EØF skulle fremme frihandel − fri bevegelse av varer, tjenester, arbeidstakere og kapital − mellom medlemslandene som virkemiddel for å sikre velstand og fred.  I 1967 ble de tre nevnte traktatene slått sammen til én, og De europeiske fellesskap (EF) ble resultatet med et felles sett av institusjoner. I 1973 ble Storbritannia, Danmark og Irland medlemmer av EF, Hellas ble medlem i 1981 og Spania og Portugal i 1986.  Med Maastricht-traktaten, som trådte i kraft i 1993, ble EF omdøpt til EU, og samarbeidet ble bygd videre ut. Blant annet ble det vedtatt å etablere en økonomisk og monetær union (ØMU) med felles valuta (euro). 

I 1995 gikk Finland, Sverige og Østerrike med i EU. Samme år ble Schengen-samarbeidet om oppheving av personkontrollen ved grensene mellom de fleste medlemslandene, dvs. med unntak av Storbritannia og Irland, iverksatt. Norge og Island deltar også i Schengen-samarbeidet gjennom egne avtaler.

Nye traktatendringer trådte i kraft i 1999 gjennom Amsterdam-traktaten, som bl.a. bygger ut samarbeidet på de justispolitiske og utenrikspolitiske områdene. Nice-traktaten fra 2003 tok særlig for seg institusjonelle spørsmål, bl.a. medlemslandenes stemmevekt.

En ny stor utvidelse av EU mot øst kom i 2004 med Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn, samt Kypros og Malta. I 2007 ble Bulgaria og Romania medlemmer, mens Kroatia ble en del av unionen i 2013. I 2014 har EU 28 medlemsland, og over en halv milliard mennesker er nå borgere i EU.

 Lisboa-traktaten trådte i kraft 1. desember 2009.

Hovedformålet med Lisboa-traktaten er å effektivisere beslutningsprosessene i EU og gjøre EU mer demokratisk. En´ annen viktig målsetning er å gi EU mer utenrikspolitisk tyngde. Lisboa-traktaten innebærer derfor hovedsaklig institusjonelle endringer.

Den globale finanskrisen og virkningene av denne har siden 2008 ført til at dagens EU står overfor store utfordringer. I flere land utviklet den økonomiske krisen seg til en gjelds- og bankkrise, som igjen førte til store politiske og sosiale utfordringer.

EU har den senere tid truffet flere tiltak for å styrke samordningen av den økonomiske politikken. Tiltakene som er blitt innført, går alle i retning av mer integrasjon og mer felles økonomisk politikk. EU har jobbet for å få på plass regelverk og prosesser som bedrer finansstyringen og sikrer budsjettkonsolideringer i de mest kriseutsatte landene. For å øke integreringen i eurosonen valgte EU også å etablere en egen bankunion. Det har også vært fokusert på tiltak for å øke skatteinngangen hos medlemsstatene, blant annet gjennom styrking av skattesystemene i de mest kriserammede landene og generelt større grad av informasjonsutveksling over landegrensene for å motvirke skatteunndragelser.

EUs domstol ble opprettet allerede i 1952 i Luxembourg. Domstolen består av en dommer fra hvert EU-land og ni generaladvokater. Den har til oppgave å sørge for at EUs lover tolkes og anvendes likedan i alle EU-landene. Domstolen er EUs øverste instans og kan dømme enkelpersoner, bedrifte