Økostystemet er i stadig endrig. Isbreer smelter, skoger blir hogd ned og kulturområder gror igjen. Der isbreen sto før, der skoger er blitt hogd ned og gjengrodd beitemark kommer det ny vegetasjon. Dette er eksempler på suksesjon. Å få ny vegitasjon i et området tar ganske lang tid,  derfor skjer endringene langsomt og retningsbestemt. Som vill si at vi kan se hva som vill skje med et myrlagt området langt frem i tid, om området får stå i fred.

 

Suksesjonforløpet deles inn i tre faser, pionerfasen, konosolideringsfasen og klimaksfasen. Disse kan vi fremstille på en linje, der pionerfasen er i begynnelsen av linja, konosliderfasen på midten, og klimassfasen på slutten. 

Pionerfasen er begynnelsen av suksesjonen, det er i denne fasen planter som trenger mye lys kan vokse. I denne fasen vokser er det vanlig at det vokser lav, mose og ettårige planter med stor frøproduksjon. Et området som er i denne fasen vill se ut som en eng, og artene som vokser kalles pionerarter. Pionærfasen er mye kortere i en sekundørsuksejon enn en primærsuksesjon, dette skylles fordi pionerarete er nødt til å etabelere seg i næringsfattig jord, mens i sekunsæsuskesjon er det næringsrik jord og pionneratrene er allerde etablert.

 

Suksesjon deles inn i primærsuksesjon og sekundærsuksesjon.

            Primærsuksejosn er når en økologisk suksesjon starter der det er bar bakke, altså ikke noe planteliv eller dyreliv. Der isbreer har trukket seg sammen og plasser hvor det har vært vulkan utbrudd skjer det primæsuksesjon fordi isbreer og lava etterlater seg områder uten dyreliv og planteliv. 

            Sekundærsuksesjon er når en økoloskisg suksesjon starter i et området med næringsrik jord, som foreksple ned hogd skog eller ved kulturområder. Når man hogger ned en skog, tar man ikke næringen vekk fra jorda. Jorda vill derfor inneholde næringstoffer, organsike materialer og levende organismer. Ut i fra dette vill frø som alledre ligger i bakken begynne å gro, og området utvikles langsomt og gradvis. 

Vi kom først til denne posten. Her fikk vi et lite foredrag av læreren som fortalte at klima sammfunnet vi sto i nå var løvskog. Løvskogen bestod naturlig av hassel og eik. Denne løv skogen har vokst uendlig lenge for å bli slik den er blitt i dag. Skogen besto også av Gran og furu, men disse ble en gang plantet. Hassel og eik var de dominerdne trærne, grunnen til dette er fordi disse trærne trneger det litt varmt og næringsrik jord. Det er også ganske bratt her, og derfor kan man ikke bruke området til beiter og slike ting derfor har trærne fått lov til å stå i hundrebis av år å lagd en skog. Løvskogen er i klimaksfasen, det kan vi si fordi trærnet har vokst til en skog. 

 

(bilde med bilde tekst)

(bilde med bilde tekst)

(bilde med bilde tekst)

(bilde med bilde tekst)

(bilde med bilde tekst)

(bilde med bilde tekst)

 

 Neste post vi kom til var karttskog, her fikk vi se en ganske tett skog. Alle trærne var gasnke høye, men træne hadde bare blader helt på toppen. Vi kunne altså da se ganse langt rett fram, men vi så bare mange stammer. Lysforholdene i skogen var middels. Det var ikke helt mrøkt, men heller ikke kjempe lyst. I dette området kunne man tydlig se suksesjon. Ved at dette områdene før var åpne marker, men nå er det blitt gjengrodd skog. I krattsogen voksete det trær som hassel, osb, bjørk og plantelønn. Bakken fikk ikke mye lys, og betso meste parten av visne balder. mose og døde greiner.

            

(bilde og tekst besrkivelse av lysforholden)

(bilde og tekst si at man ser mose, visne balder og galme greiner)

(bilde av blad med sopp sykdom)

(bilde av åpen mark med stein gar som du kan se skille mellom gårdene og at den ene gården for 40 år siden og den andre litt mindre tid isden den ble lagt ned.

 

(Sett inn bilder av skogen)

 

Furu er et bartre i furuslekten. Selvom dette er en plantet skog, er denne arten furutre den eneste som vokser vilt i Norge. 

Furuskogen er i klimaksfasen, fordi det er en ferdig utvokst skog. Den kommer ikke til å forsvinne og veksten kommer til å fortsette. For 70 år siden var området en lyn

i. 

 

5 arter vi fant var furu, blåbær, mose, sopp og tyttebær. Det var masse arter i skogen og va derfor lett å finne masse arter.

 

(sett inn bilder av artene vi fant og en liten beskrivelse av dem)

 

(Bilder av granskogen)

 

Vegetasjonen i dette området var dermed veldig dårlig, også på grunn av barnålene som faller ned fra trærne og ødelegger jorden. Granskogen er i klimaksfasen. Trærne har mange greiner som stikker ut overalt på trærne, derfor var det veldig trangt og vanskelig å komme seg fremover. For 70 år siden var dette området stort sett lynghei.

 

(sett inn bilder her og forklar lys og bunnforholdet)