus på håndskrift. Mye av skrivingen skjer digitalt. </div><div>-        Noen lærere vil kanskje bare gi elevene hver sin ipad og ber de jobbe på den. Dette er ikke nødvendigvis noe god undervisning, men en veldig lett utvei for læreren. Jobben til læreren skal ikke bli enklere av å ha ipad i undervisningen. Ipad skal være et verktøy til å gjøre undervisningen bedre. </div><div>-        Viktig å lære elevene hva ipaden skal brukes til. Hvis ikke kan det fort bli et problem å ha ipaden som en del av undervisningen. </div><div>-        Mange elever er har ikke så god selvdisiplin, og klarer ikke nødvendigvis å gjøre de de skal. Dermed kan de fort ende opp på andre plattformer, som for eksempel Youtube.  </div><div>-        Internett kan være en utfordring. Det kan enten ikke funke, eller stjele mye tid, fordi noen ikke kommer seg dit de skal. Dermed fungere det som en tidstyv av timen. For eksempel vil innlogging hos de minste elevene ta mye tid, fordi de ikke får det til selv.</div><div>-        Hvis internettet er nede krever det at læreren har en reserveplan. Altså bør man alltid ha en reserveplan hvis man velger å bruke digitale hjelpemidler, fordi det er uforutsigbart, og man vet ikke at det kommer til å funke når man kommer til klasserommet. </div><div>-        Elever sliter med å forstå at oppgaver må gjøres skikkelig. På oppgaver hvor de skal velge rett svar, kan noen elever ha en endens til å bare trykke på noe, uten å forstå at det er feil. De sliter med å lese oppgaveteksten skikkelig, fordi de kanskje tror at de forstår oppgaven ut i fra tegninger eller lignende. </div><div>-        Elevene er vant til å bruke ipad til noe gøy. Derfor kan det hende at de ikke tar oppgavene like seriøst når de er på skolen, fordi det ikke er like farlig at det blir feil når de bare skal ha det gøy</div><div>-        Alle har ikke de samme forutsetningene hjemmefra når det kommer til digitale verktøy. Skolene antar ofte at elevene kan mye hjemmefra, som kan bli problematisk for de elevene som ikke har brukt verktøyene fra før av.</div><div>-        Foreldrene har kanskje ikke så god kompetanse selv, noe som kan by på problemer når de for eksempel skal finne leksene til ungene, som ofte befinner seg på et digitalt forum. Foreldrene får heller ikke lært noe, foruten om det deres egne barn kan fortelle dem. </div><div>-        Elever kan bruke internettet som unnskyldning for at de ikke får gjort lekser. De kan for eksempel si at internettet ikke fungerte. </div><div>-        Kan går utover elevrelasjonen. Mindre samarbeid, blikk-kontakt, osv.</div><div>-        Krever at alle familier har internett hjemme. For noen kan dette være en økonomisk byrde, eller så kan de bo på plasser hvor det er vanskelig med internettilkobling. <br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-11-11 12:11:50 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/knut_f_storhaug/m5w8d47c7djm/wish/409412638</guid>
      </item>
   </channel>
</rss>
