<?xml version="1.0"?>
<rss version="2.0">
   <channel>
      <title>Lek og ulike tilnærminger til lek by Molly Von Rosa</title>
      <link>https://padlet.com/molly_1983/kdincyllw8ji</link>
      <description>bull2</description>
      <language>en-us</language>
      <pubDate>2018-03-03 10:16:09 UTC</pubDate>
      <lastBuildDate>2018-03-03 11:33:22 UTC</lastBuildDate>
      <webMaster>hello@padlet.com</webMaster>
      <image>
         <url></url>
      </image>
      <item>
         <title>Lek</title>
         <author>molly_1983</author>
         <link>https://padlet.com/molly_1983/kdincyllw8ji/wish/237669028</link>
         <description><![CDATA[<div>En hellig rettighet knyttet til det å være barn. Denne rettigheten er nedfelt i FNs Barnekonvensjon: Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31).</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-03-03 10:18:10 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/molly_1983/kdincyllw8ji/wish/237669028</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Barndom som sosial konstruksjon</title>
         <author>molly_1983</author>
         <link>https://padlet.com/molly_1983/kdincyllw8ji/wish/237673204</link>
         <description><![CDATA[<div>Philippe Ariès presenterte sin tese om at barndommen ikke eksisterte i middelalderen. Han hevdet at barn før 1700-tallet ble oppfattet som små ufullstendige voksne og at middelalderens sivilisasjon hadde glemt antikkens paideig og ikke hadde noen forestilling om oppdragelse. De hadde ingen innsikt i den barnlige egenart som skiller barn fra voksne. Ingen overgangsperiode fra å være spedbarn til å bli voksen. </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-03-03 10:55:32 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/molly_1983/kdincyllw8ji/wish/237673204</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Barndom som en idyllisert lektilstand</title>
         <author>molly_1983</author>
         <link>https://padlet.com/molly_1983/kdincyllw8ji/wish/237673808</link>
         <description><![CDATA[<div>Jean-Jacques Rousseau sine tanker om barndom, gjorde at vi så starten på en diskurs der barn betraktes som spesielle og annerledes sammenlignet med voksne. Han oppfordret folk til å elske barndommen og bidro til at industrialiseringen tingliggjorte arbeid ikke lenger ble ansett som passende for det uskyldige barnet. Barndommen ble fra nå av sett på som en særegen tilstand, med verdi i seg selv. </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-03-03 11:01:40 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/molly_1983/kdincyllw8ji/wish/237673808</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Barndom som ikke-styrt tid</title>
         <author>molly_1983</author>
         <link>https://padlet.com/molly_1983/kdincyllw8ji/wish/237674900</link>
         <description><![CDATA[<div>Leken som fri aktivitet synes å overgå alt annet. Dit konstrueres på et vil et skille mellom lek og liv. Det er nettopp denne friheten ved leken, knyttet til at den ikke har noe med det virkelige livet å gjøre, som paradoksalt nok også gjør at mange har betraktet lek som noe ufarlig der de på samme måte som i barndommen, kan øve seg uten risiko. En slik timing kan imidlertid bidra til at barndommen ikke blir en fri tid, men en styrt tid. På samme tid ser vi en tendens til at barns lekk instrumentaliseres og reduseres til et pedagogisk redskap for noe annet som ikke er lek. Tiden som er definert som fri tid, en tid som avsettes til barns frie lek, i det moderne samfunn får institusjonell karakter og bidrar til at grensene mellom lek/fritid og ikke-lek/fritid blir uklare. </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-03-03 11:11:25 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/molly_1983/kdincyllw8ji/wish/237674900</guid>
      </item>
   </channel>
</rss>
