<?xml version="1.0"?>
<rss version="2.0">
   <channel>
      <title>Digital kladdebok - Fremtidens energikilder by Øyvind Kirkhus</title>
      <link>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9</link>
      <description>Øyvind Kirkhus - Gruppe 9B1-8</description>
      <language>en-us</language>
      <pubDate>2016-10-24 06:54:40 UTC</pubDate>
      <lastBuildDate>2026-01-12 01:38:32 UTC</lastBuildDate>
      <webMaster>hello@padlet.com</webMaster>
      <image>
         <url></url>
      </image>
      <item>
         <title>karbonetskretsløp: Tegning og forklaring </title>
         <author>oyki1405</author>
         <link>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/132613192</link>
         <description><![CDATA[<div>Vi har to kretsløp dette er=<br>- Det unaturlige karbonkretsløp<br>- Det naturlige kretsløpet<br>I det naturlige kretsløpet så er det ikke med oss mennesker eller det vi har laget av biler og fabrikker, men i det unaturlige kretsløpet har vi med dette.<br><br><strong>Naturlig karbonets kretsløp= </strong><br>Naturlig kretsløp er uten utslippene som vi mennesker lager. Trærne er produsenter fordi de lager sin egen energi gjennom fotosyntesen. Sel om plantene lager sin egen energi puster de fortsatt ut CO2. Forbruker nummer 1. er f.eks. en sau som spiser planter og gress, denne sauen puster ut co2. Forbruker 2. er f.eks. en ulv som spiser sauen, ulver puster også ut co2. når disse dyrene og plantene dør så vil de lage dødt organisk materiale. <br>Havet lager og tar fra seg co2 også. Dette er fordi det er koraler og alger i havet som også har fotosyntesen. i havet lever det også fisker som lager dødt organisk materiale, fiskene puster også inn O2 og puster ut co2. Atmosfæren blir hele tiden påvirket av planter og dyr, det er fordi de lager/puster in o2 gass, og dyr puster ut co2<br><br><strong>Unaturlig karbonkretsløp=</strong>.&nbsp;<br>I det unaturlig karbonkretsløpet så er mennesker med og utslippene deres, Det er helt likt unntatt at der er med forbrenning, MYE forbrenning.&nbsp;<br><br>På tegningen kan vi legge inn økt drivhus effekten helt til høyre, fordi dette er vårt utslipp (klimagasser) som da gjør at drivhus effekten blir sterkere og sterkere.</div>]]></description>
         <enclosure url="https://padletuploads.blob.core.windows.net/aws/86523872/8d74e75f46f59d9f1113917ba8d9b14e/aaaaaaaaa.jpg" />
         <pubDate>2016-10-24 07:01:22 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/132613192</guid>
      </item>
      <item>
         <title>hvilke klimagasser har vi</title>
         <author>oyki1405</author>
         <link>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/132617624</link>
         <description><![CDATA[<div>Klimagassene er:<br>* Vanndamp<br>*CO2<br>* Metan</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2016-10-24 07:33:47 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/132617624</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Lekse til dag 2: mitt klimautslipp.</title>
         <author>oyki1405</author>
         <link>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/132617665</link>
         <description><![CDATA[<div>Jeg er en miljøengel, mitt totle CO2-avtrykk er 7,60 tonn CO2 per år.</div>]]></description>
         <enclosure url="https://padletuploads.blob.core.windows.net/aws/86523872/15008f8698a5817d7204287e4bdee65b/pixel_astronautfinalprintvers_original.png" />
         <pubDate>2016-10-24 07:34:05 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/132617665</guid>
      </item>
      <item>
         <title>mitt økologiske fotavtrykk </title>
         <author>oyki1405</author>
         <link>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/132617773</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="https://padletuploads.blob.core.windows.net/aws/86523872/a0bf06f07c26cd38dffddfabb8180d65/IMG_20161026_142546.jpg" />
         <pubDate>2016-10-24 07:34:43 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/132617773</guid>
      </item>
      <item>
         <title>hvordan påvirker CO2pH i hav</title>
         <author>oyki1405</author>
         <link>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/132617885</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2016-10-24 07:35:27 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/132617885</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Hvorfor kan havet stige og hvilke konsekvenser gir dette</title>
         <author>oyki1405</author>
         <link>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/132617996</link>
         <description><![CDATA[<div>Hypotese på vann 1: Vi mener at vannet-nivået kommer til å være identisk om ikke litt høyere fordi isen flyter litt over vannet.<br><br>Hypotese på vann 2: på vannglass to tror vi at vannnivået vil stige fordi der ligger isbiten over vannet, men på glass en så ligger isbiten i vannet.<br><br>Glass en simulerer det som skjer på nord polen og glass to er en simulasjon av sør polen</div><div><br>Havet vil sitge fordi:<br>Polene smlter</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2016-10-24 07:36:08 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/132617996</guid>
      </item>
      <item>
         <title>hvilke andre konsekvenser kan klimaøkning gi</title>
         <author>oyki1405</author>
         <link>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/132618135</link>
         <description><![CDATA[<div>Andre konsekvenser på klima-økning<br>* Smelting av polene<br>* Blir varmere<br>* Koralrevne dør ut<br>* Surere hav (forsuring)<br>* Permafrosten smelter og gir ut metan</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2016-10-24 07:37:07 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/132618135</guid>
      </item>
      <item>
         <title>hva er bærekraftig utvikling?</title>
         <author>oyki1405</author>
         <link>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/132618517</link>
         <description><![CDATA[<div>Bærekraftig utvikling er utvikling som tilfredsstiller dagens behov og vil ikke ødelegge for fremtidens generasjoner for og tilfredsstille deres behov også.</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2016-10-24 07:40:06 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/132618517</guid>
      </item>
      <item>
         <title>min klimanyhet</title>
         <author>oyki1405</author>
         <link>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/132618547</link>
         <description><![CDATA[<div>Jeg skal snakke om en nyhetssak jeg har henta fra Yr.no. tittelen til Nyhetsaken heter <strong>– Vi forskere har spurt oss selv: «Hæ!? Hvorfor i alle dager skjer dette?» </strong>og er skrevet av Markus Thonhaugen.<strong> </strong>Nyhetsaken handler om en jevn vestlig strøm som heter kvasi-bienniale oscillasjon også kalt qbo. kvasi-bienniale oscillasjon betyr nesten to årig, dette er fordi strømmen kommer ca hvært andre år. Strømmen blir dannet i stratosfæren som er ca 35km over ekvator, så synker den til 20km høyde og blir svakere og svakere. Denne strømen har blitt dannet vær 28. - 29. måned, men denne strømmen har ikke blit lagd enda i år. Denne strømmen er litt som bestefars gamle klokke som henger på veggen, den sier tikk, takk, tikk, takk, men nå har klokken hans tydeligvis fott hikke sier forskere i NASA. Da mener de at vind strømmene ikke har blitt lagd i samme hastighet som de andre. Ifølge NASA har QBO stor innflytelse på forhold i stratosfæren. For eksempel svinger mengden ozon ved ekvator med 10 prosent i takt med vindretningene, og har også innvirkning på det polare ozonlaget. Det har kommet mange teorier om hva som har skjedd med dette fenomenet, men det er ingen som kan gjøre teoriene som kan virkelig bevises er sanne.</div>]]></description>
         <enclosure url="https://padletuploads.blob.core.windows.net/aws/86523872/c8c40d22e68eeb5fdede15ebfe070c92/zj_BzFF2gzgW7OPAkpmZug0zA2wZoXYXfxGkeRRc0GPw.jpg" />
         <pubDate>2016-10-24 07:40:18 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/132618547</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author>oyki1405</author>
         <link>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/132851082</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="https://padletuploads.blob.core.windows.net/aws/86523872/4f225f89ccaa69b4f6a0ddb16f34b99b/file.png" />
         <pubDate>2016-10-24 20:31:10 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/132851082</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Mitt økologiske håndavtrykk</title>
         <author>oyki1405</author>
         <link>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/133289287</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="https://padletuploads.blob.core.windows.net/aws/86523872/0aa7fce0f8b93e8db601f49f22e886c6/IMG_20161026_142555.jpg" />
         <pubDate>2016-10-26 12:33:37 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/133289287</guid>
      </item>
      <item>
         <title>pH introduktsjonsforsåk</title>
         <author>oyki1405</author>
         <link>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/133540498</link>
         <description><![CDATA[<div>Vår hypotese er at <br>* Colaen har en pH av 5<br>* melk 9<br>*Grønnsåpe 12. <br>Hypotesen vår var ikke riktig, etter forsåket fant vi ut at pH verdien til cola var 2,95 og ikke 5, melk var 7 ikke 9 og grønnsåpe var 10,46 <br><br>Hypotesen vår stemte da ikke</div>]]></description>
         <enclosure url="https://padletuploads.blob.core.windows.net/aws/86523872/f1fe66f5ff2db900a997a616d69fe800/a__a.jpg" />
         <pubDate>2016-10-27 07:37:27 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/133540498</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Hvordan påvirker co2 pHen i hav?</title>
         <author>oyki1405</author>
         <link>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/134151548</link>
         <description><![CDATA[<div>1. VI hadde to forsøk: pH i vanført tok vi frem måleren og koblet den til iPaden, så tok vi pH måleren i vannet og jeg blåste in co2 i vannet. Da går pH i vannet ned fordi det blir tilsatt co2. Det er noen feilkilder i forsøket fordi vi målte noen andre ting først og det kan være at i ikke fikk renset måleren helt før vi målte pH verdien i vannet.<br><br>Det andre forsøket er et forsøk der vi legger egg i eddik. Når vi legger egget i eddik vil skallet til egget oppløses fordi eddiken er så surt.<br><br>2. X-aksen viser tid og y-aksen viser pH<br><br>3. Vi simulerte at pH verdien i havet går ned, som da vil ødelegge skalet for kalk organismer. Altså en simulering av at vi fortsetter å forurense som vi gjør nå.<br><br>4. Skalet til kalkorganismer blir borte fordi den lave pH verdien gjør at det blir surt i havet og da vil skallet til kalkorganismer bli mykt.<br><br>5. Sammenhengen mellom disse forsøkene er at egget er et kalkorganisme og vannet er havet som blir tilført co2.&nbsp;</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2016-10-31 08:18:38 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/134151548</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Glass 2</title>
         <author>oyki1405</author>
         <link>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/134159326</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="https://padletuploads.blob.core.windows.net/aws/86523872/6cbe39bb9a516796ec8339476a187bcf/IMG_0154.jpg" />
         <pubDate>2016-10-31 09:27:16 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/134159326</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Forsøk med regnsglass</title>
         <author>oyki1405</author>
         <link>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/134159734</link>
         <description><![CDATA[<div>Hypotese: Vi tror at vannet i glassrøret kommer til å stige fordi molekylene utvider seg fra hverandre når væsken armer seg opp.<br><br>- resultat: Vannet har minst volum ved 3C fordi vannmolekylene ligger tetes ved denne tempraturen. Derfor avtar søylen først så vil den stige etterpå fordi da vil det gå oppover fra 3-4C</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2016-10-31 09:30:05 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/134159734</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Glass 1</title>
         <author>oyki1405</author>
         <link>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/134160224</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="https://padletuploads.blob.core.windows.net/aws/86523872/92835537d90342d2fe87ceabc258ff47/IMG_0153.jpg" />
         <pubDate>2016-10-31 09:34:40 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/134160224</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Viten</title>
         <author>oyki1405</author>
         <link>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/134160872</link>
         <description><![CDATA[<div>Når tempraturen øker beveger molekylene i vannet seg.<br><br>Vann som er rundt 100 grader har størst volum<br><br>van som er nærmest 4 grader celsius har minst volum<br><br>Vann har minst volum ved 4 grader celsius fordi da er molekylene næmes</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2016-10-31 09:40:24 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/134160872</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Oppgave 7.</title>
         <author>oyki1405</author>
         <link>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/134162385</link>
         <description><![CDATA[<div>Vi tror at nyheten på viten og nyheten å tv2 har samme utganspunkt, men viten har et forskjellig svar fra tv2 sin. Tv2 skriver at det vil stige 2 meter i år, men viten mener at det kommer bare til å stige 1 meter. Vi tror at viten raporten er skrevet før den raporten som er på tv2. Tv2 har da nyere informasjon, så da kan de si at det vil stige dobbelt så mye en viten trodde</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2016-10-31 09:53:24 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/134162385</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Hva jeg kan gjøre for å dempe global oppvarming. </title>
         <author>oyki1405</author>
         <link>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/134173222</link>
         <description><![CDATA[<div>Reise med fly isteden for tog slik at reisen vil bli gjort fortest muli<br><br>kjøpe vann i vannflaske</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2016-10-31 11:10:37 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/134173222</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Forklar til en venn drivhusefekten. Tegn en figur med forklarende tekst Forklar gvorfor du har valgt denne figuren med bruk av fagord</title>
         <author>oyki1405</author>
         <link>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/134746848</link>
         <description><![CDATA[<div>* Vi trenger drivhuseffekten for å holde igjen litt av varmen av sola, hvis vi ikke hadde hat den hadde det lit umulig å leve her<br><br>* Vi har disse drivhusgassene= Metan, Karbondioksid og vanndamp<br><br>* Vi trenger en atmosfære for å beskytte oss mot stråling fra verdensrommet og holde på varmen.<br><br>Forklaring på drivhuseffekten<br><strong>Naturlig drivhuseffekt</strong></div><div>Drivhuseffekten er et fenomen som fungerer nesten som et drivhus. Ved hjelp av klimagassene i atmosfæren blir kloden varmet opp. Det skjer ved at noe av solstrålene og varmestrålene blir holdt igjen. De klimagassene som er med i drivhus effekten er vanndamp, karbondioksid og Metan. Dette skjer ved at solstråler og varme stråler sendes ned og gjennom laget men klimagasser. Når strålene kommer fra sola så er det mange av de som ikke kommer til jorda i det hele tatt. Når strålene treffer jordas overflate kan varmen enten bli absorbert eller reflektert. Når det blir varmere vil Isen reflektere sollyset som gjør at det ikke vil bli så varmt, det er fordi vite ting reflekterer sollys. Svarte ting eller mørke ting absorberer varme f.eks. hav eller klær. </div><div><br></div><div><strong>Økt drivhuseffekt</strong></div><div>Når drihuseffekten øker vil isen smelte og premafrosten smelte og utslippe metan, dette vil føre til mer klimagasser i atmosfæren. Når drivhuseffekten øker vil varmen på kloden vår øke også, det er fordi det vil komme varme inn, men det vil ikke komme ut. ca 30%av solvarmen blir tatt opp av atmosæren. Den infrarøde strålingen fra jorda vil bli tatt opp av verdensrommet. Det å brenne bål er ikke farlig, men når vi har utslippene som kull, olje og gass lager vil det bli for mye av det gode. Bålet vil bare mate skogen rund og lage fotosyntse, men CO2 fra oljen og gassen vil da bli formmye og øke drivhusefekten. </div>]]></description>
         <enclosure url="https://padletuploads.blob.core.windows.net/aws/86523872/7b8c7c621eea38e8270babc81e317e60/IMG_20161104_091541.jpg" />
         <pubDate>2016-11-02 13:00:12 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/oyki1405/ill5r5dagdv9/wish/134746848</guid>
      </item>
   </channel>
</rss>
