All vurdering som skjer før avslutninga av opplæringa, er undervegsvurdering. Undervegsvurdering i fag skal vere ein integrert del av opplæringa, og skal brukast til å fremje læring, tilpasse opplæringa og auke kompetansen i fag. Undervegsvurderinga kan vere både munnleg og skriftleg.

I undervegsvurderinga i fag skal elevar, lærlingar, lærekandidatar og praksisbrevkandidatar

a.   delta i vurderinga av eige arbeid og reflektere over eiga læring og faglege utvikling

b.   forstå kva dei skal lære og kva som blir venta av dei

c.få vite kva dei meistrar

d.få rettleiing om korleis dei kan arbeide vidare for å auke kompetansen sin.

b.   forstå kva dei skal lære og kva som blir venta av dei

c. få vite kva dei meistrar

Mestring er en prosess, så man vil alltid måtte kombinere tilbakeblikk med fremoverblikk når man snakker med elevene om mestring.

d. få rettleiing om korleis dei kan arbeide vidare for å auke kompetansen sin.

Gruppe "Bakerste rad"

Aktiv dialog med eleven om faglig utvikling, kompetanse og ferdigheter, samt sosial utvikling.

Dialogbasert undervisning, stor fordel i mindre elevgrupper

Prosessorientert arbeid

 

2.       Egenvurdering: 

Læring om å lære: Undervisning, underveisvurdering, egenvurdering, fagsamtaler (utviklingssamtaler) henger sammen. Eleven har et bevisst forhold til egen læring: hva de kan, hva de ikke kan og hva de kan gjøre for å utvikle seg.

Kunne identifisere og kommentere utviklingspotensial: Hva og hvordan?

Når elevene stiller spørsmål, prøver ut tanker.  

3.       Prinsipper for underveisvurdering: 

Jf. § 3-10: Variert undervisning + grunnlag

Læringsfremmende aktiviteter: Jobbe på måter som elevgruppen lærer av.

Vise ferdigheter og kunnskap på ulike måter, i undervisning og i vurderingssituasjoner

4.       Hvordan la elever vise kompetanse på flere og varierte måter – hva skal telle:

Mindre elevgruppe

Tid til den enkelte elev

Større grad av elevmedvirkning

Variasjon i undervisningsmetoder og vurderingssituasjon