-          Bør få inn vassdrag og vannkvalitet i kartet – påvirker sjøen

-          Nedslamming og vannkvalitet burde være inne i planen. 

-          Mål på kartene at alle vassdragene er grønne mtp. vannkvalitet. 

-          Private tiltak som skader – molo ødelegger indre Naverfjord

-          Undersøke hvem som lager skjellsand – lager ørkentilstand, går utover yngel og småreker. Forbud mot skjellsand i Oslofjorden.

-          Uoversiktlig kartlag – savner kunnskapsgrunnlaget som fylkene har rundt anadrome kartlag (ligger ikke i offisiell base). Spilte inn i 2014 til kommunene om oversikt over anadrome vassdrag. 

-          Kartlagte friluftsområder. Har offentlig jaktordninger på friluftsområder som burde vært med. 

-          Fisk generelt – mangel på fisk. To setninger knyttet til akvakultur i bakgrunnsnotatet – savner dette. 

-          Nasjonale laksefjorder bør være i kartet. 

-          Sikre tilgang til fjorden. Verdisetting for kysten kronemessig gir stor konkurranse om tilgangen. 

-Det bør presiseres i planen at friluftsliv også handler om jakt og fiske, dvs høstningsbasert friluftsliv. 

-Tilgang til Oslofjorden er viktig. Det er mange av oss som lurer på hvorfor dispensasjoner egentlig gis. Det bør være åpenhet om dispensasjoner, og det bør være enkelt å få oversikt over hvilke dispensasjoner som er gitt og hvorfor de er gitt. 

-Entreprenører som gjør tiltak i strandsonen på vegne av kommuner og grunneiere trenger mer kunnskap om vann og økologi, de har en tendens til å bare starte på tiltaket før de kjenner til tilstanden. På den måten blir ikke avhjelpende tiltak satt i verk.   

-Kommunikasjon er min utfordring. Det er behov for å lage et godt opplegg som gjør lokalpolitikerne i stand til å kommunisere ut hvorfor vi gjør som vi gjør. Hvorfor skal vi si nei til utbygginger? Det er mye kunnskap som er krevende å raskt forstå, her trenger lokalpolitikerne hjelp til å raskt kunne forstå sånn at de kan kommunisere dette videre. 

-Jeg opplever at det er en manglende vilje til å bevare. Statsforvalteren presser på at kommunene skal sette byggrenser, i det man setter byggrenser vil ikke området være et område man bevarer. 

-Jeg er generelt opptatt av vern både på land og i sjø. Forurensning er et stort problem i fjorden. Avfall som plast fra industrien er stort. Sperringer fra hytteeiere er et problem. Ulovlig mudring og ulovlig hogst er også et problem. Vi ser også at endel fremmende arter tar over og fortrenger det naturlige dyrelivet, eksempelvis stillehavsøsters. Mikroplast er et problem. 

-Kunstige sandstrender er et problem.

-Kunnskapsgrunnlag rundt aqua kultur (blå næringer), blåskjell og oppdrettsanlegg for laks er problematisk. Det er antageligvis en stor motstand mot oppdrettsanlegg. 

-En utfordring for lokalpolitikere kan være at de må stole på at de rette aktører (som frivillige) har kunnet bidratt - det kan være et demokratisk problem. 

-Det er vanskelig for frivillige å komme med innspill når kommunene eller andre ikke sier ifra før tiltaket blir gjort. Dersom det hadde vært et system for å sikre at de rette aktørene hadde fått kunnskap før tiltaket ble utført ville man kunne ha kommet med innspill. 

-FNF har laget høringsradaren, dette kan være et godt tiltak for å få tak i høringer. Denne kan med fordel bygges ut til å også gjelde innspill/høringer til kommuner og fylkeskommuner. 

-Det er viktig med åpenhet rundt tiltakene som gjøres i strandsonen.  

- Vi har hatt lokale og regionale planer i årevis, nå er det på tide at planene følges skikkelig opp. Det har skjedd for lite. 

-Viktigheten av randsonebeplantning. Vi vil få en bedre tilstand om vi stopper avrenning med blant annet randsonebeplantning, dette må kombineres med forbud med høstpløying. Dette vil kunne løse mange av våre problemer. 

-Det er viktig å frede våtmarksarealene våre. Hvis i tillater ferdsel i disse områdene vil disse områdene miste sin verdi. Våtmarkedene har en stor verdi som må bevares. 
 - Kyststien er verre enn hytter og hus fordi det skaper store
vandringer av folk som forstyrrer dyr og ødelegger natur. 
 -Fokus på digitalisering. Hvis man går på de fleste
kartgrunnlag, så er det mye kunnskap som mangler. Kunnskapen vi har bør enkelt kunne fremkomme på kartgrunnlag. 

-Bekkene som renner ut i sjøen tar med seg avfall fra jordbruksområder. Det finnes ulike tilskuddsordninger som kan brukes for å hindre avrenning, det bør fylkeskommunens landbruksavdeling og eierne ha et større fokus på. 

-Vannområdekoordinatoren i kommunene som tar vannprøver gjør det feil. Bunnvannsprøver må tas flere steder og flere ganger i løpet av et år for å få riktig forståelse av kvaliteten.  
 -Planen bør engang for alle avklare at vi ikke skal ha oppdrett.
Utslipp av nitritt vil forverre den økologiske tilstanden enda mer. 

-Brisling er mat for fisken i fjordene og det kommer inn fiskebåter som tar disse. Dette er med på å forhindre at større fisker får nok mat, noe som bidrar til oppblomstring av alger. 

- Det som er fortvilende er et tiltak bidrar til en bit for bit nedbygging. Man ser ikke tiltakene på regionalt nivå. 

- På naturmangfold på sjø må vi øke kunnskapsnivået. Vi trenger mer kunnskap om naturmangfoldet i sjøområdene. 
 -Det bør være lik verning i randsoner som ved hule eiker ol.  
 -Når det bygger nye hus og hytter vil eierne ofte bygge plener,
dette kan føre til uønskede arter ved å man flytter jord som inneholder disse. 

-Massehåndtering er viktig for å forhindre at uønskede arter sprer seg. 
 -Det er lite oppsyn, feks på sommeren reises oppsynet på
ferie. 
 -Tidligere gikk all kloakk ut, og man pløyde på høsten. Hvorfor
er tilstanden verre nå? Jo fordi befolkningen er økt samtidig som ekstremvær
skaper problemer. Vi renser ikke nitrogen, dette gjør tilstanden verre. 
 -Det å informere om de økologiske verdiene til grunneierne er
viktig, dette man bidra til å skape forståelse for behovet for vern. 

- Planen har mulighet til å gjelde lengre ut en 1 nautisk mil, denne muligheten bør man utnytte. 

-Gyteområdene i fylkene er spesielle - dette bør planen ta hensyn til.

Blekka var bra. Settes pris på at det kan være konflikt mellom naturinteresser og friluftsliv – viktig at noen taler naturens sak. 

Inntrykket er at noen av de områdene hvor det fortsatt er sjøfugl ikke er registrert. Må gjøre en registrering i mai (i hekketiden). Sjøfuglene må vernes mot ferdsel. Verneområdene fungerer ikke etter hensikten. 

Minkbekjempning er viktig – blir aldri ferdig med det. Statens bør bli mer aktiv. 

Presset i 100-metersbeltet er sterkt. Det har vært en sterk nedbygging. Regelverket er bra, men etterlevelsen har vært for slapp. Det er få områder som er egnet til o-løp. 

Det er behov for å bygge flere kyststier. Det er positivt å få kanalisert ferdselen. 

Vannkvaliteten er viktig – Det går mye humus ut i Oslofjorden fra Andebu. Mye humus også i ferskvannene. Det havner i Oslofjorden etter hvert. 

Nitrogenrensning – renseanleggene må oppgraderes. Vannkvaliteten innerst i Oslo-fjorden er bedre enn lenger ut på grunn av bedre rensning? 

Færder – har den mest nedbygde strandsonen i landet. Har ikke lagt ut nye hytteområder på lenge. Hver enkelt sak betyr mye til sammen. Det blir mer og mer fortettet langs hundremeterbeltet. Det er tatt et bilde fra strandsonen på Tjøme den gangen Gerhardsen innførte byggeforbudet. 

Færder gjør det relativt bra på målingene – men gjør det ikke bra på artsmangfold, det mangler registreringer (det gjør også Sandefjord). Har for mange dispensasjoner. 

Hva frilustlive er og hvilken verdi det har. Verdien av å ha muligheter i nærheten av der folk bor. 

Det er mange små vassdrag i Vestfold – de er delvis forurenset, bl.a. fra Torp. Det ble gjort en undersøkelse av avrenning fra Torp i forbindelse med avising. Det ble konkludert med at det ikke var skadelig. Vassdragene er også en del av kvaliteten i kystsonen. Er en del av interesseområdet for fylket. 

Må ha fokus på hva som forårsaker den dårlige vannkvaliteten i bekker og elver. Viktig på høsten hvis det regner mye. 

Viktig med tilgjengelighet for barn og familier i naturen. Barn skal få kunnskap og oppleve naturen for å kunne bringe arbeidet videre. Ville være ute. Natur er en motvekt mot å være inne. 

Viktig erfaring fra den første kystsoneplanen – da sa man at nå er det i ferd med å gå riktig galt. Mye har gått galt siden det første forbudet mot bygging i kystsonen. 

Marine verneområder – i strandsonen og gruntvannsområder. 

Kystnær skog bør vernes – utvide det som finnes, men også nye områder. Viktig å verne, rikt biologisk mangfold. Rewilding viktig. 

Viktig å ta vare på bekkene. 

Artsmangfold – I Horten har man gjort registreringer – de foreløpige resultatene er at artsmangfoldet er større enn man viste fra før. 

Det er mange folk med mye penger som eier eiendoms i 100-metersbeltet – de gjør endringer som truer naturmangfoldet. Det er lite fokus og kontroll på det som skjer. 

Larvik er den kommunen som har aller mest arter som er registrert i en kommune. Flere arter enn i Oslo. Motorisert ferdsel på turstier – enkelte bruker 4-hjulstrekkere på kystsonen. 

Nedbygging innenfor 100-metersbeltet. For sent å gjøre noe med i Larvik på grunn av kommuneplanen? 200 mål til nye fritidshus?

Friluftsliv som medfører mye slitasje. Fresbee bane som er anlagt ved kysthospitalet. Førte til skader i barken på eiketrær. 

Entreprenørers kunnskap om naturen og naturverdier – maskinene drar inn fremmede arter som overtar naturen rundt. De tar seg litt til rette. Risøya – skulle ta hensyn til en sjelden plante som skulle vernes men som allikevel ble påvirket. 

Kyststier – er både en belastning, det er en potensiell konflikt mellom det biologiske mangfoldet og friluftslivet. Det viktige er hvor den legges. 

Bra at det skrives at friluftslivet ikke er motorisert. 

 

Bekjemping av fremmede arter – sitkagran, granskog på øyene

Noen steder hvor det ikke er tilrettelagt

Avklare områder hvor det ikke tilrettelegges for friluftsliv

Friluftslivsverdier mot naturverdier – Hvor mye tilrettelegging

Skal alle kunne komme frem overalt?

Det er vanskelig å generalisere – situasjonen er ulik ulike steder i fylket

Kommune – Minst mulig kommunalt selvstyre i 100-metersbeltet. Vi har sett hva det fører til

Det må være mulig å bygge et toalett – det hindrer utslipp

Klima – Havstigning – «Et dynamisk 100-metersbelte» - erosjon

Kartlegging må skje på riktig tidspunkt på året – må ha retningslinjer for kartlegging

Konsekvensutredninger har dårlig kvalitet – utbygger har ansvaret

Manglende kvalitet på registreringer?

Arealnøytralitet – Hvor flyttes matjord?

Plussregnskap i stedet for arealnøytralitet – kommunene trenger veiledning og støtte

Pålegg om å restaurere ved utbygging – trenger statistikk over utbyggingen

Synliggjøring av utviklingen – Vise hvilken vei det går – «Endringsblindhet»

Statistikk over hva som går tapt – Oppgave for fylkeskommunen

Forurensningen kommer fra innlandet med bekker og elver – Ikke virkemidler lokalt – Staten må på banen

Plan for vindmøller i Vestfold og Telemark (utredning fra noen år tilbake) – Havvind (Larvik)?

Riktig retning for planarbeidet, men det skjer stadig utbygging – «Fylkeskommunen bør være litt hardere på labben». Vanskelig å få til politisk?

Ønsker foilene tilsendt

-          Skremmende tall å vise til mtp. forvaltning av arealene. Tallenes tale tyder på at vi må forvalte arealene bedre. 

-          Enormt salg av småbåter. 

-          Burde være arealer som er vernet fra motorbåtbruk, eks. grunne bløtbunnsområder. Retningslinjer for dette. Oppfordrer kommunene til å avsette dette, sml. Hummerfredningsområder.  

-          Enormt mye småbåthavner, kaiområder o.l. med fiskeforbudsskilt. Anleggene tar store arealer og anlegges ofte i gode fiskeområder i bynære strøk. Planen bør sette retningslinjer til nyetablering av slike store områder, med forutsetning at anleggene er åpne for allmennheten. Får ofte svar at fiskerne griser og tiltrekker måker som skitner til båtene. 

-          Hensynssoner og bruk av LNF-områder i sjø for å sikre naturmangfold.

-          Behov for kommunene til å sikre arealer med spesielle verdier.

-          Avveie behovet for småbåthavner – føringer på det. 

-          Sammenhengende kyststi bør bli vurdert som en del av planarbeidet. Kommunene bør prioritere kompetansenivået internt for å oppnå dette. 

-          Helhetlig forståelse på naturmangfoldet i Oslofjorden, spesielt på anadrom fisk og akvakultur, kunnskap ned til skolenivå. Få forståelse for hva som skjer på nasjonalt nivå. Ned fra universitetsnivå til barneskolenivå. 

-          Bør legges føringer fra fylkeskommunen knyttet til akvakultur.  

 

Runde 2:

-          Må starte med en overordnet plan for å rense Oslofjorden. 

-          Småbåthavn i sjø – ingen andre grunneiere enn kommunene som eier. 

-          Larvik kommune fikk inn mange områder 

-          Kyststi – vil heller ha stier ned til områder fremfor sammenhengende kyststi for å slippe massevandring langs kysten av hensyn til hekking og lignende interesser i våtmarksområder. Må ikke til enhver tid gå langs kysten, ivareta andre hensyn. Merkede stier er et ekstremt godt virkemiddel for å kanalisere ferdsel – folk vil følge merkingen, man må bare være bevisst på hvor man legger

-          Kunnskapsgrunnlaget – ligger enormt mye i helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden. Viktig å bruke dette grunnlaget i revidering av kystsoneplanen. Oppskriften ligger i krafttak for kystsonen. Stoppe lysfiske i fjordene

-          Sjøfugl – vanlige måkearter er rødlistede og sårbare. Ikke godt nok kartlagt. Største enkeltårsaken til at bestanden går nedover er arealendringer på land, ødeleggelse av hekkeområder. 

-          Svenner og Mølen nasjonalpark bør være verneområde. Går også på kunnskap under vann. 

-          Bør få tilsvarende fredningsområder for hummer – som for fisk. Finnes noe torsk og noe sjøørret. 

-          Se større sammenheng med innlandskommunen som slipper ut i elvene. Vannkvalitet. Gi større info fra kommunene til bøndene. 

-          Viktig å tenke begrensning av småbåthavner og hensynssoner. 

-          Overføre begrepet arealnøytralitet i havet. 

-          Kan man bruke Torontoavtalen inn i Oslofjorden?

-          SETTE TING UT I PRAKSIS!