Denne setningen betyr, kjernen i den ortodokse kristendommen. Tankegangen er som følge, Gud ble et menneske av kjøtt og blod da Jesus kom til verden. Denne hendelsen blir kalt inkarnasjonen, altså at en guddom tar form som et dyr eller menneske. Jesus levde som menneske blant menneskene, og det betyr at det guddommelige forente seg fullstendig med verden. Det vil si at menneskene kan bli en del av den guddommelige og evige verden og bli fullstendig forent med Gud. Dette er et hellig mysterium for de troende, som tanken ikke kan forstå. Men de kan oppleve mysteriet i den ortodokse gudstjenesten, og der kan de komme nærmere Gud.
 

Grunnlaget for håpet om det evige liv er Jesu oppstandelse, mener alle kristne. Men den ortodokse kirke understreker dette så sterkt at den ofte blir kalt oppstandelsestroens kirke. I Norge er julen den store familiehøytiden, som det er knyttet en rekke tradisjoner til. Veldig mange nordmenn "må" gå i kirken på julaften for å få den rette stemningen. Ortodokse kristne har gjerne tilsvarende følelser overfor påsken. Årets høydepunkt er Påskenattsgudstjenesten. Da samles folket i kirken, med sine fineste klær, for å gjenoppleve det store underet at livet overvinner døden. Så er det en stor familiefest og folkefest første påskedag, med tradisjonell festmat. Den gode maten de spiser blir ekstra viktig fordi de har sju ukers fastetid bak seg før denne feiringen. I Russland og andre ortodokse land pleier familiene å ta med seg en kurv med mat til kirken for at presten skal velsigne maten. Kurvene inneholder blant annet påskebrød, kokte egg, skinke og smør. I Hellas er det vanlig å grille et helt lam. Påskelammet minner dem om at Guds lam, Jesus Kristus, gikk i døden for menneskets skyld.
 

Helgene spiller en veldig viktig rolle i den ortodokse kirke som de også gjør i den katolske kirke. Den ortodokse kirke er særlig opptatt av at kirken ikke bare omfatter de troende som lever i dag. Her hører også Den himmelske menigheten med. Den består av alle helgenene, de som i livet sitt nådde langt på veien til enhet med Gud. De og alle himmelske vesener er usynlig til stede i gudstjenesten. Menigheten blir minnet på det gjennom alle ikonene - malte bilder av apostler og andre helgener, engler, jomfru Maria og Kristus. Ortodokse kristne ber til helgene, for de kan hjelpe de troende i livets små og store problemer og beskytte dem mot onde makter. Ikoner av helgener finnes ikke bare i kirkene og i hjemmene, men også i biler og i busser, på kontorer og i butikker. Prestene kan på bestemte dager bære et ikon av stedets helgen i prosesjon gjennom gatene. Mange er overbevist om at dette helgenbildet har kraft i seg til å gjøre syke folk friske. De troende drar også på pilegrimsreiser til helgenfester. 
 
Jomfru Maria står også i en særstilling i den ortodokse kirke. Hun blir både kalt "himmeldronning" og "gudeføderske". Hun har også en stor plass i hjertet til mange ortodokse kvinner. Flere av de store ikonene av jomfru Maria er berømt for å kunne utføre mirakler. 

Bildene er en spesiell kunst og er malt på treplater med utvalgte farger og symboler i ulike systemer. Bildene er todimensjonale og formidler noe evig og tidløs. De er ingen skygger eller lyskilder som er malt inn i bildene. Dette er fordi guddommelige lys gjennomstråler bildene. Menneskene som er malt i bildet er malt på en måte slik at de ikke er ydmyke ovenfor gud. Bildene er et kjennetegn ved Den ortodokse kirke.