Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.

Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

-strider også mot formålet med opplæringen/den nye overordnede delen: handler om hvordan verdigrunnlag vi har, prinsipper for utvikling og danning, prinsipper for skolens praksis
-handler om inkluderende læringsmiljø, undervisning og tilpasset opplæring
-det handler om å utjevne forskjeller

Bourdieu-
Bernstein-

Enhetsskolen: Alle skal igjennom det samme nåløyet uansett om man er forskjellig, har tilpasset opplæring. 

Læremåltyranniet: Når skal man drive danning? 

Tilpasset opplæring: De som trenger mer tid men vi må videre for å rekke over alle målene. (De med IOP har forenklede mål, men uten karakter i faget, hva med videregående?) 

-prestasjonspress

-Målstyring versus individperspektiv

-belønningssystemer (PALS)

-resultatstyring

-loven om tilpasset opplæring (alle skal få møte utfordringer som gir de noe å strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd, eller sammen med andre) uforenelig med karakterpress og ideen om at alle skal passe inn i samme “form”.

Imsen → Det er først og fremst opplæringsloven og forskriftene som angir rammene for lærere. MEN lærer er likevel delegert en viss myndighet, hvordan? planglegging/gjennomføring/vurdering MEN samtidig setter staten opp noen rammer for hvordan dette skal skje + at kommunen og fylkeskommune kan gi egne pålegg til lærere.

Hva gagner samfunnet - verdier eller karakterer?

Juul (2003) har valgt å dele sin definisjon i to:

elevene. Videre sier de at de må bruke tid på dette, og fordele deres positive innspill til elevene. Det å være i nærheten av elevene og vise tilstedeværelse er i tråd med Pianta mfl. (2012) sitt begrep sensitivitet, som er en av tre faktorer i teorien om emosjonell støtte relatert til klasseinteraksjoner mellom lærer og elev. En lærer beskriver dette slik:

Lærer 2: Det handler jo om å være i nærheten. At de vet at du er i nærheten og at du har litt tid til å prate med alle i løpet av en uke. Det kan ikke være bare de jeg kan prate fotball med. Innimellom må jeg ut av komfortsonen.

I teorien om emosjonell støtte blir lærersensitivitet delt opp i fire underpunkter:

Lærer 3: Du må jo være genuint interessert i elevene. De aller fleste kan man finne noe å snakke med om som interesser dem og som man kan bygge ut fra hva eleven synes er ålreit.

I teorien om emosjonell støtte blir perspektivtaking til eleven delt opp i fire underpunkter:

Lærer-barn-relasjoner er et produkt av individuelle særpreg hos lærer og barn med gjensidig innflytelse på hverandre. Utover denne dyaden omfatter DST også andre nivåer som individ, familie, grupper i barnehage og skole, nærmiljø og samfunn som har en dynamisk toveis innflytelse på relasjoner og samspill (Ford & Lerner, 1992). Slike samhandlinger og følgende relasjoner danner den viktigste konteksten hvor barn kan utvikle seg og lære.

Sabol og Pianta tar utgangspunkt i utviklingsmessig systemteori som en grunnleggende logisk modell, men vektlegger også sentralt arbeid innen tilknytningsteori, sosial utvikling og motivasjonsperspektiver. De viser også til ulike instrument og observasjoner som kan fange opp viktige dimensjoner ved relasjoner med lærere som nærhet, konflikt og avhengighet hos yngre barn, mens hos eldre barn kan elementer som opplevd støtte, villighet til å stole på en lærer, samt tilhørighet og aksept være betydningsfulle.