<?xml version="1.0"?>
<rss version="2.0">
   <channel>
      <title>Energiprosjekt for 8. og 9. klasse i geografi. Våren 2017.  by Magnus Lillebø</title>
      <link>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw</link>
      <description>Hver gruppe lager en presentasjon av sin form for energiproduksjon. Dere kan både bruke bilder, video og tekst. Det er teksten som er i hovedfokus. Teksten skal forklare hvordan man hva deres metode fungerer, gjerne så detaljrik som mulig. </description>
      <language>en-us</language>
      <pubDate>2017-01-30 09:09:19 UTC</pubDate>
      <lastBuildDate>2025-12-06 12:06:48 UTC</lastBuildDate>
      <webMaster>hello@padlet.com</webMaster>
      <image>
         <url></url>
      </image>
      <item>
         <title>Vann og bølgekraft</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/151081044</link>
         <description><![CDATA[<div>Sander, Joakim og Alida viser hva bølgekraft er.<br><br>Bølgekraft er mekanisk effekt fra havets overflatebølger samt omsetning av denne effekten til en nyttig form, f.eks. elektrisk effekt via en generator eller pumping av vann opp i et reservoar. Bølgekraft kommer inn under fornybar<a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Fornybar_energi"> </a>energi, slik som vindkraft og vankraft. Bølgekraft må ikke forveksles med tidevannskraft og kraft fra undervannsstrømmer.<br>Her er en v</div>]]></description>
         <enclosure url="https://youtu.be/v1boM4U2708" />
         <pubDate>2017-02-02 10:06:04 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/151081044</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Vann kraft</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/151081174</link>
         <description><![CDATA[<div>av Nicolay og Jarl <br><br>- vannkraft, demninger, generator<br><figure class="attachment attachment-preview" data-trix-attachment="{&quot;contentType&quot;:&quot;image&quot;,&quot;height&quot;:1000,&quot;url&quot;:&quot;http://web2.gyldendal.no/undervisning/felles/pixdir20/data/archive_specific/senit_sf/image_fullsize/06_14.jpg&quot;,&quot;width&quot;:941}" data-trix-content-type="image"><img src="http://web2.gyldendal.no/undervisning/felles/pixdir20/data/archive_specific/senit_sf/image_fullsize/06_14.jpg" width="941" height="1000"><figcaption class="caption"></figcaption></figure></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2017-02-02 10:06:31 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/151081174</guid>
      </item>
      <item>
         <title>jordvarme</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/151081557</link>
         <description><![CDATA[<div>Elias Antonie Sofie<br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="https://www.youtube.com/watch?v=JfV4sIb1o1Q" />
         <pubDate>2017-02-02 10:08:09 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/151081557</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Gass,Olje</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/151081635</link>
         <description><![CDATA[<div>Patrick, Joachim, Maria.<br><br><strong>Norsk olje og gass</strong> (tidligere <strong>Oljeindustriens Landsforening</strong>, <strong>OLF</strong>) er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter knyttet til oljevirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Norsk olje og gass arbeider for å videreutvikle en konkurransedyktig olje- og gassindustri i Norge. Norsk olje og gass utvikler også <a href="http://www.norskoljeoggass.no/no/Publikasjoner/Retningslinjer/">retningslinjer</a> for olje- og gassnæringen som råd og anbefalinger til hvordan selskapene kan håndtere ulike problemstillinger på best mulig måte.<br><br></div><div><br>Norsk olje og gass har også som oppgave å lede og koordinere fellesprosjekter innen helse, arbeidsmiljø og drift, samt ytre miljø.<br><br></div><div><br>Norsk olje og gass har hovedkontor i Stavanger med rundt 40 ansatte, og kontor i Oslo med 10 ansatte. Administrerende direktør er <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Eirik_Schj%C3%B8tt-Pedersen">Karl Eirik Schjøtt-Pedersen</a>. Norsk olje og gass er tilsluttet <br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2017-02-02 10:08:30 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/151081635</guid>
      </item>
      <item>
         <title>vindkraft</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/151081664</link>
         <description><![CDATA[<div>Nicholas, Maja og Håvard<br>ed hjelp av store <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Vindturbin">vindturbiner</a> samles energien fra vinden i en <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Dynamo">dynamo</a> som omdanner energien til elektrisitet. Vindturbinene er vanligvis knyttet til det nasjonale energinettet. Vindkraft og vannkraft er komplementære energiformer, ved at vannkraften kan representere grunnlasten som økes og reduseres ettersom hvor mye det blåser.<br><br>indturbiner plasseres normalt på land, men flere land, spesielt i Europa, installerer turbiner til havs hvor de står på grunne farvann. <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Horns_Rev">Horns Rev</a> i <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Danmark">Danmark</a> er et slikt sted. Det finnes planer om offshore vindkraftverk flere steder langs kysten. Men havdybden utenfor norskekysten er raskt dyp og bunnfast vindkraft ofte uaktuelt</div>]]></description>
         <enclosure url="https://padletuploads.blob.core.windows.net/prod/168774852/7796916254d2971072e9d1583afa39aa/elektrifisering_sokkel_579x383.png" />
         <pubDate>2017-02-02 10:08:37 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/151081664</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Vannkraft - Ole, Agnes og Seb</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/151081671</link>
         <description><![CDATA[<div>Vannkraft som begrep omfatter all bruk av strømmende vann og fortrinnsvis i elver. Det er en miljøvennlig og fornybar energikilder. 99% av all kraftproduksjon i Norge kommer fra vannkraft.<br>Produksjonen foregår i over 300 vannkraftverk i Norge, Sverige, Tyskland, Storbritannia, Tyrkia, samt flere land i Sør-Amerika og Asia. Det kommer hele tiden påfyll av regn og snø som gjør at vi aldri kan bruke opp vannkraften. Ved å plassere et vannhjul i vannstrømmen fikk man energi til å dra møllesteiner rundt. Det gjorde at det ble lettere å raskere å male korn til mel enn da alt må gjøres med muskelkraft. <br><br>Først ledes vannet under trykk ned til aggregatet og deretter inn i turbinen. Turbinen driver en generator som omdanner mekanisk energi i vannet til elektrisk energi. Spenningen fra generatoren transformeres opp og kraften overføres deretter over høyspentnettet. Deretter transformeres strømmen ned til et lavere spenningsnivå slik at vi kan bruke den.<br><br>Kilder: <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Vannkraft">https://no.wikipedia.org/wiki/Vannkraft</a><br>&nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; <a href="http://www.statkraft.no/Energikilder/Vannkraft/">http://www.statkraft.no/Energikilder/Vannkraft/</a><br>&nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; <a href="https://snl.no/vannkraft">https://snl.no/vannkraft</a></div>]]></description>
         <enclosure url="https://www.youtube.com/watch?v=9E2PfXSKXTI" />
         <pubDate>2017-02-02 10:08:40 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/151081671</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Vann kraft</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/151085690</link>
         <description><![CDATA[<div>Noah Øyvind<br><br>Vannkraft som begrep omfatter all bruk av strømmende vann, fortrinnsvis i elver, til mekanisk arbeid på stedet eller omforming til elektrisitet. Og uten gravitasjonskraft kan vi ikke klare å utnytte vann kraft.<br><br>&nbsp;Vannkraft forutsetter at strømmende vann ledes mot et vannhjul eller en vannturbin. Ofte blir vannet i vassdrag samlet opp og magasinert ved oppdemning, dermed kan produksjonen gjøres uavhengig av vannstrømningen i øyeblikket. Anlegg som omsetter vannfall til energi, kalles vannkraftverk. Energiproduksjon ved vannkraft utnytter den del av vannets<a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Vannets_kretsl%C3%B8p"> </a>kretsløp som har å gjøre med vann på landjorden og er dermed en evigvarende energikilde.<br><br> Vannkraft har det laveste klimagassutslippet, den høyeste virkningsgraden og den lengste levetiden av alle teknikker for kraftproduksjon.<a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Vannkraft#cite_note-1"><br></a><br></div><div><a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Potensiell_energi"><br></a><br></div>]]></description>
         <enclosure url="https://www.youtube.com/watch?v=9E2PfXSKXTI" />
         <pubDate>2017-02-02 10:27:05 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/151085690</guid>
      </item>
      <item>
         <title>bioenergi</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/151085969</link>
         <description><![CDATA[<div>Bioenergi-er ikke ved, kull, olje eller gass. Det er biologiske materialer som er lagret under eller over bakken over lang tid men ikke i nærheten så lenge som kull, olje, gass, <br><br>Vist du brenner kull, olje, gass slipper de ut store mengder karbondioksid. Det samme gjelder for bioenergi men meste parten av det vi kaller bioenergi er laget av tre, bark, kvister og barnåler så de har allerede sloppet ut sin co2 i rotnings prosessen. Som betyr at det er mye bedre for miljøet <br><br>Bioenergi er for det meste fornybart. Det <br>år ikke tomt. vist&nbsp; trær får&nbsp; vokser så rotne i&nbsp; 10-100 år så har du en uendelig kilde av bioenergi <br><br>Bioenergi er en mer naturvennlig med tanke på co2 utslipp enn olje, gass og kull men det kan bli tomt vist for mye blir brukt <br><br>Da olje, gass, kull, ved brennes produserer det energi. Ved blir sjeldent brukt for å lage energi lengre. nå brukes den til å bygge hus og til å varme opp ovnen, men på 1700 tallet, før kull ble oppdaget var det nesten tomt for treer i Europa for alt var brendt ned for å gi varme i husene og for å få damp skip til flyte.<br>&nbsp;<br>I norge er bare 9 prosent av energi forbruket vårt bioenergi, resten består for det meste av fosilenergi (kull, olje og gass)noe av vårt årlige forbruk blir jo forsynt av sol, vid og vann enerig men det er også en liten prosent&nbsp; <br><br>Statoil er ikke verdens største produsent av olje og gass men er verdt 422 milliarder og tjener 2 milliarder i året <br><br>I og med at vi er en så liten prosentandel av verdens befolkning og vi forsyner verden med så mye olje er vi en av verdens største produsenter av olje basert på antall innbyggere. Vi er også en av de minste produsentene av bioenergi <br><br><br><a href="https://www.youtube.com/watch?v=jPV34gtnGug">https://www.youtube.com/watch?v=jPV34gtnGug</a><br><br><br>by Oskar og Jonathan &nbsp;<br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="https://padletuploads.blob.core.windows.net/prod/168774896/c016221b99595aa60b9b85d5ea6fa6ec/bioenergi_2.jpg" />
         <pubDate>2017-02-02 10:28:34 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/151085969</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Jordvarme</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/152698094</link>
         <description><![CDATA[<div>Sofie, Anna og Elias<br><br>I løpet av sommeren tilføres det øvre jordlaget store energi-mengder fra solen. Da denne energien lagres i jorden ved forholdsvis lave temperaturer (8 til 10 °C), forsvinner den ikke igjen i løpet av vinteren. Det øvre jordlaget inneholder derfor et stort lager av akkumulert solenergi, som automatisk blir igjenoppfylt hver sommer. Energien kan, ved hjelp av et slangesystem i jorden og en varmepumpe, tas opp av jorden hele året og kan dermed brukes til varmt vann og oppvarming.<br><br>Varmepumpen er tilsluttes et varme opptakssystem, som består av nedgravde plastrør i ca. 1 meters dybde. Avhengig av husets størrelse.<br><br>Sammenlignet med andre alternative energiformer, som eksempel direkte solvarme og vindenergi, har et jordvarmeanlegg en fordel, at det uansett temperatur, sol og vind, kan levere alternativ energi i ubegrensede mengder, når behovet er der. <br><figure class="attachment attachment-preview" data-trix-attachment="{&quot;contentType&quot;:&quot;image&quot;,&quot;height&quot;:312,&quot;url&quot;:&quot;http://sw1968.smartweb-static.com/upload_dir/pics/Forside/jordvarme.png&quot;,&quot;width&quot;:312}" data-trix-content-type="image"><img src="http://sw1968.smartweb-static.com/upload_dir/pics/Forside/jordvarme.png" width="312" height="312"><figcaption class="caption"></figcaption></figure><br>&nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; F A K T A&nbsp; O M&nbsp; J O R D V A R M E</div><div><br></div><div><br></div><div>Miljø</div><div><br></div><ol><li>★&nbsp; &nbsp; Mindre forurensning&nbsp;</li><li>★&nbsp; &nbsp; Minsker drivhuseffekten fra kull, olje og naturgass</li><li>★&nbsp; &nbsp; Solen genererer hver sommer ny energi i din hage</li></ol><div><br></div><div>Økonomi</div><div><br></div><ol><li>★&nbsp; &nbsp; En god og sikker investering</li><li>★&nbsp; &nbsp; Forhøyer husets verdi</li><li>★&nbsp; &nbsp; Anlegget betaler seg selv i form av årlige besparelser på&nbsp;           varmeregningen</li><li>★&nbsp; &nbsp; Senker fyringsutgiftene 40-50% i forhold til olje eller naturgass</li></ol><div><br></div><div>Produktfakta</div><div><br></div><ol><li>★&nbsp; &nbsp; Utviklet og produsert i Danmark</li><li>★&nbsp; &nbsp; Høy effektivitet og nyttevirkning</li><li>★&nbsp; &nbsp; Brukervennlig</li><li>★&nbsp; &nbsp; Høy komfort</li><li>★&nbsp; &nbsp; enkel å vedlikeholde</li></ol>]]></description>
         <enclosure url="https://youtu.be/nbCSZtGEvn4" />
         <pubDate>2017-02-09 08:27:35 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/152698094</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Vindkraft</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/152698119</link>
         <description><![CDATA[<div>&nbsp;Nicholas, Maja og Håvard <br>Ved hjelp av store vindturbiner samles energien fra vinden i en dynamo som omdanner energien til elektrisitet. Vindturbinene er vanligvis knyttet til det nasjonale energinettet. Vindkraft og vannkraft er komplementære energiformer, ved at vannkraften kan representere grunnlasten som økes og reduseres ettersom hvor mye det blåser.<figure class="attachment attachment-preview" data-trix-attachment="{&quot;contentType&quot;:&quot;image&quot;,&quot;height&quot;:169,&quot;url&quot;:&quot;https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c7/Dynamo.pul.gleich.wiki.v.1.00.gif/220px-Dynamo.pul.gleich.wiki.v.1.00.gif&quot;,&quot;width&quot;:220}" data-trix-content-type="image"><img src="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c7/Dynamo.pul.gleich.wiki.v.1.00.gif/220px-Dynamo.pul.gleich.wiki.v.1.00.gif" width="220" height="169"><figcaption class="caption"></figcaption></figure><br> Vindturbiner plasseres normalt på land, men i flere land, spesielt i Europa, installerer turbiner til havs hvor de står på grunne farvann. Horns<a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Horns_Rev"> </a>Rev i Danmark er et slikt sted. Det finnes planer om offshore vindkraftverk flere steder langs kysten. Men havdybden utenfor norskekysten er raskt dyp og bunnfast vindkraft ofte uaktuelt<br><a href="https://www.youtube.com/watch?v=-7ROpo6dD64">https://www.youtube.com/watch?v=-7ROpo6dD64</a><br>På grunn av gode vindforhold, er Norge kanskje det landet i Europa som har best forutsetninger for å produsere mye vindkraft. Men et lavt støttenivå og motvilje fra kystkommuner har ført til en foreløpig beskjeden utbygging. Kraftverkene fører med seg betydelige inngrep i naturen. I 2009 ble det i Norge produsert totalt 980 GWh elektrisitet fra en installert ytelse på 431 MW. Vindkraftverkene hadde en gjennomsnittlig brukstid på 2 292 timer, noe som er lavere enn den forventede brukstid på 2 912 timer.<br><br><a href="https://www.youtube.com/watch?v=Z3Jy7YLtpUI">https://www.youtube.com/watch?v=Z3Jy7YLtpUI</a></div>]]></description>
         <enclosure url="https://padletuploads.blob.core.windows.net/prod/168774894/73e4278b87a5e281c879e94c3c256083/Vindkraft_Sm_la_Scanpix0810271040_1000x669.jpg" />
         <pubDate>2017-02-09 08:27:45 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/152698119</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/152698701</link>
         <description><![CDATA[<div><br>Vann og bølgekraft<br><br>Sander, Joakim og Alida viser hva bølgekraft er.<br><br><br><br>Bølgekraft er mekanisk effekt fra havets overflatebølger samt omsetning av denne effekten til en nyttig form, f.eks. elektrisk effekt via en generator eller pumping av vann opp i et reservartor.<br>Bølgekraft kommer inn under fornybar energi, slik som vindkraft og vannkraft. Bølgekraft må ikke forveksles med tidevannskraft og kraft fra undervannsstrømmer.<br><br>&nbsp;<br>&nbsp;Normalt er det de store bølgene som har størst effekt ettersom bølgekraften avhenger av bølgehøyde, bølgehastighet, bølgelengde og tetthet. Her er en video som viser hva bølgekraft er.<br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="https://www.youtube.com/watch?v=v1boM4U2708" />
         <pubDate>2017-02-09 08:31:27 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/152698701</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Vannkraftverk</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/152702387</link>
         <description><![CDATA[<div>Nicolay og jarl<br>Et vannkraftverk er et kraftverk som produserer elektrisk energi ved hjelp av den potensielle energien som vann i elver og vassdrag har i jordens tyngdefelt. Ved hjelp av å utnytte vannkraft brukes en del av vannets kretsløp til å drive vannturbiner og produsere elektrisk kraft, derfor kan en også si at det er solen som er den potensielle energikilden som utnyttes. Turbinene som omformer vannets energi er tilknyttet en generator, hvor kinetisk energi som omformes til elektrisk energi<figure class="attachment attachment-preview" data-trix-attachment="{&quot;contentType&quot;:&quot;image&quot;,&quot;height&quot;:1000,&quot;url&quot;:&quot;http://web2.gyldendal.no/undervisning/felles/pixdir20/data/archive_specific/senit_sf/image_fullsize/06_14.jpg&quot;,&quot;width&quot;:941}" data-trix-content-type="image"><img src="http://web2.gyldendal.no/undervisning/felles/pixdir20/data/archive_specific/senit_sf/image_fullsize/06_14.jpg" width="941" height="1000"><figcaption class="caption"></figcaption></figure></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2017-02-09 08:52:09 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/152702387</guid>
      </item>
      <item>
         <title>VannkraftverkNicolay og jarl</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/153385033</link>
         <description><![CDATA[<div>Et vannkraftverk er et kraftverk som produserer elektrisk energi ved hjelp av den potensielle energien som vann i elver og vassdrag har i jordens tyngdefelt. Ved hjelp av å utnytte vannkraft brukes en del av vannets kretsløp til å drive vannturbiner og produsere elektrisk kraft, derfor kan en også si at det er solen som er den potensielle energikilden som utnyttes. Turbinene som omformer vannets energi er tilknyttet en generator, hvor kinetisk energi som omformes til elektrisk energi<figure class="attachment attachment-preview" data-trix-attachment="{&quot;contentType&quot;:&quot;image&quot;,&quot;height&quot;:573,&quot;url&quot;:&quot;https://media.padletcdn.com/v13/image/a_exif,c_limit,dpr_auto,h_573,w_540/http%3A%2F%2Fweb2.gyldendal.no%2Fundervisning%2Ffelles%2Fpixdir20%2Fdata%2Farchive_specific%2Fsenit_sf%2Fimage_fullsize%2F06_14.jpg&quot;,&quot;width&quot;:539}" data-trix-content-type="image"><img src="https://media.padletcdn.com/v13/image/a_exif,c_limit,dpr_auto,h_573,w_540/http%3A%2F%2Fweb2.gyldendal.no%2Fundervisning%2Ffelles%2Fpixdir20%2Fdata%2Farchive_specific%2Fsenit_sf%2Fimage_fullsize%2F06_14.jpg" width="539" height="573"><figcaption class="caption"></figcaption></figure></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2017-02-13 11:13:11 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/153385033</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Jordvarme</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/153385703</link>
         <description><![CDATA[<div>I løpet av sommeren tilføres det øvre jordlaget store energi-mengder fra solen. Da denne energien lagres i jorden ved forholdsvis lave temperaturer (8 til 10 °C), forsvinner den ikke igjen i løpet av vinteren. Det øvre jordlaget inneholder derfor et stort lager av bevart solenergi, som automatisk blir igjenoppfylt hver sommer. Energien kan, ved hjelp av et slangesystem i jorden og en varmepumpe, tas opp av jorden hele året og kan dermed brukes til varmt vann og oppvarming.<br><br>Varmepumpen er tilsluttes et varme opptakssystem, som består av nedgravde plastrør i ca. 1 meters dybde. Avhengig av husets størrelse.<br><br>Sammenlignet med andre alternative energiformer, som eksempel direkte solvarme og vindenergi, har et jordvarmeanlegg en fordel, at det uansett temperatur, sol og vind, kan levere alternativ energi i ubegrensede mengder, når behovet er der.&nbsp;<figure class="attachment attachment-preview" data-trix-attachment="{&quot;contentType&quot;:&quot;image&quot;,&quot;height&quot;:312,&quot;url&quot;:&quot;http://sw1968.smartweb-static.com/upload_dir/pics/Forside/jordvarme.png&quot;,&quot;width&quot;:312}" data-trix-content-type="image"><img src="http://sw1968.smartweb-static.com/upload_dir/pics/Forside/jordvarme.png" width="312" height="312"><figcaption class="caption"></figcaption></figure></div><div><br>&nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; F A K T A&nbsp; O M&nbsp; J O R D V A R M E</div><div><br></div><div><br></div><div>Miljø</div><div><br></div><ol><li>★&nbsp; &nbsp; Mindre forurensning&nbsp;</li><li>★&nbsp; &nbsp; Minsker drivhuseffekten fra kull, olje og naturgass</li><li>★&nbsp; &nbsp; Solen genererer hver sommer ny energi i din hage</li></ol><div><br></div><div>Økonomi</div><div><br></div><ol><li>★&nbsp; &nbsp; En god og sikker investering</li><li>★&nbsp; &nbsp; Forhøyer husets verdi</li><li>★&nbsp; &nbsp; Anlegget betaler seg selv i form av årlige besparelser på&nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; varmeregningen</li><li>★&nbsp; &nbsp; Senker fyringsutgiftene 40-50% i forhold til olje eller naturgass</li></ol><div><br></div><div>Produktfakta</div><div><br></div><ol><li>★&nbsp; &nbsp; Utviklet og produsert i Danmark</li><li>★&nbsp; &nbsp; Høy effektivitet og nyttevirkning</li><li>★&nbsp; &nbsp; Brukervennlig</li><li>★&nbsp; &nbsp; Høy komfort</li><li>★&nbsp; &nbsp; enkel å vedlikeholde</li></ol>]]></description>
         <enclosure url="https://youtu.be/nbCSZtGEvn4" />
         <pubDate>2017-02-13 11:18:38 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/153385703</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Vann kraft</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/153385895</link>
         <description><![CDATA[<div>Noha og Øyvind<br>Vannkraft som begrep omfatter all bruk av strømmende vann, fortrinnsvis i elver, til mekanisk arbeid på stedet eller omforming til elektrisitet. Og uten gravitasjonskraft kan vi ikke klare å utnytte vann kraft. Vannkraft forutsetter at strømmende vann ledes mot et vannhjul eller en vannturbin. Ofte blir vannet i vassdrag samlet opp og magasinert ved oppdemning-, dermed kan produksjonen gjøres uavhengig av vannstrømningen i øyeblikket. Anlegg som omsetter vannfall til energi, kalles vannkraftverk. Energiproduksjon ved vannkraft utnytter den del av vannets kretsløp som har å gjøre med vann på landjorden og er dermed en evigvarende energikilde. Vannkraft har det laveste klimagassutslippet, den høyeste virkningsgraden og den lengste levetiden av alle teknikker for kraftproduksjon. Hvordan fungerer vannkraft?Hvordan fungerer vannkraft?by Hafslund AS </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2017-02-13 11:20:09 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/153385895</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Vannkraftverk  av Nicolay og Jarl</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/153387866</link>
         <description><![CDATA[<div>Et vannkraftverk er et kraftverk som produserer elektrisk energi ved hjelp av den potensielle energien som vann i elver og vassdrag har i jordens tyngdefelt. Ved hjelp av å utnytte vannkraft brukes en del av vannets kretsløp til å drive vannturbiner og produsere elektrisk kraft, derfor kan en også si at det er solen som er den potensielle energikilden som utnyttes. Turbinene som omformer vannets energi er tilknyttet en generator, hvor kinetisk energi som omformes til elektrisk energi ved elektromagnetisk induksjon. Vannet strømmer fra turbinen og ut gjennom en avløpstunnel som fører ut i en elv eller ut til havet.<br>Et kraftverk består av en inntaksdam som samler opp opp vannet, en <br>vanntunnel eller trykksjakt som overfører vannet til turbinene i kraftstasjonen, og et avløp.<br>Bildet under viser en forenklet versjon av et vannkraftverk. På dette bildet er demning og kraftstasjon del av samme bygningskonstruskjon. Vannets <figure class="attachment attachment-preview" data-trix-attachment="{&quot;contentType&quot;:&quot;image&quot;,&quot;height&quot;:573,&quot;url&quot;:&quot;https://media.padletcdn.com/v13/image/a_exif,c_limit,dpr_auto,h_573,w_540/http%3A%2F%2Fweb2.gyldendal.no%2Fundervisning%2Ffelles%2Fpixdir20%2Fdata%2Farchive_specific%2Fsenit_sf%2Fimage_fullsize%2F06_14.jpg&quot;,&quot;width&quot;:539}" data-trix-content-type="image"><img src="https://media.padletcdn.com/v13/image/a_exif,c_limit,dpr_auto,h_573,w_540/http%3A%2F%2Fweb2.gyldendal.no%2Fundervisning%2Ffelles%2Fpixdir20%2Fdata%2Farchive_specific%2Fsenit_sf%2Fimage_fullsize%2F06_14.jpg" width="539" height="573"><figcaption class="caption"></figcaption></figure></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2017-02-13 11:33:49 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/153387866</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Vannkraftverk  av Nicolay og Jarl</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/154240786</link>
         <description><![CDATA[<div>Et vannkraftverk er et kraftverk som produserer elektrisk energi ved hjelp av den potensielle energien som vann i elver og vassdrag har i jordens tyngdefelt. Ved hjelp av å utnytte vannkraft brukes en del av vannets kretsløp til å drive vannturbiner og produsere elektrisk kraft, derfor kan en også si at det er solen som er den potensielle energikilden som utnyttes. Turbinene som omformer vannets energi er tilknyttet en generator, hvor kinetisk energi som omformes til elektrisk energi ved elektromagnetisk induksjon. Vannet strømmer fra turbinen og ut gjennom en avløpstunnel som fører ut i en elv eller ut til havet.<br>Et kraftverk består av en inntaksdam som samler opp opp vannet, en <br>vanntunnel eller trykksjakt som overfører vannet til turbinene i kraftstasjonen, og et avløp.<br>Bildet under viser en forenklet versjon av et vannkraftverk. På dette bildet er demning og kraftstasjon del av samme bygningskonstruksjon<figure class="attachment attachment-preview" data-trix-attachment="{&quot;contentType&quot;:&quot;image&quot;,&quot;height&quot;:573,&quot;url&quot;:&quot;https://media.padletcdn.com/v13/image/a_exif,c_limit,dpr_auto,h_573,w_540/http%3A%2F%2Fweb2.gyldendal.no%2Fundervisning%2Ffelles%2Fpixdir20%2Fdata%2Farchive_specific%2Fsenit_sf%2Fimage_fullsize%2F06_14.jpg&quot;,&quot;width&quot;:539}" data-trix-content-type="image"><img src="https://media.padletcdn.com/v13/image/a_exif,c_limit,dpr_auto,h_573,w_540/http%3A%2F%2Fweb2.gyldendal.no%2Fundervisning%2Ffelles%2Fpixdir20%2Fdata%2Farchive_specific%2Fsenit_sf%2Fimage_fullsize%2F06_14.jpg" width="539" height="573"><figcaption class="caption"></figcaption></figure></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2017-02-16 08:23:51 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/154240786</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Vannkraftverk  av Nicolay og Jarl</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/154241444</link>
         <description><![CDATA[<div>Et vannkraftverk er et kraftverk som produserer elektrisk energi ved hjelp av den potensielle energien som vann i elver og vassdrag har i jordens tyngdefelt. Ved hjelp av å utnytte vannkraft brukes en del av vannets kretsløp til å drive vannturbiner og produsere elektrisk kraft, derfor kan en også si at det er solen som er den potensielle energikilden som utnyttes. Turbinene som omformer vannets energi er tilknyttet en generator, hvor kinetisk energi som omformes til elektrisk energi ved elektromagnetisk induksjon. Vannet strømmer fra turbinen og ut gjennom en avløpstunnel som fører ut i en elv eller ut til havet.<br>Et kraftverk består av en inntaksdam som samler opp opp vannet, en <br>vanntunnel eller trykksjakt som overfører vannet til turbinene i kraftstasjonen, og et avløp.<br>Bildet under viser en forenklet versjon av et elvekraftverk der demning og kraftstasjon er del av samme bygningskonstruksjon. Hoveddelene her er A : inntaksmagasinet og B : selve kraftstasjonen. Videre er E : varegrinden som forhindrer fremmedlegemer å komme inn i turbinen, F : tilløpstunnelen, C : turbinen, D : generatoren, G : tilhørende transformator som får spenningen opp til et nivå passende for overføringsnett og H : avløpet der vannet føres tilbake til vassdraget lenger ned eller havet.&nbsp; &nbsp; &nbsp;<a href="https://www.youtube.com/watch?v=9E2PfXSKXTI">https://www.youtube.com/watch?v=9E2PfXSKXTI</a><figure class="attachment attachment-preview" data-trix-attachment="{&quot;contentType&quot;:&quot;image&quot;,&quot;height&quot;:868,&quot;url&quot;:&quot;https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2f/Hydroelectric_dam-letters.svg/1280px-Hydroelectric_dam-letters.svg.png&quot;,&quot;width&quot;:1280}" data-trix-content-type="image"><img src="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2f/Hydroelectric_dam-letters.svg/1280px-Hydroelectric_dam-letters.svg.png" width="1280" height="868"><figcaption class="caption"></figcaption></figure></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2017-02-16 08:28:16 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/154241444</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/154243365</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="http://web2.gyldendal.no/undervisning/felles/pixdir20/data/archive_specific/senit_sf/image_fullsize/06_14.jpg" />
         <pubDate>2017-02-16 08:40:53 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/magnus_lillebo/lp1rje4o9syw/wish/154243365</guid>
      </item>
   </channel>
</rss>
