Alfred Webers lokaliseringsteori føyer seg inn i tre kjente tyske lokaliseringslovene

Von thunen lov om arealutnytting i jordbruket

Christallr-Loch lover om sentralsteder

 

·       Ideell virkelighet - fri konkurranse

·       Lokalisering ut fra enkteltaktørenes ståsted

·       The economic man

·       Markedene for gitt

·       Vektlegge transportkostnadene

 

·       Lokaliseringsteori

o   Går ut på å finne stedet med minst produksjonskostnader for bedriften. For å finne dette stedet vurderes 3 lokaliseringsfaktorer etter tur:

o   Transportkostnader/avstandsfriksjon

o   arbeidskraftkostnader

o   Agglommerasjons/samlokaliserings -fordeler og ulemper

o   Summen av disse utgjør produksjonskostnaden. 

o   Lokaliseringsfaktorer = innsats-/ produksjonsfaktorer, varerer mellom ulike geografiske områder.

 

·       Når arbeidskraftbesparelsen er større enn økningen i transportkostnader. 

·       Kombinasjon av transportkostnader og punkter for besparing av arbeidskostnader. 

·       Særlig relevant for arbeidskraftintensiv industri. 

·       Betydning arbeidskraftkostnader har økt. 

·       Eksempel Tekstilindustri

 

·       Besparelse ved agglomerasjon, 

·       Ren konsentrasjon, utvidelse av bedriften 

·       Økonomiske samhandlinger med andre bedrifter. 

·       Stordriftsfordeler.
- dele på felles infrastruktur
- lavere transaksjonskostnader 

·       Likheter med Alfred Marshalls teori om industriell distrikter 

 

Tre typer konsentrasjonsfordeler: 

·       Alminnelige stordriftsfordeler

·       Lokaliseringsøkonomi

·       Urbaniseringsøkonomi.

 

Kritikk av (Webers) lokaliseringsteori 

·       Uklare og urealistiske antakelser. 

·       Transportkostnader som avgjørende.

o   Trailervirksomhet

·       Ensartet etterspørsel
– Kostnader heller enn fortjeneste 

·       Markedet som gitte punkter. 

·       Arbeidskraftens immobilitet 

o   Tar for gitt at arbeidskraften blir på ett sted

o   Eksempel: folk flytter fra distrikter til by/ migrasjon globalt

·       Overbetoning av vekttapende råvarer. 

·       Avvik 1 & 2 større aktualitet enn transport. 

 

·       Prinsippene i Webers lover har overlevd i en stadig mer kompleks verden. 

·       De er særlig relevant i en naturressursbasert økonomi. 

·       Råvarene relative betydning har avtatt. 

·       Transportarbeid er blitt raskere og billigere. 

·       Orientering mot arbeidskraft har fått økt betydning. 

·       Agglomerasjonsfordelene har fått økt betydning 

·       Den tradisjonelle lokaliseringsteorien ble utfordret av restruktueringstesen fra 1970-tallet. 

o   Den la vekt på at store bedrifter kan flytte ulike deler til områder der produksjonsbetingelsene er best. 

o   Vanlig resultat er en arbeidsdeling der ulike typer arbeidsplasser lokaliseres i forskjellige regioner/land.

o   Hovedstadsområder og storbyer i avanserte land har hovedkontorer, administrasjon ellers og Fou-avdelinger

o   Avansert produksjon havner ofte i tradisjonelle industriområder med faglært arbeidskraft og teknisk kompetanse.

o   Den enkle og standardiserte produksjonen plasseres derimot i utkantområder og land med lave kostnader, såkalte lavkostnadsland, med god tilgang på ufaglært arbeidskraft.


ALUMINIUM -->
Hydros utenlandsinvesteringer 

·       Skrittvis fra nære til fjerne markeder 

·       En fot innenfor voksende markeder i EU. 

·       Gjennom oppkjøp og nyetablering av pressverk. 

·       Oppkjøp av VAW – fordobling av kapasitet (også innen valsing). 

·       Røtter i Skandinavia – tilstedeværelse i framvoksende økonomier i øst. 

 

• Samarbeid Hydro, NTNU, Sintef om forskning og utvikling mot ulike ledd i verdikjeden. 

·       Først oppstrømsvirksomhet, etter hvert også mot nedstrømvirksomhet også i utlandet.

·       Representerer et såkalt eierspesifikt fortrinn ved utenlandsinvesteringer i Europa. 

·       Etter hvert også etablering i fjernere strøk, som Nord-Amerika og Kina. 

 

• Aluminiumsklynger i Småland Sverige, Syd-Jylland og 

• Lettmetallklynge på Raufoss/Toten. 

·       Komponenter av aluminium til krevende bilindustri. 

·       Krevende å levere konkurransedyktige produkter i avstand fra bilindustrien på kontinentet. 

 

• Konsentrasjon av virksomheter i samme eller relaterte bransjer/næringer. 

• Vedvarende og forsterkende bransjekonsentrasjoner er kartlagt statistisk i Norden. 

• Mindre kunnskap om hvordan de er dannet? 

·       Hvordan kan yrkesferdigheter og kunnskap ervervet fra lokal praksis bidra til lokal næringsspesialisering? 

·       Hvordan påvirkes spesialiserings- prosesser av lokal næringshistorie og bedriftsstruktur? 

«Klyngedannelse» innenfor mekanisk industri 

·       CoP er grupper av ansatte som er selvorganisert for å løse praktiske oppgaver innenfor en større organisasjon, som er knyttet til hverandre gjennom daglig interaksjon og deler erfaringer og kunnskap 

·       Utvalg av åtte norske kommuner som er spesialisert innenfor mekanisk industri. 

·       Lokaliseringskvotient: Kommuner med dobbelt så høy sysselsettingsandel i mekanisk industri, som tilsvarende andel på landsbasis. 

Nøkkeltall for mekanisk industri i utvalgte 

kommuner og regioner 

 

·       Familiebedrifter som går i arv 

·       Morselskaper som rugekasse (inkubator) for avknopninger (spin-off) 

·       Mangfoldiggjøring innenfor en maritime klynge 

·       Tradisjonsrikt industrimiljø med foretaksavskalling 

·       Mekaniske tjenester for prosessindustri og maritim sektor 

·       Planlagt oppsplitting av hjørnesteinsbedrift 

·       Ingen vellykkede tilfeller av lokaliseringer av eksterne selskap som tiltrukket til disse kommunene. 

 

·       Felles for casene er at klyngedannelsene har oppstått med utgangspunkt i eksisterende lokal virksomhet. 

·       Morselskaper har fungert som «rugekasser» for entreprenørelle spin-off. 

·       Ofte har flere ansatte forlatt sin tidligere arbeidsgiver, for å starte egen virksomhet i en relaterte næringer og trukket veksler på kunnskap, erfaringer og nettverket opparbeidet hos sin tidligere arbeidsgiver. 

·       Kompetanse er vedlikeholdt og kunnskap er skapt gjennom lokale praksisfelleskap (CoP), som gjerne er blitt satt sammen på nye måter og som også har fått eksterne impulser. 

·       Dette er tilstrekkelig for å forklare klyngedannelser i en tidlig fase (ikke behov for Porters konkurransemodell til å forklare framveksten). 

·      Primærnæringene (jordbruk, skogbruk, fiske og fangst.) 

·      Sekundærnæringene (bergverk, utvinning O&G, elkraft, vann, industri, bygg og anlegg) 

·      Tertiærnæringene (privat tjenesteyting, forretningsmessig, offentlig tjenesteyting) 

 

 

Årsaksforklaringer

·       Rasjonalisering først i primærnæringene, siden i sekundær- næringene. Ny teknologi – mindre arbeidsintensivt mer kapitalintensivt. 

·       Frigjort arbeidskraft fra primærnæringene, først gått over til sekundær- og siden til tertiærnæringene. 

·       Avindustrialisering skyldes:
- Outsourching/utskilling av tjenester fra industriforetak. - Utflagging av industri til andre land. 

·       Økt kjøpekraft og etterspørsel etter personlig tjenesteyting. 

·       Utbygging av velferdsstaten – offentlig tjenester økt i 
omfang 

·       Økte profittmuligheter i servicesektoren 

 

Tjeneste(service)næringene har sysselsettingsmessig blitt viktigere over tid og sysselsetter klart mest av den norsk arbeidsstyrken.

 

Økonomer har debattert servicenæringenes betydning for nasjonens økonomi. Tradisjonelt så man på tjenester som virksomhet avledet av «produktiv» virksomhet (primær- og sekundær-næringer). De hadde en teori om at det var såkalte basisnæringer som drev med eksport som skapte etterspørsel etter tjenester. 

 

I dag erkjennes det at de ulike næringer avhenger av hverandre og at alle funksjoner slik som sysselsetting, verdiskaping og eksport er alle viktige for økonomien og velferdsnivået. 

 
Bokstavkodet etter Primær, Sekundær og Tertiær

P - Jordbruk, skogbruk og fiske

S - Bergverksdrift og utvinning

S - Industri

S - Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning E - Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 

S - Bygge- og anleggsvirksomhet

T - Varehandel, reparasjon av motorvogner

T - Transport og lagring

T - Overnattings- og serveringsvirksomhet

T - Informasjon og kommunikasjon

T - Finansierings- og forsikringsvirksomhet

T - Omsetning og drift av fast eiendom

T - Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting

T - Forretningsmessig tjenesteyting

T - Offentlig administrasjon og forsvar, og

trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning

T - Undervisning

T - Helse- og sosialtjenester

T - Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter S - Annen tjenesteyting

T - Lønnet arbeid i private husholdninger

T - Internasjonale organisasjoner og organer 


Servicenæringenes karakter 

·       Ikke vareproduserende 

·       Felles tilstedeværelse kunde og tilbyder (ikke 
nødvendigvis fysisk)! Samtidighet. 

·       Aktiv medvirkning fra konsumentens side. (oppsøke hverandre) 

·       Tjenester bortsett fra varer imatrielle. 

·       Forgjengelig

·       Tjenester har bruksverdi ikke bytteverdi. 

 

 

·       Hushold og private forbrukere (sentrale steder på ulike nivå) 

·       Produsenter og institusjoner (i agglomerasjoner)
Etter eierskap 

·       Privat eid 

·       Offentlig eid 

·       Frivillig sektor 

·       Partnerskap, halvoffentlige, fristilte institusjoner. 

 

Etter hva som håndteres:

• Varehåndterende

• Informasjonshåndterende • Personhåndterende

• Flerfunksjonelle 

 

·       Utdanning

·       Forskning og utvikling 

·       Informasjonsteknologi,

·       Media,

 

 

·       Strukturendringer av samfunnet? 

·       • Postindustrielle samfunn, servicesamfunn informasjonssamfunn, kunnskapssamfunn... 

·       • Særlig forvandling av byene og deres landskap. 

·       • Nedlagte fabrikkbygninger får nye leietakere. 

·        

 

• Som andre klassiske lokaliseringsteorier ble sentrastedsteorien utviklet av tyske geografer på 1930-tallet. 

·       Walter Christaller (1933). 

·       August Lösch (1944). 

·       Samme ideelle forutsetninger om rasjonelle aktører og minimalisering av transportkostnader. 
• Optimalisering av befolkningens bruk av sentra. 

 

·       Sentrale steder og tjenester av ulik orden - hierarki 

·       Omland - heksagoner 

·       Terskelverdi (den befolkningsmengde 
og kjøpekraft som tjenesten trenger) 

·       Rekkevidde influensområdet for tjenesten (RV må ligge utenfor terskelverdien) 

·       Sentralstedssystem

 

·       Samme innvendingers som andre nyklassiske lokaliseringsteorier. 

·       Fortidsorientert – mindre egnet for styring og kontroll gjennom planlegging. 

·       Det agrare utgangspunkt svekket med økende urbanisering 

·       Statisk – manglet dynamisk element. 

·       Dog et viktig bidrag til å forstå en virkelighet der sentra og tjenester konkurrerer på ulike nivå og må forholde seg til et (omkringliggende) marked for å overleve. 

 

økt tilgjengelighet og økt valgfrihet med • bilisme

• IKT 

• Nye institusjoner – nye former for stordrift (kjeder) • Økt makt i finans og eiendomsutviklere. 

 

 

·       Basert på handel og håndverk. 

·       Føydalt system 

·       Liten elite i sentrum nært administrative og politiske og religiøse institusjoner. 

·       Også håndverkere gjerne organisert i laug. Lavere klasser og fattige presset til utkanten av byen. 

·       Ikke lengre borte enn innenfor gangavstand. 

 

·       Kom med den industrielle revolusjon som startet i Manchester og spredte seg i den vestlige verden. 

·       Nytt produksjonssystem med fabrikken. 

·       Klasseskiller med kapitalister og arbeidere. 

·       Priser på byens tomter og bygninger blir differensiert og stiger med økende sentralitet. 

·       Byvekst med innflytting av arbeidskraft fra landsbygda. 

·       Med høyere botetthet og røyk og utslipp fra industri, fattigdom i indre bydeler, flytter eliten til byens utkant. 

 

·       Servicenæringenes vekst, med økte sosial skiller. 

·       Globalisering – økte betydningen av transnasjonale 

·       selskap og IKT. 

·       Servicenæringene mer mobil enn industrien. 

·       Konkurranse mellom byene for å tiltrekke seg investeringer og arbeidskraft. 

·       De globale metropolene med finans, TNCs hovedkontorer, markedsføring og design - blir kommandosentra i den globale økonomien. 

 

• Stadig raskere teknologiske framskritt, digitale hubs, nye media, Smart City, utbygging bredbåndsnett, økt bruk av pc, mobiltelefoner m.m. 

·       Vil IKT bety økt tilgjengelighet for alle, eller blir det en digital todeling mellom storby og utkant? 

·       Vil koronaerfaringene feste seg og sette fart på digitale omgangsformer? 

 

 

• Globale produksjonsnettverk og strategisk kopling. 

·       Verdsøkonomien blir mer sammenknyttet på tvers av nasjonsgrenser, drevet av 

·       Transnasjonealeselskap med hele verden som arena

·       nyliberalistisk politikk med fri konkurranse, godt hjulpet av 

·       mer effektiv transport 

·       og utvikling av IKT som gjør det mulig å 

·       koordinere og kontrollere GVC 

·       typisk ivaretatt av stadig mer dominerende TNC, 
som har 

·       store deler av verden som sin arena.

·       Trump, proteksjonisme

·       Brexit (brutt barriærer)

 

 

·       ‘Spatial Division of Labour’ (Massey 1984)(se Knox & Pinch side 26) 

·       Regional funksjonell spesialisering. 

·       Spesialisering omkring ledd av produksjon. 

·       Store foretak splitter opp og lokaliserer verdikjedens ulike funksjoner i forskjellige regioner for å utnytte deres ulikheter 

·       Betraktning i et historisk perspektiv – runder av investeringer, av- og reinvesteringer. 

·       Skaper en dynamikk i kapitalismen

·       Men regionene er ikke bare passive mottakere av investeringer – prøver å tiltrekke seg investeringer.

·       Strategisk kobling

·       Grunnlaget for en relasjonell økonomisk geografi (f.eks. GPN). 

 

• IKT gjør det mulig for selskaper å koordinere og kontrollere andre virksomheter i verdikjeden for å oppnå lønnsomhet. 

·       Gjelder både datterselskaper og (andre) leverandører 

·       CSR – næringslivets samfunnsansvar. Codes of conduct for hele verdikjeden.

 
Lederforetak i to hovedtyper av verdikjeder 

·        

·       Produsentdrevne verdikjeder 

·       - bilindustrien 

·       Oppkjøperdrevne verdikjeder 

·       - tekstil og konfeksjonsindustri 

·      

   

·       Ulike typer verdikjeder gir ulike utgangspunkt for: Økonomisk oppgradering (produksjonsforbedringer) som gir mer verdiskaping, jobber og materielle goder lokalt:

·       • Produkt (forbedret produkt)

·       • Prosess (forbedret produksjonsprosess)

·       • Funksjonell (utvikle nye funksjoner/ 

·       komponentsammensetning) 

·        

Sosial oppgradering gir mer sosial velferd og styrkede arbeidstakerrettigheter 

·       Funksjonelt integrerte og geografisk spredte på tvers av nasjonale grenser 

·       Omgjør input til output gjennom produksjonens kretsløp 

·       Circular economy 

·       Miljømessig bedre måte å drive vareproduksjon på

·       Gjenbruk og mindre ressurs/energi bruk

·       Ujevne makt forhold 

·       Involvert både i samarbeid og konkurranse 

·       Integrerer bedrifter I strukturer som går på tvers av tradisjonelle organisatoriske grenser 

 

• Vektlegger koplinger og spenninger mellom bedrifter og andre organisasjoner/institutsjoner som er involvert i verdiskaping. 

• GPN har ulike konsekvenser for regioner med ulike interne ressurser, avhengig av deres rolle I nettverkene, om de er “kontrollerende sentra” med lederforetak, eller heller har filialbedrifter uten strategiske funksjoner. 

 

• Betydningen av sted og rom

• Et sted eller en region påvirkes av hva som skjer på 

andre steder og i andre regioner. 

• Opptatt av flerskala (lokalt, regionalt, nasjonalt internasjonalt) 

 

·       Sosial forankring (historisk, institusjonell og kulturell arv) 

·       Nettverksforankring (relasjoner mellom aktører) 

·       Territoriell forankring (bedrifters forankring i ulike steder) 

 

·       Strategisk kopling som et relatert begrep. At regioner ved å utvikle sine ressurser og aktiva blir relevant for GPN – 

·       Avkobling som resultat av av-investering i en region 

·       Rekobling som reinvestering i en annen region. 

 

·       GPNskansenke barrierene for å entre utenlandske markeder og åpne opp for eksport. 

·       “Strategiskkobling” mellom GPN og regionale ressurser. 

·       En prosess der lokale aktører former ressursene slik at de matcher behovene i GPN (til TNC) 

 

• Internasjonalt partnerskap (funksjonelt) • Lokal innovasjon (organisk)

• Produksjonsplattform (strukturelt) 

 

·       Utgangspunktet – utflagging av vareproduserende industri. 

·       Den nye trenden med «hjemhenting». 

·       Hva er driver bak fenomenet hjemhenting? 

·       GPN som teoretisk rammeverk 

·       Case: Ni norske industribedrifter. 

·       Funn: Driverne for hjemhenting. 

 

• I dag utgjør vareproduserende industrien bare 11 % av den totale verdiskapningen i Norge. 

·       Høye lønninger og høyt kostnadsnivå i Norge er industriens forklaring når produksjon flyttes til lavkostland. 

·       Den globale trenden er fortsatt at vareproduksjon flyttes fra høykostland til lavkostland.
• MEN, noen norske bedrifter har nylig flyttet industri- produksjonen hjem fra lavkostland. Det kan bli en ny trend? 

3 drivere for hjemhenting 

• Nye teknologier og kunnskap, 

• Regionale aktiva

• Markedsdynamikker.

 

·       Implementering av ny og avansert produksjonsteknologi 

·       Kanbalansereogopphevede komparative fordelene med billig arbeidskraft i lavkostnadsland. 

·       Norskeindustrivirksomheterhar delvis gjennom avansert produksjonsteknologi forbedret sin konkurranseevne. 

·       Tilgang på kunnskapsbasert og kompetent arbeidskraft i heimlandet.

·       For flere av case-bedriftene var automatisering og robotisering nøkkelen til hjemhenting. Da kan man kan produsere med færre arbeidere, og spare inn på produksjonskostnadene. 

·       Norges store konkurransefortrinn er utdanningsnivået og den teknologiske kompetansen. Når produksjonen blir mer automatisert, robotisert og autonom, kreves en annen kompetanse av de ansatte der Norge har god forutsetninger. 

·       Gjennom å løfte teknologikompetansen og innovasjons- nivået kan Norge kan bli attraktivt som vertsland for fremtidens industriproduksjon. 

Tidligere identifiserte drivere: 

• Produktkvalitet 

• Transportkostnader 

• Uforutsette kostnader ved utflagging. 

Studien har i tillegg avdekket betydningen av 

·       Automatisering og implementering av avanserte produksjonsteknologi. 

·       Stedsbaserte aktiva og kompetanser og arbeidslivsrelasjoner 

·       GPN-rammeverket egnet 

·       til å forklare betydningen av investering av avansert produksjonsteknologi, høynet industrirelevant kompetanse og kunnskap. 

·       Territoriell forankring, regionale aktivitet som utdanning og regionale kunnskapsbaser. 

·       Endrede kundekrav som redusert tid til markedet. 

·       Trenger ikke nødvendigvis være brudd med eksisterende GPN, men med delvis kopling, avkopling og rekopling som høyner verdiskaping i hjemlandet. 

·       Selv om det foreløpig har skjedd i liten skala, kan det være et fenomen som kan skje for bedrifter som opererer fra høykostland 

·       Kan dermed gjøre høykostland relativt mer attraktive for investeringer. 

• Store og langsiktige investeringer – kapital intensive 

• Krav til infrastruktur

• Ofte internasjonale (TNC)

• Omsetning på internasjonale markeder. 

• Lokal bearbeiding er ofte begrenset • Statens mange ulike roller 

 

·       Utenlandsk interesse for å kjøpe norske fallrettigheter for å bruke norsk vannkraft til industrielle formål. 

·       Like etter unionsoppløsningen med Sverige tok myndighetene initiativ for å regulere dette. 

·       Konsesjonslovene knyttet til vannkrafta. 

·       Nasjonen hadde behov for kapital, teknologi, markedsadgang, 
mens utenlands kapital ville ha tilgang på energiressursene. 

·       Ei slags grunnrente i form av konsesjonskraft og konsesjonsavgifter som tilfaller, hhv. stat, fylke og kommuner. 

·       Energiintensiv industri, metallsmelting og kjemisk industri. 

·       Utgangspunkt for å forhandle betingelser med industriselskapene. 

·       Ved inngangen til oljealder bygde politikerne på disse erfaringene når de etablerte tilsvarende reguleringer for oljeutvinning. 

 

I den økonomiske sonen har kyststaten suverene rettigheter over natur- ressursene både i og på havbunnen og i havområdene over. Dette innebærer at kyststaten har suveren rett til å utnytte, bevare og forvalte f.eks. olje, gass og fiskeressurser. (nedfelt i FNs Havretts-konvensjon 1982) 

 

·       Staten etablerte sitt eget oljeselskap Statoil samt oljedirektoratet i 1972. 

·       Staten prioriterte etter hvert Statoil og det delvis statseide selskapet Hydro, ved tildelinger av oljefelt. 

·       Norske oljeselskaper, leverandørindustri og oljerelaterte FoU-institutt utviklet etter hvert ny teknologi Nordsjøen. 

·       Eget Olje- og Energidepartement fra 1997. 

·       Disse reguleringen har vært viktige for norske 
statsinntekter og vår velferd. 

·       Equinor og leverandørindustrien har i dag vel så mye av sine aktiviteter internasjonalt som nasjonalt. 

 

·       Da olje ble funnet i Nordsjøen i 1968 hadde ikke Norge noen kompetanse i næringen.

·       Staten inviterte utenlandske selskaper som hadde tilstrekkelig kompetanse på oljeboring og som dessuten hadde interesser i å ta del i profitable eventyret i Nordsjøen. 

·       Myndighetene etablerte et sofistikert reguleringsregime. 

·       Ettersom TNC måtte søke om konsesjon for å starte 
oljeboring kunne staten forhandle betingelser 

·       Med konsesjonene fikk TNC tilgang på rike oljefelt, mot at de til gjengjeld brukte innenlandske leverandører og at de ble betydelig skattlagt. 

·       Goodwill avtaler forpliktet selskapene til å engasjere norske forskningsinstitusjoner mtp å tilrettelegge for teknologioverføring. 

 

 

 

• NHO med bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass 

• LO særlig forbundet Industri og Energi.

• Dominerende politiske partier

• Oljeselskaper 

• Leverandørindustri • Regionale aktører 

 

·       Holde global middeltemperatur under 2 grader 

·       Helst under 1,5 grader 

·       Hvordan ligger vi an? 

·       FNs Klimapanel (IPPC): 

·       https://www.ipcc.ch/documentation/

 

• Olje- og energiministeren Tina Bru delte i år ut 61 nye lisenser til 30 oljeselskaper (34 i Nordsjøen, 24 i Norskehavet og 3 i Barentshavet). 

• Videre oljeleting og sluttdato for oljeutvinning tema i valgkampen der partiene posisjonerer seg ulikt: https://www.nrk.no/valg/2021/partiguiden/nb/tema/o lje/

 

• I klimadebatten er norsk oljenæring satt i et kritisk søkelys. 

• Oljenæringen ved Equinor, norske redere og LO svarer med å love et kraftig kutt i utslipp fra utvinningen på norsk sokkel. 

• Kuttene skal skje ved elektrifisering og bruk av vindmøller der man ikke kan elektrifisere med strøm fra land. 

• Havvindparken Hywind Tampen 

 

·       Nyvinning – nye kombinasjoner (Schumpeter 1939). 

·       «nye måter å gjøre ting på og prøve dem ut i 
praksis» (Fagerberg 2005). 

·       Produktinnovasjon.

·       Prosessinnovasjon.

·       Ny måter å organisere seg på. 

 

• Inkrementelle (stegvise forbedringer).

• Radikale (sprangvis utvikling av teknologi)

• Grønn innovasjon – endring i samfunnssystemer.

• Bærekraftig omstilling

• Energisystemer, transportsystemer, matproduksjon. 

 

 

Grønn skifte 

• Hva innebærer bærekraftig omstilling? 

• Hvilke alternative forståelser av bærekraftig omstilling finnes det? 

·       Eksisterende systemer rundt energi, transport, matproduksjon 

·       som tregt foranderlige innvevd i hverdagslivets rutiner, 
infrastruktur, kultur og institusjoner. 

·       Aktører med sterke interesser i det bestående. 

·       Inngår politiske allianser, lobbyerer og påvirker opinionen. 

·       Til sammen skaper sti-avhengighet. 

·       Systeminnovasjon omfattende, krevende og langsiktig 
..kan møte usikkerhet, motstand og barrierer. 

 

·       Fra det eksisterende til alternative framtider 

·       Retningsorientert politikk 

·       Å kunne sette det ut i praksis 

·       Teste, pilot, prøve og feile 

·       høste erfaringer som gir tiltro og legitimitet 

·       Skape nisjer der ny teknologi og næringer blir skjermet 
og støttet. 

·       Samarbeid mellom ulike aktører, lobbyvirksomhet, aktivisme. 

·       Utvikling både av teknologi, organisasjoner og diskurser. 

 

• De nedsetter et utvalg for grønne investeringer for å utrede de samlede rammebetingelsene for å fremme klimavennlige investeringer i Norge.

• De skal lage en plan for hvordan utslippene på norsk sokkel reduseres med 50 prosent innen 2030, 

NRK 18.6.2020 

 

 

- Vi må være forberedt på "bråstopp" i olje og gass etter skattepakkens utløp om seks år. Kværner-konsernet omsetter i dag for ti milliarder per år, og målet er at en tredel av dette må være fornybart innen 2023. Vi må ha flere ben å stå og det fort, sier Erik Stiklestad, verftsdirektør ved Kværner Verdal. 

De tilrettelegger for produksjon av havvindmøller og store havmerder. Er dette et eksempel på strategisk kobling og muligens path creation? 

 

 

 

• Retningsbestemt politikk 

·       Tilrettelegge for test- og demonstrasjonsanlegg i Norge (Hywind Tampen) 

·       Særlig interessant for flytende havvind, der Norge har særlig gunstige betingelser 

·       Samarbeid mellom flere nordsjøstater om pilot og testpark for havvind. 

• Dempe utbyggingstakten for norsk olje og gass på norsk sokkel 

• Dempe leteaktiviteten etter nye drivverdige olje og gass reservoarer. 

• Endre skattefordelene for oljeselskapene. 

·       Så langt (i bolk 1 og 2) har hovedfokus vært på hvordan den regionale utviklingen (næringsliv og migrasjon og bosetting) har vært, og hvordan vi kan forklare og forstå den.

·       MEN: lagt liten vekt på politikk og planlegging

·       Politikk: fordelingen av goder og byrder i samfunnet gjennom politisk makt

·       Planlegging: Organisert aktivitet hvor en eller flere aktører setter seg mål for hva som skal gjøres i framtida, og hvordan

·       Offentlig planlegging: arena hvor ulike interesser forenes og vektes opp mot hverandre.

Kommune- (og fylkes)sammenslåing som eksempel:

Vedtak i Stortinget våren 2017: Redusere antallet kommuner. Fra 426 til 356 i 2020.

109 kommuner slår seg sammen til 43 nye kommuner.

Fra 1. januar 2020 bor 1,7 millioner nordmenn i en ny kommune.

«En kommune er altså mer enn en organisasjon innenfor en forvaltningsstruktur. Kommunen er organisering av fellesskap med geografisk forankring: Kommunen har grenser, den har symbol som identifiserer og den geografiske inndelingen anerkjennes både av de som bor i kommunen og de som ikke bor der. Dette er kommunens

territorielle dimensjon.» (Frisvoll 2016: 238) 

Territoriell re-skalering handler om:

·       Grenser 

·       Institusjonalisering

·       De-institusjonalisering

Asynkron regionalisering

 

·       Industrialisering og byvekst danner bakteppet for  etableringen av moderne offentlig planlegging.

·       Teknisk tilrettelegging av infrastruktur medførte også  behov for planlegging.

·       Arkitektonisk utforming er også et element i  planleggingen, spesielt byplanleggingen

·       Historisk «arnested»: Bygningsloven av 1924.

1965: ny planlov.

·       Planlegging også utenfor byer og tettsteder.

·       Innføring av et nasjonalt system med reguleringsplaner  og generalplaner.

·       Kommunestyret vedtaksmyndighet for planer.

·       Utfordring å få kommunene til å følge opp den nye loven.

1970-tallet:

·       Økt samfunnsbevissthet rundt  verdens miljøutfordringer.

·       Miljødepartementet etablert  (1972) – planlegging ble et  miljøpolitisk redskap

·       Kritikk mot manglende fokus  på miljø og sosiale forhold.

Aksjoner.

1980-tallet:

·       Tiltakende markedstenkning og privatisering

·       1985: Ny plan- og bygningslov

-    Innføring av langsiktig overordnet planlegging.

·       Det offentliges rolle i planleggingen gradvis redusert

1990-2000-tallet:

·       Økende interesse igjen for planlegging på grunn av  klima- og miljøproblemer og utfordringer med byvekst.

·       Eks: FN-konferansen i Rio i 1992: Lokal agenda

·       2008: ny planlov!

·       Planstrategi som nytt verktøy

·       Fokus fra byutvikling til fortetting

·       Fra plan som produkt til plan som prosess

 

Planlegging i dag:

·       Planlegging for et  klimarobust samfunn

·       Utfordring: sprik  mellom plan og  resultat….

Planlegging: Organisert  aktivitet hvor en eller flere  aktører setter seg mål for hva  som skal gjøres i framtida, og  hvordan (Aarsæther m.fl.

2018).

 

Plan og bygningsloven (2008) pålegger kommuner og fylkeskommuner å drive med overordnet  samfunnsplanlegging og arealplanlegging.

§ 1-1.Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte,

samfunnet og framtidige generasjoner.

·       Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale  oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser.

·       Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift

og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig.

·       Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle  berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og  konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives.

·       Prinsippet om universell utforming og spesifikke krav til det enkelte byggetiltak skal ivaretas. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår  og estetisk utforming av omgivelsene.

Statlig planlegging:

-    Nasjonale rammer og retningslinjer, planbestemmelser, nasjonale  planer.

·       Direktorat: Statlig forvaltningsorgan. F.eks: NVE, Kystverket,  Luftfartstilsynet.

·       Statsforvalteren (før 1. jan.2021 Fylkesmannen): Statens representant i fylket. Sektormyndighet på  en rekke politikkområder (f.eks landbruk, miljø).  Rettssikkerhetsmyndighet: klageinstans for kommunale vedtak.  Ansvar for å samordne statlige virksomheters arbeid mot  kommunene.

·       Berørte statlige organer har innsigelsesmyndighet i plansaker etter  plan- og bygningsloven.

Regional planlegging.

-    System for offentlig planlegging i fylkene

·       Formål: stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i en region.

·       Regional planmyndighet har ansvar for regional planstrategi, regionale planer og regional planbestemmelse.

Berørte regionale myndigheter har innsigelsesmyndighet i  plansaker etter plan- og bygningsloven

–førstelinjetjenesten i norsk planlegging.

–    Samfunnsplanlegging, arealplan, folkehelse og næringsutvikling.

·       Kommunen har ansvar etter Plan- og bygningsloven for å  legge til rette for kommuneplanlegging, reguleringsplaner og  områdeplaner.

–    Kommunen kan egengodkjenne planer dersom det ikke foreligger  innsigelser.

·       Nabokommuner er innsigelsesmyndighet i plansaker etter  plan- og bygningsloven.

·       Overordnet strategisk  dokument og styringsverktøy.

·       Mål og strategier

·       Kommunen som territorium  og samfunn.

·       Bredt kunnskapsbehov:  bygger på kartlegging av  dagens situasjon i  kommunen

·       

Kommuneplanens arealdel:

·       Rettslig bindende  konkretisering av hva  arealene i kommunen skal  brukes til

·       Kart, bestemmelser,  retningslinjer.

Konsekvensutredning.

·       Følges videre opp av  område-/reguleringsplan

Reguleringsplan

·       I utgangspunktet en detaljering  av kommuneplanens arealdel

·       Men: sist i tid, best i rett!

·       I hovedsak private  forslagsstillere

·       Nært knyttet opp mot konkrete  utbyggingsprosjekter

Økonomiplan

·       Følger opp langsiktige mål og strategier fastsatt i  samfunnsdelen.

·       Fastsetter økonomiske rammer for kommunens tjenester

Øvrige lovpålagte planer:

·       Alkoholpolitisk handlingsplan (alkoholloven)

·       Beredskapsplan (Lov om kommunal beredskapsplikt)

·       Div. øvrige beredskapsplaner (smittevernloven,  sosialtjenesteloven, lov om helsemessig og sosial  beredskap)

Instrumentell/målrasjonell planlegging:

·       Legger til grunn at planleggeren kan anvende kunnskap systematisk trinn  for trinn for å forberede avgjørelser for fremtidige handlinger.

·       Tankegangen skiller tydelig mellom målet og virkemidler for å nå det.

·       Planleggerens rolle blir å skaffe kunnskap, som legges fram for  beslutningstakeren.

·       Utfordring i samfunnsvitenskapen: komplekse årsakssammenhenger og  motstridende interesser! Tar ikke høyde for demokratiet som  styringsredskap.

·       Kommunikativ planleggingsideologi:

o   Skifte av fokus fra plan som produkt  til plan som prosess.

o   Kommunikativ: involvering og  medvirkning av flere enn  planleggerne

o   Skreddersøm av plan for å møte samfunns-utfordringene

o   Forene livsverden og systemverden!  (Habermas)

o   Likestilling mellom offentlige aktører,  privat og frivillig sektor.

·       Kjærkommen kreditering av betydningen av stedet    i  planprosesser!

·       En plan kan ikke kopieres til et nytt sted, ressursene i  lokalbefolkningen må involveres i utviklingen av planen.

·       SAMSKAPING

 

·       Dreining fra en instrumentelt dominert planlegging, til en mer  kommunikativ form for planlegging

·       Framvekst av kommunikativ rasjonalitet i planlegginga kan  forstås som en konsekvens av politisk og økonomisk  liberalisering

·       Amdam: Planlegging etter plan og bygningsloven innebærer  nødvendigvis behov for både instrumentell (målrasjonell)  struktur og kommunikative former for planlegging. (Jf.

Amdam, samarbeidsdrevet planlegging).

Kravet til medvirkning har blitt gradvis forsterket i takt med utviklingen av plan- og bygningsloven pga:

·       Kunnskapsbehovet

·       Kvalitetsaspektet

·       Demokrati

Habermas (1984): «den ideelle samtale» legger til rette for kommunikative handlinger.

·       Alle parters innspill til planen er like verdifulle!

·       Sterke og svake parter må balanseres

·       Kunnskap og synspunkter bringes fram til beslutningstakere

Målet med medvirkning er å skape bedre løsninger, styrke innbyggernes eierskap til stedet og deltakelse i samfunnet

 

Makt er et sentralt begrep i diskusjoner rundt medvirkning

·       Makt til å påvirke beslutninger

·       Makt over andre personer

Avmakt: oppstår der det er hindringer i veien for målrettet handling

 

·       (utdrag fra PBL § 1-1): Formålsparagrafen. 

Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives.

·       § 5-1 Medvirkning

Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning.    Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av    andre offentlige organer eller private.

Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper     som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og     interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode     muligheter for medvirkning på annen måte.

·       Innspill skal vurderes og eventuelt legges til grunn i planforslaget

·       Redegjør for formål med planen

·       Informere om planlagt opplegg for medvirkning

·       Viktig: gir flere runder med mulighet for medvirkning

·       Offentlig kunngjøring av plandokumenter

·       Skriftlig informasjon til grunneier og naboer

·       Skriftlig informasjon til berørte myndigheter/andre

Plan på høring er kommunens ansvar.

 

·       Bidrar til at alle innspill og forslag blir hørt. 

·       Fremmer kreativitet i planleggingen og gjør planene bedre. 

·       Bidrar til å identifisere gode løsninger og dempe potensielle interessemotsetninger 

·       Skaper forståelse for at det er ulike interesser i en planprosess. 

·       Forankrer planene hos dem som blir påvirket og fører til større oppslutning om planene. 

·       Gir politikerne et best mulig beslutningsgrunnlag. 

Medvirkning styrker prosedyrene i det demokratiske     systemet. Myndiggjøring av innbyggerne! Motvirker     avmakt.

Medvirkning gir et kvalitativt bedre resultat av     planleggingen. Bedre grunnlag for beslutninger.

 

·       Kommunene vektlegger først og fremst medvirkning i kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner. Dette er likt for både små og store kommuner.

·       Kommunene følger i hovedsak minstekravene til medvirkning, ellers er folkemøte vanlig medvirkningsarena.

·       Det er vanskelig å sikre reell medvirkning gjennom lovens minstekrav (høringsbrev mm) og folkemøter!

Nyere former for medvirkning:

·       Planverksted

·       Gjestebud

·       Digitale løsninger

 

Bakgrunn: FNs barnekonvensjon (1989)

·       Kompensere for at barn/unge ikke har stemmerett, involveres gjennom krav i planlovverket

·       Barn/unge definert som en interessegruppe

·       Forme barn og unge og gi dem myndighet i samfunnsutviklingen. 

·       Konklusjon

·       Norsk planlegging er fortsatt dominert av en instrumentell logikk, men utviklingen dreier imot stadig større grad av kommunikative prosesser i planleggingen.

·       Kunnskapen er situert, medvirkningsprosesser er viktig for å sikre godt nok kunnskapsgrunnlag for planen.

Loven har minimumskrav til medvirkning, nye former for medvirkning skaper økt engasjement og når bredere 

Barcus & Halfacree 2018:2 refererer til Poston & Bouviers (2010:3) sin definisjon av demografi: «the scientific study of the size, composition, and distribution of human populations and their changes resulting from fertility, mortality, and migration».

Befolkningsgeografi mener B & H til sammenligning er mer opptatt av prosessenes kontekstualiserte romlige uttrykk.

 

H & B (2018:3) siterer Bailey (2005:1) sin definisjon av befolkningsgeografi:

«the geographical organization of population and how and why this matters to society» 

Altså: befolkningsgeografi handler om hvordan fødsler, dødsfall og flyttestrømmer henger sammen med en rekke samfunnsprosesser (økonomiske, kulturelle, sosiale, politiske og miljømessige).

 

Mobilitet er en slik samfunnsprosess som er «…more central to both the world and our understanding of it than ever before» (Cresswell 2006:2)

‘mobilitetens tidsalder’ og ‘den mobile vendingen’ i samfunnsvitenskap

Grunnleggende: mobilitet er forflytning. Men: handler i tillegg om mening og makt

Av hva? Teknologi, informasjon, kunnskap, materielle produkter m.m., i tillegg til mennesker 

 

Menneskers mobilitet: sosial mobilitet, geografisk mobilitet

Geografisk mobilitet – mobilitet og migrasjon henger nøye sammen

Migrasjon er ikke bare en forflytning mellom A og B pga push- og pull-faktorer begge steder, men handler om å skape mening i livet 

Internasjonal

Innenlands/intra-nasjonal (intra-national/internal)

Intraregional 

Rural-urban

Urban-rural 

Innen samme kommune = skifte bosted, ikke migrasjon/flytting. Kriterium: skifte av bosted som innebærer kryssing av kommunegrense

Bosted: folkeregistrert adresse, primærbolig

Problematisering:

En eller flere boliger?

Ett eller flere hjem?

Tidsbruk eller tilknytning?

1) Migrasjon som uttrykk for menneskelig natur

- pushfaktorer, f.eks. arbeidsledighet, diskriminering,             naturkatastrofe

- pullfaktorer, f.eks. jobb, bedre betalt jobb,                         utdanning, ruralt/urbant sted

- økonomisk rasjonalitet (maksimering)

- beslutningsatferd (psykologi) – (tilfredshet)

2) Migrasjon som samfunnsuttrykk

- kapitalisme

- klassetilhørighet

- alder

- helse 

- rase og etnisitet

- religion

- kjønn

- seksualitet

3) Migrasjon som individuelt uttrykk

- menneskers handlekraft (agency)

- migrasjonshistorier/narrativer

- migrasjonskulturer

- situert kunnskap

- immigranter og innflytteres erfaringer med nytt sted

- tilhørighet

- følelser

- migrasjon – et relasjonelt fenomen og ‘performed’

4) Migrasjon som livsløpsuttrykk

- forener tenkningen i de tre andre tilnærmingene = et         helhetlig integrert perspektiv

«Migration – as life in general – is lived relationally across space.» (Barcus & Halfacree 2018:117)

- biografisk tilnærming

- flytting som livslang prosess (heller enn en handling             med en slutt)

- migrasjon som noe ‘hverdagslig’

- sammensatte motiver eller årsaker bak enhver                 flytting

- kontekst – ‘encultured migration’

- kontekst – familie og hushold (vs individer)

- livsløp

- et kritisk blikk på livsfasebegrepet: 

- barn (barnehage, skole + + )

- tenåring (skole + + )

- ung voksen (studier, jobb + + )

- voksen (famileetablering, jobb + +)

- eldre (pensjonist + + )

- overganger mellom perioder i livet

Livsløpstilnærming handler ikke bare om faser i livet, ei eller bare om alder.

Livsløpstilnærming – en relasjonell tilnærming

Livsløpstilnærming – flytting handler om å finne ‘det gode liv’ + menneskers forhold til steder

·       NIBR + SSB

·       Forrige flyttemotivundersøkelse er fra 1972

-fokus kun på flytting

·       2008: både flytting og bofasthet

·       Konklusjon: store forskjeller mht hvordan folk begrunner sine bosteds- og flyttevalg fra 1972 til 2008.

 

Utgangspunkt: flyttehistorisk registermateriale – alle flyttemeldinger mellom norske kommuner og alle over landegrenser siden 1964 som gjør det mulig å:

- følge årskull gjennom faser i livet 

- identifisere mønstre for hvordan folk faktisk har                 flyttet eller latt være 

MEN: materialet sier lite om motivene for å flytte eller bli     boende, derfor bo- og flyttemotivundersøkelser

 

·       Utvalg: representanter for ulike livsfaser (7 år), samt etter flyttetype, regiontype etter landsdel og sentralitet, og etter kjønn

·       Årskull: 1977, 1970, 1963, 1956, 1949, 1942, og 1935.

·       Totalt: svarprosent 65% av 10’

·       Metode: telefonintervju om bo- og flytteatferd gjennom den sjuårsfasen de hadde gjennomlevd mellom1999 og 2006

 

·       Flyttetyper: 

·       Tilbakeflyttere til oppvekstkommunen

·       Internflyttere innenfor en av de 24 regionene etter landsdel og sentralitet

·       Regionflyttere – personer som har flyttet til en annen region enn den man vokste opp i, i løpet av siste sjuårsfase.

·       De samme kategoriene brukes om folk som ikke har flyttet den siste sjuårspperioden, men som har flyttet tidligere - bo- og flyttebakgrunn 

·       Bofaste – de som aldri har flyttet fra oppvekstkommunen

·       Regiontyper etter landsdel og sentralitet

·       Studer kartene s. 44 i Sørlie et al. 2012

·       NB! «Landets mest perifere kommuner dekker omtrent to tredeler av landets areal, men har ikke mer enn 12-13 prosent av befolkningen.»

 

·       Bo- og flyttemotiv = bostedsvalg

·       Bolyst

·       På landsnivå: 

·       Familie viktigste flyttemotiv

·       Sted/miljø viktigste bomotiv

·       Arbeid like viktig for å flytte og for å bli boende

 

·       Arbeid viktigste flyttemotiv i 1972, familie i 2008

·       Sted/miljø er mye viktigere i 2008 enn i 1972.

·       Se Tab. 4.2, s. 83 i Sørlie m.fl. 2012 for detaljer.

·       Hvordan forklare dette?

·       Arbeidsmotivet:

- økt pendling i kombinasjon med at flere bor i                 sentrale strøk

- høykonjunktur og valgmuligheter

·       Familiemotivet:

o   Familien som institusjon endret betydning og innhold

o   Nye behov for å gi eller få omsorg mer sammensatte familiekomponenter

 

·       Sted/miljømotivet:

o   Mer koblet til arbeid i ’72 – uklart skille

o   Mer koblet til bolig i ‘08

 

Påvirkes av:

·       Utdanning

·       Yrke

·       Familiesituasjon

·       Kjønn

·       Livsfase

·       Regiontyper

 

·       Funn etter regiontyper og flyttetyper

- Arbeidsmotiver og boligmotiver, se Sørlie m.fl.                     2012: 104-125

- Steds- og miljømotiver:

- Innflytting til storbyomland, små og mellomstore                 byregioner og periferiregioner begrunnes i større                 grad med sted- og miljøfaktorer enn innflytting til                 storbyer.

- Regionflyttere til periferiregioner legger størst vekt             på steds- og miljømotiver. 

·       Livsstilsflytting – hva er det?

·       Urban og rural livsstil

·       Alternative steder

·       Doreen Massey: Steder som nettverksbaserte møtesteder av materielle, sosiale og kulturelle relasjoner = relasjonelt stedsbegrep

·       Steder er åpne, dynamiske, gjensidig avhengige og mennesker og steder er gjensidig konstituerende.

·       Sted som møtested og flytteforskning

·       Steders flyktighet og sammenkastethet

·       Rurale og urbane steder

·       Områder eller samfunn under kommunenivå, f.eks. bydeler, tettsteder, bygder eller grender

·       Et geografisk ‘avgrenset’ område der fysisk nærhet gir samhandling

·       Og der felles oppgaver og problemer bidrar til å skape lokale institusjoner (administrative eller frivillige organisasjoner)

·       Sentrale nøkkelbegrep: sosiale nettverk, fellesskap, identitet, holdninger og verdier

·       Normativt begrep?

 

·       Lokalsamfunn som bosted

·       Stedsopplevelser og –følelser (sense of place)

·       Stedsidentitet (place identity - of and with place)

·       Stedstilknytning (place attachment)

·       Stedstilhørighet (place belongingness)

Folk med samme bosted har  - fordi de er ulike – ikke samme opplevelse av stedet ‘sitt’, og deres stedstilknytning og –tilhørighet blir derfor også ulik.

 

·       Kjernebegrep: stedstilknytning

·       Stedstilknytning, globalisering og mobilitet

·       Stedstilknytning handler om folks forhold til steder og er derfor sentralt i studier av flytting

·       Forskning på stedstilknytning har vært mest opptatt av lokalsamfunnstilknytning, deretter følger tilknytning til bolig eller hjem.

 

·       Sosiale relasjoner

·       Hvem eller hva hører/hører ikke hjemme et sted

·       Inkludering og ekskludering

·       I flyttesammenheng: ofte ‘innflytter’ og ‘lokal’

·       Materialitet

·       Stedsavhengighet (f.eks. pga bolig)

·       Natur/det mer-enn-menneskelige (dyr, planter)

·       I flyttesammenheng: ofte ‘flott natur’ koblet til friluftsliv

·       Fortid og minner

·       Røtter

·       Valgt tilhørighet

·       Steder og minner er umulig å skille fra hverandre

·       Stedselastisitet

·       I flyttesammenheng: kroppsminner og gjenkjennelse 

·       Følelser

·       Hverdagsliv

·       Tilknytning re-formes hele tiden

·       I flyttesammenheng: begrepet ‘atmosfære’ sentralt

·       Lokalsamfunn er steder med forskjeller: hvorvidt stedet er et godt sted å bo, henger sammen med hvordan forskjeller forstås og gjøres.

·       Lokalsammfunn er steder med likheter og fellesskap. Folk har bostedet felles, men nærhet medfører ikke nødvendigvis personlige forbindelseslinjer.

·       Hvordan blandingsforholdet mellom stedstilknytningens fire dimensjoner er, varierer mellom individer og grupper og ikke minst gjennom ulike livsfaser.

·       Hvem vi er, er uløselig knyttet til hvor vi er. Identitet er knyttet til sted.

 

«En kommune er altså mer enn en organisasjon innenfor en forvaltningsstruktur. Kommunen er organisering av fellesskap med geografisk forankring: Kommunen har grenser, den har symbol som identifiserer og den geografiske inndelingen anerkjennes både av de som bor i kommunen og de som ikke bor der. Dette er kommunens

territorielle dimensjon.» (Frisvoll 2016: 238) 

 

Territoriell re-skalering handler om:

·       Grenser 

·       Institusjonalisering

·       De-institusjonalisering

Asynkron regionalisering

 

·       Hva er et attraktivt bosted? For hvem?

·       Steders konkurranseevne

·       Stedsmarkedsføring (place marketing)

·       Diskurser om stedet

·       Stedsutvikling og planlegging av steder

Rurale og urbane (bo)steder 

 

·       Diskursenes makt

·       Tilflyttingskampanjer i regi av distrikts-kommuner

·       Hvem er egentlig velkommen?

·       Det gode liv på landet

·       Diskurser om bygdelivet i LevLandlig:

·       Hjem

·       Familie

·       Natur

·       Levebrød

·       Lokalsamfunn