Hans soldater beleiret Judiths hjemby, men ved et dristig spill ga hun seg ut som forræder og la ut forførelsens garn for den fiendtlige krigsherren. Det endte med at Holofernes skjenket seg døddrukken, og Judith hogg hodet av ham og hang det på bymuren. Synet av hærførerens hode fikk de babylonske troppene til å flykte i redsel, og israelerne beseiret dem under den paniske retretten.

Caravaggios framstilling av Judiths heroiske gjerning er gjort med utpreget sans for historiens dramatiske klimaks: Hun hogger sverdet for andre gang gjennom halsen på Holofernes, og sliter samtidig hodet etter håret slik at det løsner fra nakkefestet. Holofernes hyler i dødssmerte med oppsperrede øyne, og blodet renner i strimer. Mens Judiths ansikt uttrykker både bestemthet i handlingen og ubehag ved synet av gjerningen, er blikket fylt av avsky og hat hos hennes eldre tjenestekvinne som holder en sekk for å fange opp fiendens hode.